Småkraftforeninga lurer ingen andre enn seg selv - Energi og Klima

Småkraftforeninga lurer ingen andre enn seg selv

Nelfos Tore Strandskog reagerer kraftig på Småkraftforeningas uttalelser om opprinnelsesgarantier, og mener leder Knut Olav Tveit kommer med usannheter.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 2 kommentarer

I nettmagasinet Energi og Klima den 5. oktober argumenterer daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, for hvorfor opprinnelsesgarantier har så stor verdi for kraftprodusentene. Nelfo har tidligere kritisert ordningen fordi man fremstiller det som at norske strømforbrukere på papiret kjøper 88 prosent kjernekraft og fossil varmekraft, samt genererer et klimagassutslipp som overgår all bruk av bensin og diesel i Norge.

Argumentasjonen om at norske strømbrukere kjøper fossil kraft faller på sin egen urimelighet, og den behøver således ingen kommentar. Noe annet blir det når Tveit hevder at systemet gir «inntekter som kommer små og store norske kraftprodusenter til gode og bidrar til å utvikle og sikre grønne verdier og arbeidsplasser». Det er usant, og innlegget fortjener således et tilsvar.

Gir ikke mer fornybar kraft

Nelfos innvending mot opprinnelsesgarantier har alltid dreid seg om å ivareta forbrukerens interesser. Det er umulig for forbrukerne å sette seg inn i hvordan ordningen med opprinnelsesgarantier fungerer, og faren er stor for at kraftprodusentene urettmessig skor seg på deres ønske om å bidra til reduserte miljø- og klimabelastninger. Mye av utfordringen ligger i at EU og norske myndigheter har sauset sammen så mange energi- og klimapolitiske virkemidler at de ofte virker mot hverandre og i strid med norsk verdiskaping. Dette gjelder spesielt for opprinnelsesgarantier.

Eksport av opprinnelsesgarantier gir ikke økt verdiskaping. Tvert imot bidrar ordningen til at store industri-aktører som for eksempel Google og Apple etablerer ny virksomhet på kontinentet fremfor i Norge

For det første: Kjøp av opprinnelsesgarantier gir ikke mer fornybar kraft i markedet. Enhver økning i fornybar kraftproduksjon i Norge kommer utelukkende som et resultat av den felles norsk-svenske støtteordningen med elsertifikater. Støtteordningen, som finansieres over strømregningen til norske og svenske forbrukere, sikrer utbygging av nye 28,4 TWh fornybar kraft i Norge og Sverige frem mot 2021. Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier kan redusere verdien av elsertifikater, men noe mer fornybar energi blir det altså ikke. Forbrukerne blir lurt.

Gir ingen reduksjon av utslipp

For det andre: Kjøp av opprinnelsesgarantier gir ingen reduksjon i klimagassutslippene. Norske og europeiske kraftprodusenter deltar i den felles utslippshandelen der utstedelsen av utslippstillatelser i form av CO2-kvoter reduseres årlig. Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier har ingen påvirkning på antallet CO2-kvoter som er tilgjengelig i markedet. Forbrukerne blir lurt.

For det tredje: Eksport av opprinnelsesgarantier gir ikke økt verdiskaping. Tvert imot bidrar ordningen til at store industriaktører som for eksempel Google og Apple etablerer ny virksomhet på kontinentet fremfor i Norge. Begge selskaper har en bærekraftstrategi som krever bruk av fornybar elektrisitet, men norske kraftselskaper gjør det enkelt å vaske dansk og finsk kullkraft med norske opprinnelsesgarantier.

I stedet for å selge opprinnelsesgarantier, burde Tveit og resten av kraftbransjen arbeidet for å tiltrekke ny industri og verdiskapende virksomhet til Norge. Det ville i seg selv kunne bidra til å løfte kraftprisen i et langsiktig perspektiv. En prisøkning på 1 øre/kWh ville økt inntektene til kraftprodusentene med 1,4 milliarder kroner. Det er tre ganger så mye som de tjener på opprinnelsesgarantier. Når Tveit hevder at opprinnelsesgarantier bidrar til å «utvikle og sikre grønne verdier og arbeidsplasser» lurer han ingen andre enn seg selv.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Knut Olav Tveit

    Knut Olav Tveit

    Tore Strandskog i NELFO prøver å gå på vannet når han hevder at inntekter til kraftbransjen på over 500 millioner kroner årlig ikke bidrar til å utvikle og sikre grønne verdier og arbeidsplasser. Det ender i et plask.

    Diskusjonene rundt Opprinnelsesgarantiene kan av og til anta nesten anta komiske former. For eksempel når Strandskog hevder «det er usant» når undertegnede i en kronikk skriver at Opprinnelsesgarantiene skaffer «inntekter som kommer små og store norske kraftprodusenter til gode og bidrar til å utvikle og sikre grønne verdier og arbeidsplasser». Strandskog forhold til sannhet må han jo svare for selv, men jeg skulle like å se den norske bransjen som ikke ville få denne type positive effekter av en inntektsøkning på minst 500 millioner kroner årlig. For oss, som i motsetning til NELFO, sysler utelukkende med fornybar kraftproduksjon og bidrag til grønne skiftet kan jeg forsikre om inntektene fra Opprinnelsesgarantiene kommer usedvanlig godt med i en tid med svært lave kraftpriser.

    Strandskog oppnevner seg selv til forbrukernes hvite ridder når han skriver at «Nelfos innvending mot opprinnelsesgarantier har alltid dreid seg om å ivareta forbrukerens interesser.» Så dette har altså ingenting med NELFO-medlemmenes kommersielle interesser å gjøre? Dersom det utelukkende er forbrukerperspektivet som er NELFOs anliggende – da ser vi vel snart Strandskog ta til orde for reduserte priser til forbruker fra medlemmene sine? Jeg tror ikke det. NELFO er selvsagt en interesseorganisasjon som tjener medlemmene – i tykt og tynt – akkurat som Småkraftforeninga. Vi mener eksempelvis at forbrukerne gjennom Opprinnelsesgarantiene kan ta opplyste, grønne valg, men legger ikke skjul på at vårt hovedanliggende er at vi ønsker å beholde disse gode og voksende inntektene. Dette har i bunn og grunn med redelighet i argumentasjonen å gjøre.

    For å gjenta mitt utgangspunkt i denne debatten: Opprinnelsesgarantiene er norsk verdiskaping hvor inntektene går dit hvor de skapes: kraftbransjen. Dersom Strandskog og NELFO mener de kan skape større verdier enn oss ut av den fornybare norske vannkraften er ingenting bedre enn det. Medlemmene hans kan ganske enkelt kjøpe Opprinnelsesgarantiene i bulk – alt medlemmene hans da kan tjene ut over kjøpesummen blir ren gevinst for dem. Og da havner verdiskapningen i de delene av verdikjeden hvor den hører hjemme.

    Under behandlingen av Energimeldingen tidligere år fant vi til vår overraskelse ut at NELFO, Norsk Industri med flere, delvis i stillhet, hadde vært ute på et aldri så lite næringspolitisk røvertokt og slik satt 500 millioner kroner av kraftbransjens sårt tiltrengte inntekter i spill. Spøkefullt sagt så oppdaget vi plutselig at Strandskog hans folk hadde hele hånden langt nede i kakeboksen. Heldigvis smekket stortingsflertallet lokket igjen over fingrene deres, men vi innser at dette er en debatt som kommer til å løpe i årene fremover. Den er vi klare til å ta.

  2. Avatar

    per erik holm

    8 kr og 84 øre per tonn CO2. Det er billig. Basert på overstående artikkel har jeg gjort en kjapp beregning. Ifølge NVEs varedeklarasjon for strøm i Norge er utslippet 509 g/kWh. Vi selger 111 TWh for 500 mnok (Tveit). Det gir 0,0045kr/kWh. Enkel divisjon kr/kWh dele på kg/kWh og multiplisere med 1000 for å få tonn gir åtte kroner og åttifire øre per tonn CO2.

    Hvorfor er det ikke en tydelig varedeklarasjon på fakturaen jeg mottar fra min strømleverandør?
    Per Erik Holm

Kommentarfeltet er stengt.