Rehabilitering eller nybygg – hva er best for klimaet?

Ved å rehabilitere eldre boligbygg kan man kombinere kulturminnebevaring med klimagevinst. Det fordrer at materialbruk og energibruk ses i sammenheng.

Villa Dammen i Moss: Klimavennlig rehabilitering i praksis. (Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen)

Eldre boligbygg ansees ofte som miljøverstinger på grunn av at de er utette og dårlig isolert. Dette kan brukes til å argumentere for at det å rive gamle bygg og erstatte dem med nye, mer energieffektive bygg er et godt klimatiltak. Men i vår iver etter å bygge miljøvennlig er det viktig å huske på at den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges.

Byggematerialene har også stor betydning for det totale klimafotavtrykket et bygg forårsaker. Etter hvert som vi bygger stadig mer energieffektive hus, blir det stadig viktigere også å se på materialbruken, både fordi materialer relativt sett står for en større del av klimagassutslippene, og fordi det å bygge energieffektive hus ofte krever mer byggematerialer.

Villa Dammen og klimaet: Rapport og blogg

Eldre boligbygg har den fordelen at de allerede er bygget, og dessuten ofte er bygget med robuste materialer som er ment å vare lenge. Derfor er det svært interessant å undersøke hvilken miljøgevinst vi kan oppnå ved å oppgradere eldre bygg, når materialbruk og energibruk i drift sees i sammenheng.

Denne problemstillingen er tema for en vurdering Asplan Viak har gjort på oppdrag fra Riksantikvaren. Analyseobjektet er eneboligen Villa Dammen i Moss, bygget i 1936 og oppgradert i 2014/15.

Huseier hadde som mål å kombinere en mest mulig skånsom oppgradering med en størst mulig forbedring av byggets energieffektivitet. I stedet for å skifte ut de gamle vinduene og etterisolere yttervegger, valgte man enkle grep for å redusere luftlekkasje og varmetap med bruk av naturlige materialer som videreførte byggets originale materialbruk og uttrykk. Oppgraderingen bestod av tetting og etterisolering av etasjeskillet mot loft og kjeller og av vannrør. I tillegg ble det installert varmegjenvinner for gråvann, og en vedfyrt masseovn som varmer luft og forvarmer tappevann.

Klimagassutslipp forårsaket av oppgradering og fremtidig drift av Villa Dammen er sammenliknet med fortsatt drift av boligen i opprinnelig tilstand, og med et scenario der Villa Dammen rives og erstattes med et nytt bygg i henhold til dagens standard (TEK10). Utslipp fra produksjon og transport av byggematerialene brukt i oppgradering/utbygging og til forventet fremtidig vedlikehold, energibruk i drift og avhending etter endt levetid er regnet med.

Resultatene viser at oppgraderingstiltakene har gitt stor reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk uten å gi høye utslipp fra materialbruk. Tilbakebetalingstiden for oppgraderingen, det vil si tiden det tar før gevinsten av redusert energibruk i drift veier opp for klimapåvirkningen forårsaket av oppgraderingen, er bare et halvt år. Et nytt bygg oppført etter dagens standard vil være mer energieffektivt enn Villa Dammen, men den store mengden byggematerialer som kreves for å oppføre et moderne boligbygg gjør at det tar litt over 50 år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for utbyggingen.

Ettersom det ble brukt både relativt lite materialer i oppgraderingen, og dessuten materialer med spesielt lavt klimafotavtrykk, står energibruken i bygget for nesten 90 prosent av Villa Dammens klimagassutslipp over analyseperioden på 60 år. For referansebygget står energibruk for 60 prosent av utslippene. Hvordan man regner årlig energibruk, hvilken energikilde som legges til grunn og klimagassutslipp knyttet til dette har dermed stor betydning for resultatene.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Beboeratferd er avgjørende for energibruk i boliger. Beboerne i Villa Dammen benytter seg av temperatursoning og redusert temperatur utenom brukstiden, og målt energiforbruk i Villa Dammen i de to årene etter oppgradering er langt lavere enn det som er estimert med standard energiberegninger. En mer nøysom energibruksatferd kan vurderes som mer sannsynlig for beboere i eldre bygg enn et moderne forbruksmønster, slik det er lagt opp til i standard energiberegninger.

Klimagassberegningene, både for Villa Dammen etter oppgradering, uten oppgradering og nybygget, er derfor gjort på bakgrunn av energiberegninger som gjenspeiler en slik nøysom beboeratferd. Årlig energibruk for Villa Dammen beregnet på denne måten ligger lavere enn med standard energiberegningsforutsetninger, men likevel høyere enn målt forbruk etter oppgradering.

Villa Dammen forsynes hovedsakelig med energi fra den vedfyrte masseovnen. Derfor har det stor betydning for resultatene hvordan man ser på klimaeffekten fra vedfyring. FNs klimapanel understreker at vinduet for å redusere klimagassutslipp for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene, er svært kort.

Selv om biobrensel er fornybart og derfor klimanøytralt i det lange løp, forårsaker det likefullt utslipp av CO2 som vil ha en effekt på klimaet i en kritisk periode der vi bør redusere vår klimapåvirkning så mye som mulig. Rapporten inkluderer derfor også klimagassberegninger der utslipp av CO2 fra forbrenning av biomasse antas å gi klimaeffekt på lik linje med andre brensler, og klimaeffekten av alle utslipp og opptak av CO2 i henhold til tidspunktet de oppstår. Dermed er også klimaeffekten av den midlertidige lagringingen av CO2 i tre som brukes til byggematerialer regnet med. Når netto effekt av dette regnes inn, reduseres tiden det tar før det er mer klimavennlig å rive og bygge nytt fra rundt 50 år til rundt 20.

Klimatiltak med kort tilbakebetalingstid

At det haster å redusere globale klimagassutslipp, er også et argument for å prioritere klimatiltak med kort tilbakebetalingstid, som for eksempel oppgradering av eldre boliger. Utslippsgevinsten av energieffektiviseringstiltakene gjennomført i oppgraderingen av Villa Dammen veier langt på vei opp for utslippene forbundet med materialbruk til oppgraderingen. I beregningene er 60 års levetid for byggene etter oppgradering/utbygging lagt til grunn. Det at Villa Dammen allerede har vært i bruk i over 80 år, er et eksempel på at eldre bygg kan være svært robuste, og er et argument for å bevare disse best mulig for å minimere klimagassutslipp fra produksjon av nye byggematerialer.

For den enkelte forbruker er som oftest motivasjonen for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak å forbedre innekomforten. Tiltak som er enkle å gjennomføre og som ikke medfører store investeringer er lettere tilgjengelig for den enkelte boligeier enn mer omfattende oppgradering.

Villa Dammen representerer ikke et ekstremtilfelle der man har gitt avkall på komfortbehov for å minimere energibruk. Målt energibruk etter oppgraderingen tilsier at man har valgt gode og tilpassede løsninger i oppgraderingsprosessen som gjør det mulig å opprettholde god innekomfort. Oppgraderingen er et eksempel på at skånsomme tiltak for å redusere energibehov med bruk av miljøvennlige materialer er kombinert med en energistrategi som er godt tilpasset bygningens egenskaper og stimulerer til nøysom energibruk.

Dette viser at energieffektivisering av eldre bygg ikke trenger å gå på bekostning av bevaringsverdi for å gi klimagevinst.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima