Paris-avtalen uten USA

USA har den overveldende delen av ansvaret for menneskeskapte klimaendringer. Men dette er et faktum som president Donald Trump tydelig har ignorert.

President Trump har kunngjort at USA trekker seg fra Paris-avtalen, en avgjørelse som var forventet. Denne beslutningen er selvsagt svært uheldig også fordi den helt ignorerer den vitenskapelige kunnskapen og forståelsen av klimaendringene og det moralske ansvaret for USA til å handle.

Akkumulert har USA vært den største bidragsyter til utslipp av menneskeskapte klimagasser. Vitenskapelig er klimaendringene forårsaket av høye konsentrasjonsnivåer av karbondioksid, og ikke utslippsstrømmer i dag alene. Siden begynnelsen av industrialiseringen og i perioden 1850 til 2011 har USA vært ansvarlig for 27% av de totale CO₂-utslippene, EU (28 land) 25% og Kina bare 11%.

Uvitenhet og ufølsomhet

USA har derfor den overveldende delen av ansvaret for menneskeskapte klimaendringer, et faktum som president Trump tydelig har ignorert. Dessverre ignorerer mange i dette utviklede landet og i amerikanske media også dette faktum, mens de fremhever Kina som den største kilden til fossil CO₂ i dag.

President Trump uttalte i sin kunngjøring “At what point does America get demeaned? At what point do they start laughing at us as a country?” I lys av dette er det Trumps beslutning som virkelig forårsaker latter, fordi den viser et helt uventet nivå av uvitenhet og ufølsomhet av lederen av den mektigste nasjonen på jorden og den som er mest ansvarlig for menneskeskapte klimaendringer.

Tusenvis av verdens beste forskere har gjennom de siste tredve årene bidratt til den vitenskapelige dokumentasjonen av klimaendringer som FN’s klimapanel (IPCC) presenterer i sin serie av evalueringsrapporter. Dette prestisjefylte arbeidet inkluderer hundrevis av toppnivå forskere – også fra USA, hvorav flere Nobelprisvinnere. Samtlige rapporter fra IPCC har fått sin tilslutning fra alle verdens land og regjeringer, inkludert USAs. Dette inkluderer den fjerde hovedrapporten fra panelet som ble utgitt i 2007, da USA ble ledet av republikaneren George W. Bush.

Annerledes på lokalt nivå

Konsekvensen av president Trumps beslutning vil mest sannsynlig være at andre land øker deres vilje til å gjennomføre Paris-avtalen, slik det allerede er understreket av EU og Kina. India som verdens nest mest folkerike land vil ikke holde tilbake sin klimasatsing. Resultatet av USAs isolasjon fra denne overgangen til klimavennlig, ren energi og reduserte utslipp vil være til stor ulempe  for amerikansk industris konkurranseevne i denne sektoren.

Heldigvis ser flere amerikanske stater, byer og til og med næringsorganisasjoner likevel ut til å ville intensivere sine anstrengelser for å redusere utslippene, slik for eksempel guvernør Jerry Brown i California har opplyst i etterkant av president Trumps kunngjøring. Presidentens uvitenhet om virkelighetsoppfatningen i sitt eget land går også fram av hans uttalelse, “Jeg ble valgt til å representere innbyggerne i Pittsburgh, ikke Paris”.

Han er åpenbart uvitende om en fersk rapport som viser at Pittsburgh i dag sysselsetter 13 000 personer innen fornybar energi, langt mer enn de som jobber med fossil energi i samme område. Byen framstår i dag som et godt eksempel på den store satsingen på fornybar energi som skjer i USA.

Hjelper verden, ikke USA

Alt i alt tjener Trump-beslutningen om Paris-avtalen ikke sin hensikt om “America first”, men setter landet faktisk tilbake i en tid hvor resten av verden øker klimasatsingen på bred front. Hvis ikke det satses nå vil amerikansk industri sannsynligvis i løpet av ganske kort tid legge press på USAs administrasjon for å få landet til å slutte seg til Paris-avtalen, og muligens forsterke klimamålene ytterligere.

I motsatt fall kan det bli slik at Donald Trump hjalp resten av verden til å forene kreftene om en økt klimasatsing  – og samtidig svekket amerikansk industri i konkurransen om utvikling av de klimavennlige løsningene.