Oljeinvesteringer og etikk

Investeringer som bidrar til økende klimaendringer kan ikke forsvares. Dette må være hovedpremisset for Stortingets behandling av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og retningsgivende for vedtakene som fattes.

Hvlke grenser vil Stortinget sette for Oljefondets investeringer i fossil energi?
Hvlke grenser vil Stortinget sette for Oljefondets investeringer i fossil energi?Foto: Claudia Regina cba

FNs klimapanel bekrefter at verden har et begrenset karbonbudsjett til rådighet. Vi kan ikke slippe ut mer enn rundt 1000 gigatonn CO2 fra nå til 2050 hvis vi skal ha en 50 prosent sjanse til å unngå en global oppvarming på mer enn to grader og de meget alvorlige skadene dette vil føre til (1).

Det er mange som anser at en grense på to grader er altfor høy. Den kjente klimaforskeren James Hansen har betegnet dette som et katastrofemål (2), og mange, inkludert FNs klimasjef Christiana Figueres, mener at 1,5 grad burde være en øvre grense (3). Også en oppvarming på dette nivået gir store skader og innebærer en ikke ubetydelig risiko for å passere farlige vippepunkter i klimautviklingen. Alt nå fører klimaendringene til store skader i alle deler av verden. Aktivitet som bidrar til at den globale oppvarmingen ikke snus mot en nedgang, kan derfor ikke forsvares.

Etisk problematisk og økonomisk risikabelt

Den internasjonale fossilfri-aksjonen for å trekke ut investeringer («divest») fra fossile brennstoff ble startet av Sofieprisvinneren fra 2013, Bill McKibben, med slagordet «If it’s wrong to wreck the climate then it’s wrong to profit from that wreckage»(4).

Kampanjen har ført til at mange store investeringsfond verden over trekker ut investeringer fra fossil industri. Først ute var kirkesamfunn, universiteter og frivillige organisasjoner. Eksempelvis sier Kirkenes Verdensråd nei til investeringer i fossile energiselskaper, og oppfordrer medlemskirkene sine til å gjøre det samme. Generalsekretæren, Olav Fykse Tveit, begrunner dette slik: «Ser vi klimaspørsmålet fra et moralsk perspektiv, er kirken en svært viktig aktør. Vi har et forvalteransvar, og det må vi ta på alvor» (5).

Mange offentlige og private investorer følger opp, også ut fra lønnsomhetsvurderinger. Både Storebrand, Kommunal Landspensjonskasse og Nordea selger seg ut av kull. Over 800 selskaper internasjonalt gjør nå det samme.

Det London-baserte Carbon Tracker Initiative har vist at bare en liten del av reservene som er grunnlaget for børsnoterte karbonselskapers markedsverdi kan brukes om global oppvarming skal kunne begrenses til mindre enn to grader (6). Mye av selskapenes reserver vil da tape sin verdi og ende som «stranded assets».
Denne risikoen er særlig stor der produksjonskostnadene er store, som for eksempel utvinning fra store havdyp, i Arktis, fra oljesand og andre ukonvensjonelle kilder. Slike investeringer vil gå tapt om klimapolitikken lykkes. En fersk artikkel i det velrenommerte tidsskriftet Nature viser dessuten at all fossil energi i Arktis må bli liggende hvis global oppvarming skal begrenses til mindre enn to grader (7).

Investoren Jens Ulltveit-Moe er meget tydelig i sin advarsel mot investeringer i fossil industri. På NHOs årskonferanse i januar 2015 gav han uttrykk for at alle nye utbygginger i Barentshavet vil være ulønnsomme, og sa videre: «Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig» (8).

Oljefondet som et klimapolitisk virkemiddel

Som eier av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har også den norske stat et etisk forvalteransvar. Å sikre at fondet ikke bidrar til farlige klimaendringer er en oppgave for Oljefondets etikkråd, som fra 2015 er lagt til Norges Bank. Stortinget har ansvar for å fastsette retningslinjer slik at fondets investeringer er i samsvar med en forsvarlig klimapolitikk og ikke bidrar til farlige klimaendringer.

Det er politisk uenighet om Oljefondet skal brukes som er klimapolitisk eller «klima-etisk» virkemiddel. I et brev til Finansdepartementet fra Norges Bank 5. februar i år (9), advares det mot en slik bruk av Oljefondet som hevdes ikke å være i tråd med det finansielle målet for forvaltningen. Når vi vet at det ikke er klimamessig forsvarlig å vinne ut fossil energi på dagens nivå mer enn i få år framover, er det likevel åpenbart at investeringer i fossil energi både er etisk betenkelig og uegnet som en strategi for langsiktig inntjening. Også i brevet fra Norges Bank antydes dette: «For en langsiktig finansiell investor som fondet kan de globale klimautfordringene ha betydning for strategier innen eierskapsutøvelsen».

Direktøren i CICERO, Kristin Halvorsen, skriver at oljeindustrien har et klimaansvar og pekte nylig på parallellen med tobakk: «Det er vanskelig å se at det er en tydelig prinsipiell forskjell mellom skader som påføres nålevende generasjoner gjennom salg av tobakk, og skadene som påføres fremtidige generasjoner gjennom klimaendringer» (10). Oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, utelukker heller ikke et videre nedsalg i kullselskaper (11). Han presiserer imidlertid at det er nødvendig med klare instrukser fra Stortinget hvis kullselskaper skal utelukkes på en tilsvarende måte som tobakk.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Utelukkelse av etiske grunner

Det er sterke etiske argumenter for å bruke Oljefondet som et klimapolitisk virkemiddel. Som Dag Hessen nylig påpekte i Dagsavisen: «Det er faktisk et moralsk anliggende hvordan Norge velger å bruke sin betydelige, finansielle muskulatur» (12). Samarbeidsprogrammet «Skaperverk og bærekraft» mellom Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke har uttalt følgende (13):

  • Etiske hensyn må gå foran økonomisk avkastning, og strengere etiske retningslinjer må ligge til grunn for investeringen
  • Betydelig mer av Oljefondet må investeres i fattige land på en slik måte at det kommer de fattigste til gode
  • Betydelig mer av Oljefondet bør investeres i fornybar energi, og mindre i fossil energi

Et forslag i Stortinget i 2014 om at Oljefondet skulle trekke ut alle investeringer fra kullselskaper ble nedstemt. Stortinget vedtok i stedet å sette ned en ekspertgruppe (Skancke-utvalget) for å vurdere betydningen av utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper (14). Utvalget anbefalte «ikke en automatisk utelukkelse av alle kull- og petroleumsprodusenter fra fondet», heller ikke uttrekk fra rene kullselskaper (15).

Rapporten ble møtt av sterk kritikk fra miljøbevegelsen (16). Skancke-utvalget foreslo imidlertid å gjøre det mulig å utelukke enkeltselskaper der man finner at «selskapet bidrar til eller er ansvarlig for handlinger eller unnlatelser som er svært skadelige for klimaet» (15). Selv om utvalget ikke direkte anbefalte uttrekk av kullselskaper, vil formuleringen «skadelig for klimaet» måtte bety at investeringer både i kullselskaper og oljeselskaper kan trekkes ut.

Hvilke fossile brennstoff bør utelukkes

Tolkningen og anvendelsen av «skadelighetskriteriet» er en oppgave for Oljefondets etikkråd. Det er gode grunner til at Oljefondet må ut av kull. Med den kunnskap vi har om klimavirkningen av kull, er det bred enighet om at kull som brennes eller brukes til kraftproduksjon er en klimaversting. Direktøren for CICERO også er klar når det gjelder dette: «Selskaper som utvinner kull, eller produserer kullkraft, medvirker til alvorlig skade på klimaet» (10). Det er positivt at Oljefondet i 2014 solgte seg ut av noen kullselskaper (17, 18). Fondet har imidlertid fortsatt mange milliarder investert i kull-, olje- og gassproduksjon over hele verden.

Det er også klart «svært skadelig for klimaet» når Oljefondet er tungt investert i olje- og gasselskaper, særlig i selskaper som er engasjert i miljøskadelig utvinning av oljesand, skiferolje og skifergass. Det er i løpet av de siste par år godt vitenskapelig dokumentert at også gass er svært skadelig for klimaet (19, 20, 21). På grunn av lekkasjer av metan ved produksjon, distribusjon og bruk, er gass, både i elektrisitetsproduksjon og for annet bruk, i mange tilfeller klimamessig ikke stort bedre enn kull. Det er derfor sterke etiske grunner til at Oljefondet også utelukker selskaper som produserer gass.

Krav til etisk eierskap

Oljeindustrien planlegger å utvinne tre-fire ganger så mye kull, olje og gass som svarende til det resterende karbonbudsjettet for togradersgrensen (6,7). Det finnes nå gode alternative muligheter for å skaffe fornybar energi for å dekke verdens energibehov (22). Det er derfor ikke i samsvar med god etikk når oljeselskapene ikke starter å legge om sin produksjon, men tvert imot planlegger en produksjon av kull, olje og gass som samlet er mange ganger større enn det kloden kan tåle.

Det er spesielt problematisk å fortsette letevirksomhet etter nye kilder av fossile brennstoff som vil bidra til økning i klimagassutslipp i en tid da globale utslipp raskt må gå mot null. Selskapene har i sine planer lagt til grunn at klimapolitikken ikke vil lykkes. Det må klart være en «aktivitet som er svært skadelig for klimaet» når selskaper ikke planlegger å legge opp sin produksjon av kull, olje og gass på en måte som er forenlig med FNs klimamål.

I stedet for kriterier for utelukkelse, har Bevis Longstreth, kjent jurist, forfatter og tidligere leder for børstilsynet i USA, foreslått å sette spesifikke krav til selskaper der Oljefondet fortsatt kan være eier. Han lister opp tre fundamentale kriterier for at selskaper ikke skal utelukkes fra fondets portefølje (23). Selskapene må da:

  • Akseptere forskningen som viser at jord og mennesker vil bli alvorlig skadet om klimagassutslippene ikke stoppes
  • Innen rimelig tid, stoppe investeringer for å lete etter mer fossile brennstoff
  • Bruke selskapenes påvirkningskraft ved offentlig å gå ut og forlange: Eliminering av alle subsidier av fossil industri (som i dag utgjør rundt 600 milliarder dollar per år); innføring av karbonskatt som dekker («internaliserer») kostnaden av skadene på jorden som skyldes bruk av fossile brennstoff; en lovgivning for å redusere klimagassutslippene til et nivå som ikke vil skade planeten.

Selskaper som ikke aksepterer dette «bidrar til eller er ansvarlige for handlinger eller unnlatelser som er svært skadelige for klimaet», noe som er grunn til utelukkelse, ifølge Skancke-utvalgets forslag. Slike «inkluderingskriterier» vil være enkle å forholde seg til for Oljefondets etikkråd, og bør komme i tillegg til strengere utelukkelseskriterier. Om Longstreths kriterier blir anvendt av Oljefondets etikkråd, vil dette bli et kraftig insitament for endring av selskaper verden rundt.

Etisk forpliktet til å gå foran

Norge, et rikt land med stor handlefrihet nettopp på grunn av produksjon og salg av fossile ressurser, har et særlig ansvar for å bidra til en bedre klimautvikling. Jonas Gahr Støre understreket dette meget tydelig i sin landsmøtetale 14. juni 2014: «Min ambisjon er klar: Norge skal gå foran…Det unike med Pensjonsfondet et at det skal vare evig. Men det forplikter. For da må det bidra til at også kloden varer evig» (24).

Allerede nå praktiseres bærekraft- og klimamål for Oljefondet. I lys av dagens kunnskap om alvorligheten i klimaendringene, må kravene til etisk forvaltning bli strengere. Det kan ikke etisk forsvares å investere i virksomhet som bidrar til å forsinke avslutning av fossilalderen.

Det haster spesielt med å trekke ut investeringer fra alle kullselskaper, både rene og selskaper som også invester i olje og/eller gass, samt fra særlig skitten produksjon som utvinning av oljesand, skiferolje og skifergass. Fondet bør dessuten trekke ut investeringer fra selskaper som ikke oppfyller kriteriene Longstreth har foreslått.

Det er både etiske og økonomiske grunner for å øke Oljefondets investeringer i fornybar energi, spesielt i fattige land, og gode grunner for at noe av Oljefondets avkastning brukes for å mangedoble Norges årlige bidrag til Det grønne klimafondet. Atskillig større summer enn det dette fondet til denne tid er lovet, både fra Norge og andre land, er nødvendig for å oppnå målsetningen om 100 milliarder dollar årlig fra 2020 (25).

Forvaltningen av Oljefondet har en betydelig signaleffekt i forhold til store investorer internasjonalt, og en bruk som skissert her vil derfor kunne få store ringvirkninger. Det vil også være en økonomisk tryggere forvaltning enn fortsatte investeringer i en energiform som verden snart vil måtte greie seg uten.

Om ikke den globale oppvarmingen begrenses, raskt og betydelig, vil omfanget av helseskadene for dagens barn og fremtidige generasjoner bli atskillig mer alvorlige enn de samlede skadene tobakksrøyking har ført til. Når bruken av Oljefondet snart skal diskuteres, bør Stortinget sikre at fondet forvaltes på en måte som bidrar til at den globale oppvarming snus mot en nedgang. Fortsatte investeringer i fossile brennstoff kan med dagens klimakunnskap ikke etisk forsvares.

Referanser

1. http://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/
2. http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0081648
3. http://www.theguardian.com/environment/2011/jun/01/climate-change-target-christiana-figueres
4. http://350.org/about/what-we-do/
5. http://energiogklima.no/blogg/elise-kruse/kirkenes-verdensrad-ut-av-fossil-energi-kristne-miljoer-i-norge-tviler/
6. Carbon Tracker Initiative. Unburnable carbon 2013: Wasted capital and stranded assets.
7. http://www.nature.com/nature/journal/v517/n7533/full/nature14016.html
8. http://m.nrk.no/1.12137727
9. http://www.nbim.no/apenhet/brev-til-finansdepartementet/2015/horing–rapport-fra-ekspertgruppe-om-investeringer-i-kull–og-petroleumsselskaper/
10. Halvorsen K. Oljefondet har klimaansvar.
11. https://www.dn.no/nyheter/finans/2015/02/11/2158/Oljefondet/utelukker-ikke-salg-av-kull
12. Hessen D. Vårt moralske ansvar. Kronikk. Dagsavisen 7. januar 2015
13. Skaperverk og bærekraft. Statens pensjonsfond utland. I: Klimarettferdighet. Hvorfor skal kirkene bry seg om klima og miljø, s. 20
14. http://www.nrk.no/norge/enige-om-a-utrede-fossil-nei-1.11574516
15. https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/dep/fin/pressemeldinger/2014/Rapport-fra-ekspertgruppe-om-investeringer-i-kull–og-petroleumsselskaper/Pressemelding-fra-Ekspertgruppen-for-Statens-pensjonsfond-utlands-investeringer-i-kull–og-petroleumsselskaper/id2342792/
16. http://www.rorg.no/Artikler/3183.html
17. http://www.nbim.no/apenhet/brev-til-finansdepartementet/2015/financial-risk-as-a-consequence-of-climate-change/
18. http://www.nrk.no/norge/oljefondet-kvitter-seg-med-klimaverstinger-1.12190761
19. Kvåle G, Tveitdal S, Seip HM. Gass er ingen klimaløsning, Offshore, 2014.
20. Davis SJ, Shearer C. A crack in the natural-gas bridge, Nature 514, 436 – 437, 2014
21. McKain K et al. Methane emissions from natural gas infrastructure and use in the urban region of Boston, Massachusetts. Proc. National Academies Sci. (PNAS), 2015.
22. GEA, 2012: Global Energy Assessment – Toward a Sustainable Future. International Institute for Applied Systems Analysis, Vienna, Austria and Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA
23. http://energiogklima.no/kommentar/norways-government-pension-fund-global-vast-potential-for-global-influence/
24. http://www.arbeiderpartiet.no/Om-AP/Historien/Taler/Jonas-Gahr-Stoere-Taler/Tale-paa-Arbeiderpartiets-ekstraordinaere-landsmoete-2014
25. http://www.carbonbrief.org/blog/2014/11/briefing-country-pledges-to-the-green-climate-fund/

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima