Offshore vind: Hva er neste trekk?

Velferd bygget på grønn industri er min visjon for Norge. Det kan oppnås ved å satse på offshore vind som en næring vi kan levere varer og tjenester til.

Offshore vind vil nok aldri skape verdens største pensjonsfond, men tre gevinster er det likevel:

  • Samfunnsøkonomisk gevinst ved at vi får en voksende offshore industri i parallell med en potensielt synkende.
  • Moralsk gevinst ved at vi bidrar til økt fornybar energi og reduserer utslipp.
  • Strategisk gevinst ved at vi utnytter det momentumet som er bygget opp.

Jeg vil forklare kort om offshore vind, presentere de tre gevinstene, og legge fram mitt forslag til neste trekk.

Megatrender

Har offshore vind en framtid? La oss se på disse to megatrendene: 1) Fornybart erstatter fossilt, og 2) Verden urbaniseres.

Norge_i_EnergiskiftetArtikkelen er hentet fra rapporten «Slik kan Norge gjøre en forskjell», gitt ut av Norsk Klimastiftelse i juni 2015. Se flere artikler fra rapporten.

Solceller i kombinasjon med batterier vil antageligvis kunne dekke store deler av verdens energibehov, men i tett befolkede områder kan ikke solceller levere nok energi per areal. Kystnære megabyer er markedet for offshore vind, og disse byene blir det bare flere av.

De fleste land med penger og kystlinje bygger nå offshore vindparker. Ikke fordi det gir kortsiktig profitt, men fordi det anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt. For disse landene er det energien i seg selv, og selvforsyningsprinsippet, som er gevinsten. For Norge er det verdikjeden til offshore vind som er attraktiv. Vi har kunnskapen og verktøyene som skal til for å bli leverandør av varer og tjenester til offshore vindparker over hele verden.

Samfunnsøkonomisk gevinst

Norge er ubehagelig tungt investert i problemet istedenfor løsningen. Ved å investere penger og arbeidsplasser i offshore vind, får også vi noe å vinne på det grønne skiftet. Uten å spekulere i framtiden til andre offshorebransjer, er det sunt med nye tilskudd.

I dag er Statoil og Statkraft blant de store utbyggerne av bunnfast offshore vind i engelske farvann, og Statoil er verdensledende på flytende vindturbiner. Dette er bra, og forhåpentligvis god business. Ved å tilrettelegge for en offshore vindpark eller to i Norge, kan flere norske aktører bli involvert. Disse kan så ta steget ut i det globale markedet hvor for eksempel Storbritannia planlegger investeringer i størrelsesorden 500 milliarder kroner over de neste 15-20 år.

Moralsk gevinst

Norge har forpliktet seg til å være en pådriver i kampen om å redusere globale CO₂-utslipp, og det viktigste vi kan bidra med er kunnskap og teknologi. Ved å ta tilbake rollen som pionérer og teknologiutviklere innen ny fornybar energi, kan vi virkelig gjøre en forskjell. Fornybar energi kommer til å erstatte fossil energi fordi noen går foran og viser at det fungerer. Dette er en maktkamp mellom fossilt og fornybart, og det er flaut å være norsk om vi hovedsakelig står på fossil side i den kampen.

Strategisk gevinst

Hvis norske politikere har ventet på det rette øyeblikket, så er det nå. To forskningssentre for miljøvennlig energi, Nowitech og Norcowe, har de siste årene boostet norsk kunnskap om offshore vind. Statoil og Statkraft har investert titalls milliarder i offshore vindparker, og sitter med unike erfaringer. Ingeniører og andre talentfulle arbeidstakere med erfaring fra offshore-industrier sitter på gjerdet og venter på nye muligheter.

Hva er neste trekk?

Hjemmemarked. Norge har alt som skal til for å få en strålende karriere innen offshore vind. Nesten. Karakterene er gode, oppførselen er fin, og håndtrykket er fast. Problemet er mangelen på relevant arbeidserfaring. Dette er en velkjent situasjon for nyutdannede jobbsøkere, og det er akkurat det de fleste norske aktører er i det globale offshore vind-markedet.

Vi må vise at vi kan, og det gjør vi best ved å lage et hjemmemarked. Ikke fordi det skal fylle opp pensjonsfondet, men fordi det er et springbrett til fremtidig velferd.