Ny fornybar energi i Norden

Mange drømmer om en fornybar produksjon som kan utkonkurrere tradisjonelle kraftverk. Men uten betydelige subsidier er ikke fornybare investeringer lønnsomme på våre breddegrader.

2 kommentarer
Det er gratis å la en vindmølle produsere strøm når det blåser. Det er anleggsinvesteringen som koster, skriver artikkelforfatteren. FOTO:Eric Sonstroem cba

Det er helt korrekt at investeringskostnadene for ny fornybar produksjon er på vei ned. Det er stor etterspørsel etter denne typen kraftproduksjon over hele verden, teknologien er relativt etablert – og bransjen er på vei over i masseproduksjon. Noen få steder i verden er nye sol- og vindparker billigere enn kullkraft som allerede er i produksjon. På våre breddegrader er vi fremdeles et godt stykke unna.

LOS Energy

  • LOS Energy har ansvar for en kundeportefølje på over 20 TWh (årsforbruk til ca 1,3 millioner husholdninger).
  • Dette gjør LOS Energy til den største energileverandøren i det norske bedriftsmarkedet, og en av de ledende aktørene i Norden.
  • Kjernevirksomheten er å redusere energikostnadene ved å selge, forvalte og identifisere energiløsninger tilpasset kundens behov.
  • LOS Energy har i 2015 og 2016 toppet EPSI Rating Norge sin uavhengige kundetilfredshetsanalyse.
  • LOS AS eier og driver merkevaren LOS Energy. Selskapet er Miljøfyrtårnsertifisert, medlem av Klimapartnere og tilbyr 100 % fornybar energi garanti til alle oppdragsgivere.
  • LOS AS er et heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Kristiansand, Oslo, Södertelje, Gøteborg og Arendal.

Lav produksjonskostnad – høy investeringskostnad

Det er gratis å la en vindmølle produsere strøm når det blåser. Det er anleggsinvesteringen som koster. Kostnader til stål, betong, transport, renter og produksjonsmidler har falt de siste årene, samtidig som sol og vind øker sin konkurransekraft. De siste årene har også kraftprisene falt i Norden og Europa. Markedsprisene de neste 10 årene er historisk lave. Lønnsomheten i tradisjonell kraftproduksjon er dårligere.

Blir tradisjonell produksjon utkonkurrert?

Spørsmålet er altså om de stadig synkende investeringskostnadene for ny fornybar produksjon er blitt så lave at de nå ligger under markedsprisen? Det vil i så fall bety at den eksisterende produksjonen som bidrar i dagens kraftmiks, for eksempel vannkraft, blir utkonkurrert helt naturlig. Dagens nordiske kraftmiks består i hovedsak av vannkraft, kjernekraft, vindkraft og kraftvarmeverk. Svaret på spørsmålet er nei. De tradisjonelle produsentene blir ikke utkonkurrert. Det er et stort gap mellom forventet strømpris fremover, og den prisen som trengs for å kunne regne hjem en investering i ny fornybar. Strømprisen må nesten doble seg før noen vil investere i ny fornybar.

Andre inntekter må til

Dersom ikke strømprisen øker, må det finnes andre inntekter. Subsidier og andre tilskuddsordninger er en løsning. En annen er at forbrukere frivillig betaler mer for vind og solkraft enn den tradisjonelle kraften. I dag er subsidier i praksis det som skaper investeringer i ny fornybar på våre breddegrader. Subsidiene bæres av samfunnet. Det er ikke dermed sagt det er dumt å subsidiere. Subsidiene bidrar til omlegging i energimiksen, noe som er opp til den enkelte å mene noe om. I Norden er kjernekraften i ferd med å bli utkonkurrert at ny «fordyrbar» (subsidiert) energi. 

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Andreas T. Aasheim

    Andreas T. Aasheim

    Interessant innlegg, Andreas! Jeg tar meg den frihet å komme med noen betraktninger.

    Først og fremst håper jeg de aller fleste av oss drømmer om at fornybar energiproduksjon utkonkurrerer tradisjonell energiproduksjon: Det er nemlig den eneste måten vi kan hindre en komplett klimakrise. Men hvorfor det skulle måtte bety at vi skal utkonkurrere vår fornybare vannkraft, forstår jeg ikke helt. Her ligger det enorme muligheter for samspill!

    Når vi derimot tenker oss om, så har vi over de siste årene utkonkurrert den delen av elektrisitetsproduksjonen vi ikke ønsker oss her hjemme: Spør Mongstad og Kårstø om fremtiden for gasskraft her hjemme. Neste verk ut er Melkøya. Den eneste grunnen til at disse verkene stenges ned, er tilgangen på fornybar energi: Subsidiert frem, absolutt, men hvorfor det? Jo, fordi ideen om at «forurenser betaler» kun fungerer når forurenser faktisk betaler. Tar vi en titt på EU ETS, er det lite som tyder på at noen betaler særlig for å slippe ut klimagasser. Denne markedssvikten tvinger frem subsidiering av alternativer. Men, og dette er viktig:

    I tillegg til at vi subsidierer inn ren kraftproduksjon, får vi en voldsom utvikling, både teknologisk men også kostnadsmessig. I de 7 årene jeg har jobbet i Norwea, har prisen for landbasert vind, LCOE, falt fra godt over 70 øre/kWh til godt under 35 øre/kWh. I dag kan våre beste vindkraftprosjekter realiseres med en LCOE på 30 øre/kWh. Det betyr at vi ikke er i nærheten av å trenge en dobling av kraftprisen for å kunne bygge ut vindkraft her hjemme: Det understøttes også av prisen på elsertifikater.

    Den neste, viktige brikken i utrullingen av mer vindkraft i Norge, blir næringens evne til å inngå lange kontrakter på levering av strøm. Vi så den første avtalen mellom kraftkrevende industri og vindkraft når Norsk Hydro inngikk en avtale med Nordic Wind Power i fjor; og det blir ikke den siste. Med slike avtaler på plass, fjerner man mye av markedsrisikoen, og senker dermed LCOE ytterligere.

    Til sist, så vil jeg minne om følgende: Vi er ikke en isolert øy her oppe i nord, vi er i stadig større grad knyttet til våre naboland gjennom økt utvekslingskapasitet. Når enkelte aktører argumenterer MOT økt kapasitet mot Storbritannia fordi det vil ramme norsk eksport av gass, har vi det endelige svaret på hvorfor vi bør fortsette å bygge kabler og fornybar produksjon her hjemme: Fordi vi kutter fossil energiproduksjon også i landene rundt oss.

    Svar
  2. Andreas Myhre

    Norsk vannkraft blir ikke utkonkurrert av vindkraft i mine levedager. De variable driftskostnadene er veldig lave i vannkraften. Skal dette skje, så må det være en så massiv mengde med vindmøller at vindkraft dekker forbruk og utveksling alle timer i året. Da mottar i tillegg vindmølleieren ingenting i inntekt, fordi strømprisen er presset under løpende vannkraftkostander. Det er ikke bærekraftig.

    Kårstø ble lagt ned fordi gassprisene økte veldig etter Fukushima ulykken 2011. Japan trengte all gass. Råvarekostnadene i strømproduksjonen økte, mens alle andre råvarer (f.eks. kull) falt. Dermed falt elprisene. Det er ikke så gøy med økt innkjøpspris og redusert utsalgspris. Samme skjebne rammet Mongstad etterhvert.

    Det er finanskrisen som er årsaken til prisfallet på strøm i Norden og Europa. Dette har gitt lave kullpriser, co2-priser og redusert elforbruk. Cocktailen blir komplett med masse ny fornybar på vei inn.

    Sviktende industriaktivitet gjør at prisen på klimakvotene i EU ETS er så lave. Det er ikke skjedd tiltak i kraftproduksjonene som tilsier lavere utslipp på grunn av kvotepriser (skatt). All co2 utslippsreduksjon tilskrives lavere aktivitetsnivå. Ta boligbygging i Spania som et eksempel, som er sterkt redusert.

    EU ETS har i tillegg svikt i mekanismen rundt hvordan en økt skatt påvirker prisen på det som selges (strøm). Kostnaden veltes over i sin helhet på neste ledd og påvirker ikke et kullkraftverks lønnsomhet negativt. Tvert i mot faktisk, dersom eieren også eier litt vannkraft og andre produksjonsenheter.

    Subsidiering av ny fornybar er en separat målsetting i EU sitt 202020 program. Har ingenting med co2 prisene å gjøre.

    Landbasert vind til 30 øre i Norden? Gratulerer. Glem ikke påslag for pris- og driftsrisiko. Investeringskostnaden din er også veldig korrelert med konjunkturer. Prispress på sement, renter, lønn, maskiner osv. Når strømprisen øker, så bli det dyrere å bygge vindmøller. Tipper det er greit med litt støtte, og kanskje du må ha en dobling av strømprisen for å ta igjen kostandene?

    Langsiktige salgskontrakter reduserer prisrisiko og forbedrer kalkylen. Gledelig nok finnes det aktører vil betale mer for grønn kraft enn tradisjonell kraft, f.eks. Google som kjøper vindkraft fra Rogaland.

    Ellers er jeg helt enig i at vi ikke er en isolert øy. Selv uten kabler til utlandet ville de økonomiske lovene skapt en utjevning av pris mellom oss og «utenfor». Lave priser innlands i et isolert Norge ville redusert produksjonen og økt etterspørselen, enten til varmekabler på E6 eller til industri på fri eksos. Nå er utfordringen hvordan vi får brukt den fornybare strømmen mest effektivt i Europa. Varmekabler på E6 eller utfasing av kullkraft i Tyskland? Optimalisering skjer ved økt utveksling mellom de som produserer fornybart.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima