Norske myndigheter må støtte marint vern i praksis, ikke bare i festtaler - Energi og Klima

Norske myndigheter må støtte marint vern i praksis, ikke bare i festtaler

Norge var nylig med på å blokkere viktig marint vern i Antarktis. Da hjelper det lite at myndighetene sier at de støtter slikt vern.

De siste ukene har mange, verden over, kritisert norske myndigheter for at de, sammen med Kina og Russland, nylig sørget for at den antarktiske havkommisjonen CCAMLR ikke etablerte verdens største marine verneområde i Weddellhavet.

Greenpeace er også skuffet over Norges rolle i dette arbeidet, det legger vi ikke skjul på. Vi er uenige med Utenriksdepartementet (UD) i hvordan det er best å gå fram for å få vernet store nok områder i Sørishavet. Likevel har vi respekt for arbeidet som gjøres av UD og den norske delegasjonen til CCAMLR, og vi opplever at denne respekten er gjensidig. Vi ble derfor overrasket over Tore Killinglands uryddige og sjikanøse angrep på oss i Energi og Klima den 20. november. Killingland skriver blant annet at han ikke forstår hva vi forventer å oppnå med engasjementet vi har vist for vern av viktige havområder i Antarktis.

Vern av Weddellhavet viktig skritt

Greenpeace sitt mål er klart: Vern av havområder som trenger beskyttelse i en tid der verdens hav trues av forsuring, oppvarming, forurensning og overfiske. Ledende forskere har fastslått at minst 30 prosent av verdens hav bør vernes innen 2030, om de økologiske funksjonene og artsmangfoldet skal opprettholdes. Et viktig skritt på veien ville være å verne Weddellhavet.

Norge må støtte vern av hele Weddellhavet når forslaget kommer opp til ny behandling neste år, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjon: Nickpo/Wikimedia Commons).

Killingland belyser selv noen av de viktige egenskapene og funksjonene til Weddellhavet, som karbonlager og som leveområde for et stort biologisk mangfold. Det er bra og nyttig. Men så hopper han rett til kritikk av Greenpeace, og til et uforbeholdent forsvar av måten norske myndigheter har jobbet på i prosessene knyttet til opprettelse av verneområder i Antarktis. Greenpeace var, i motsetning til Killingland, til stede og aktive både under forarbeidene til CCAMLR-møtet i oktober og under selve forhandlingene. Vi har derfor førstehånds informasjon, mens Killinglands kilder er mer uklare, annet enn regjeringens standarduttalelser når det gjelder marint vern.

Norge alene om alternativt forslag

I oktober kunne Norge, sammen med EU og de andre 23 medlemslandene i CCAMLR, opprettet verdens største marine verneområde i Weddellhavet i Antarktis. Det lyktes dessverre ikke. Sammen med Russland og Kina ville Norge ikke støtte det nøye gjennomarbeidede verneforslaget som ble lagt fram av EU. I stedet lanserte Norge et annet forslag som på vilkårlig vis delte det foreslåtte verneområdet i to, hvor den østlige delen av Weddellhavet ikke skulle vernes.

Hadde det norske forslaget imøtekommet Russland og Kinas skepsis til å verne dette havet, slik at noe av havet kunne vernes nå, og resten senere – slik Killingland ser ut til å tro – så er det klart at det hadde vært positivt. Problemet er at dette ikke var tilfelle. Ingen andre land, heller ikke Russland eller Kina, så noe poeng i å dele det foreslåtte verneområdet i to, slik Norge legger opp til. Det er kun Norge som har uttrykt et slikt ønske, og Norge står dermed alene om å mene at det er et godt og nødvendig forslag.

EUs forslag, som alle medlemmer bortsett fra Kina, Russland og Norge altså var positive til, behandler Weddellhavet som et stort sammenhengende økosystem. Norges forslag, som deler havet langs en nærmest tilfeldig, rett linje, tilsidesetter en økosystembasert tilnærming til vern – noe norske myndigheter ellers snakker varmt om på hjemmebane. Dette bidrar også til å svekke troverdigheten til Norges forslag.

Norsk forslag ikke behandlet i vitenskapskomite

Det norske forslaget var i tillegg kontroversielt fordi det ikke på forhånd var presentert eller godkjent i CCAMLRs vitenskapskomite, noe som er vanlig praksis når et nytt verneforslag skal behandles i kommisjonen. Forslaget førte dermed til en avsporing i behandlingen av EUs forslag i kommisjonen, og til at kommisjonen fikk mindre tid til å diskutere løsninger for å få Russland og Kina med på EUs verneforslag. Derfor har vi kalt det norske forslaget for en «trenering».

UD påstår at Norges forslag var et nødvendig diplomatisk grep for å redde verneprosessen. Dette er vanskelig å forstå. CCAMLR vedtok nemlig for flere år siden, med Norges støtte, at det skal opprettes et stort, representativt nettverk av marine verneområder rundt Antarktis. Nå jobbes det med å gjøre dette konkret. Vern av Weddellhavet vil derfor bli diskutert videre i CCAMLR uavhengig av Norges forslag om å dele Weddellhavet i to. Norges unnlatelse av å ta sitt forslag gjennom vitenskapskomiteen ble oppfattet som alt annet enn godt diplomatisk håndverk, og sådde tvil om at forslaget ble fremmet med tanke på å oppnå vern.

I en debatt på Dagsnytt 18 den 8. november ble statssekretær i UD, Audun Halvorsen, utfordret på hva som er problemet med å verne hele Weddellhavet. Svaret var at vern kun er én komponent, men at det også handler om bærekraftig bruk. Her var altså Halvorsen klar på at UDs agenda for den østlige delen av Weddellhavet, den delen som Norge ikke ville verne under årets forhandlinger, er bruk av området.

Ligger langt etter verneforpliktelse

Der andre land anerkjenner at vern av havet er nødvendig, vil altså Norge gi bærekraftig bruk forrang. Vi har ingenting imot bærekraftig bruk av havet, så lenge de økosystemene som er prioriterte for vern faktisk vernes. Der sliter Norge dessverre med å innfri. Til tross for at Norge har forpliktet seg til å verne minst 10 prosent av våre egne havområder innen 2020 har vi foreløpig vernet mindre enn 1 prosent. Det er pinlig lite, og det blir ikke bedre av at det ikke foreligger en plan for ytterligere marint vern i et omfang som monner.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Greenpeace tror på utenriksministeren og hennes departement når de sier at de er positive til marint vern, i motsetning til det Killingland insinuerer i sitt innlegg. Det vi derimot ikke har grunnlag for å tro, etter å ha fulgt norsk politikk og praksis på dette området i årevis, er at norske myndigheter er villige til å verne store nok områder, eller vil bidra til at slike områder blir opprettet i det tempoet som er nødvendig for at vi skal nå målet om minst 10 prosent vern av verdens havområder innen 2020, for ikke å snakke om det anbefalte 30 prosent vern innen 2030.

Norge må støtte vern av hele Weddellhavet

Greenpeace, sammen med flere av de andre store miljøorganisasjonene, jobber for at Norge skal ta en mer offensiv rolle i arbeidet med å verne havet. Det må omfatte at Norge støtter vern av hele Weddellhavet når forslaget kommer opp til ny behandling neste år. Samtidig jobbes det i FN med å få på plass en sterk, internasjonal hav-avtale som kan åpne for vern av sårbare økosystemer i internasjonale havområder.

Som en meningsberretiget sivilsamfunnsaktør følger Greenpeace med og uttaler seg også i denne FN-prosessen – enten Tore Killingland liker det eller ei. Vi håper å se Norge i FN, som vi gjør i CCAMLR, som positive, konstruktive og effektive i sikring av viktige verneområder til havs – ikke bare i ord, men også i faktisk handling.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima