Med transparens på tanken – hvordan sikre bærekraftig biodrivstoff

Debatten går fortsatt varm om biodrivstoff. Flere av miljøorganisasjonene stiller seg skeptiske til om dagens regulering av biodrivstoff bidrar til reduserte transportutslipp.

1 kommentar
Gjør vi det riktig kan vi faktisk oppnå mye og ta vare på en reell klimagevinst knyttet til biodrivstoff, skriver artikkelforfatterne. FOTO:Carl R. Woese Institute for Genomic Biology cba

Fordelen med biodrivstoff er mange – det kan tilby umiddelbare reduksjoner i utslipp gjennom å fortrenge bruk av fossile drivstoff. På lengre sikt kan utviklingen av bærekraftig og effektivt biodrivstoff også være med på å kutte utslipp fra fly- og båttransport, der man vanskeligere kan gå over til elektrifiserte løsninger.

På den annen side argumenterer motstandere for at biodrivstoff vil være med på å drive avskoging i utsatte områder, samtidig som det forlenger og «grønnvasker» bruk av konvensjonelle forbrenningsmotorer.

Mangel på transparens

Om biodrivstoff er fremtidens teknologiske løsning får tiden vise. Imidlertid må vi forholde oss til hvor saken står: regjeringen har gått inn for et 20% mål for biodrivstoffinnhold innen 2020 – opp fra dagens omsetningskrav på 7%. Vi må derfor få gjort dette på en mest mulig bærekraftig måte som tar vare på den potensielle klimagevinsten knyttet til biodrivstoff.

For å sikre kredibiliteten bør bransjen fremlegge sertifikater og tilstrekkelig dokumentasjon, som i tråd med en åpen og transparent tilnærming er verifiserbar og etterprøvbar

Ett problem knyttet til biodrivstoff har vært mangel på transparens. Alt biodrivstoff over omsetningskravet på 7% har vært fritatt EUs krav for bærekraftig biodrivstoff. Mange bensinstasjoner velger likevel å tilby langt høyere andel biodrivstoff, ettersom det er unntatt avgift, og slik sett kan være økonomisk lønnsomt fremfor fossile drivstoff.

Dette betyr at brorparten av det tilbudte biodrivstoffet i prinsippet har vært unntatt regulering. Mange frykter derfor at denne andelen er «skittent» biodrivstoff fremstilt fra kilder som ikke oppfyller bærekraftskravene. Det er altså ikke bare biodrivstoffets egne meritter, men også bransjens kredibilitet som trekkes til dom.

Tvil og forvirring

Norsk Petroleumsinstitutt, bransjens intresseorganisasjon, responderte med å gå inn for et eget bransjekrav til biodrivstoff markedsført i Norge der alt biodrivstoff, både over og under omsetningskravet, må følge EUs krav for bærekraftig biodrivstoff. Responsen fra miljøorganisasjoner var at frivillig krav ikke gir tilstrekkelig garanti. Også forbrukerne har mye tvil og forvirring rundt biodrivstoff.

For å sikre kredibiliteten bør bransjen fremlegge sertifikater og tilstrekkelig dokumentasjon, som i tråd med en åpen og transparent tilnærming er verifiserbar og etterprøvbar, slik at det ikke råder tvil om opphavet til biodrivstoffet. Miljødirektoratet har publisert omfattende retningslinjer for ekstern revisjon av den frivillige andelen biodrivstoff. Denne muligheten bør bransjen benytte seg av!

Leverandører av biodrivstoff bør også vurdere å legge om til mer integrert rapportering av årsregnskapet, inkludere åpenhet rundt bærekraft og miljøavtrykk, og sørge for at kunder og andre interessenter får nødvendig informasjon for et rett valg ved pumpene.

Hindre en politisk sovepute

I tillegg bør bransjen sørge for å fase ut biodrivstoff laget av palmeolje, fortsatt tillatt under dagens regelverk. En årsak er at regelverket ikke er oppdatert til å reflektere ny forskning. Ofte trukket frem i debatten er den omfattende Globiom-studiet gjennomført på vegne av EU-kommisjonen.

Studiet viser at også tillatte typer palmeolje er langt mer miljøskadelig enn tidligere antagelser, der nye beregninger av såkalt «indirect land use change» (ILUC) gjør at biodrivstoff fra palmeolje kan medføre CO2-utslipp fire ganger så høye som konvensjonell diesel. En åpen og transparent tilnærming åpner for at bransjen og andre næringslivsaktører som benytter seg av biodrivstoff kan vise ansvar og gå foran i det grønne skiftet.

Videre kan man også rette utfordringen til regjeringen – skal oppslutningen og legitimiteten rundt satsingen på biodrivstoff reddes bør de vise seg lydhøre til debatten som har gått den siste tiden. Lovverket bør skjerpes slik at bærekraftskravene, samt rapporteringsplikt, skal gjelde for alt biodrivstoff som selges fra norske bensinstasjoner – også utover dagens omsetningskrav.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Et regime for transparent og bærekraftig bruk av biodrivstoff vil slik bidra til å maksimere klimagevinsten og hindre at satsingen utnyttes av kyniske aktører eller blir en politisk sovepute. Dette vil være nyttig også etter el-bilenes endelige gjennombrudd, gjennom å legge til rette for neste generasjons biodrivstoff (og ikke minst en mulig satsing på norsk skog) og de langsiktige løsningene for fly- og båt-transport, uten å måtte stoppe utviklingen allerede i startfasen.

Abonner på Fem på fredag

Én kommentar

  1. Carbomontanus

    Jeg kom bare til å tenke på at løsningen ofte bare er å være litt lur og ikke tenke så sløvt og rutinemessig. Vi er vant til å bruke grillkull, men før brukte vi jo bare utsøkt kvist og kvas og skogsved. Grillkull er en langtransportert og ny motesak som dessuten klandres for å være av tropiske treslag.

    Så har vi plantet et japansk lerketre som er blitt meget stort og der drysser det stadig ned kvist med kongler på. Så viser det seg joggu at dette problem- nedfall eller avfall er fineste keiserlig japansk komfyr- ved til te- seremonien. Det er en mye mer fornem og fasjonabel grilling å bruke lerkekongler, så der har vi hva vi trenger og kjøper ikke lenger grillkull til det formål. Og når det grilles med grillkull så legger jeg allikevel på en del utsøkt småkvist fra lokalmiljøet for å få bedre futt og for å vedlikeholde varmen. Gran og særlig furukongler er like bra men de må sankes og tørkes en del i luftig sekk først. Også gran og furukongler har før i tiden hos oss vært fineste komfyr og bakeri- ved. Asken fra heller slik saklig og renslig fyring er ypperlig middel å ha på bærbusker og frukttrær.

    Hva så med fuel for motordrift? Det virker så steka galt og på hue å kjøre bil på fineste matvarer, ris og mais og raps og palmolive og raffinert sukker og poteter. Sukkerrør er fineste elefantmat når de skal arbeide tungt og verken elefanter eller mennesker synes å få hull i tennene av det, de må bare ha litt barkebrød og kanel ved siden av. Hvorfor ikke heller kjøre bil og motor på langhalmen? Her er det åpenbart den kjemiske industri som har sviktet, som ikke har klart å få heller kvist og kvas og langhalmen over i flytende form til å ha på tanken.

    Dertil er det viktig å se at det er råkjøring og harry-kjøring som koster. Kan man kjøre pent og moderat uten flammer ut av eksosrørene og planlegge kjøringen bedre og ta med seg passasjerer, så blir fuelbudsjettet overkommelig allerede med hydrocarboner som på sikt heller kan tenkes å gjøres syntetisk, for med saklig og moderat kjøring vil man ha råd til det.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima