Maritim næring – Norges spydspiss inn mot det grønne skiftet

For å ruste seg for å møte utfordringene det grønne skiftet byr på, trenger den maritime næringen en tydelig visjon, rask posisjonering i det digitale og forsterket innsats innen FoU og kompetanseheving.

Verden står ovenfor nesten ubegripelig store, globale utfordringer. Den veksten vi har bygget vår velstand på blir utfordret. For ubegrenset vekst er ikke lenger mulig i en verden med begrensede ressurser. Det er nå mulig for Norge og maritim næring å sette stødig kurs mot lavutslippssamfunnet. Vi vet ennå ikke helt hvor dette grønne skiftet tar oss. Men vi vet at vi må være fremsynte, tilpasningsdyktige og satse der vi er gode. En grønn maritim næring er i så måte som et «kinderegg» med trippel gevinst; det vil fremme utviklingen av ny teknologi, det er bra for norsk verdiskaping, og det er bra for miljøet lokalt og globalt.

Fremtiden er ikke hva den var. Det geopolitiske, økonomiske og teknologiske landskapet rundt oss har endret seg dramatisk på få år. Samtidig har den reelle verdien av verdenshandelen økt åttegangen siden 1970. Det betyr at vi er åtte ganger mer avhengig av hverandre i dag enn for 45 år siden. Som en liten, åpen økonomi påvirkes Norge av det som skjer rundt oss. Når maktforholdene er i endring, må vi være på vakt.

Behovet for omstilling byr på muligheter

Her hjemme har det siste året vært preget av en lavere oljepris, høyere kostnader og lavere aktivitetsnivå på sokkelen. Maritim sektor – Norges mest globaliserte næring – er svært utsatt for de utviklingstrekk vi nå ser i spill rundt oss. Konsekvensene av et tregt internasjonalt marked merkes godt – også her hjemme. Det siste året har stadig flere offshore serviceskip blitt lagt i opplag. Vi har sett en økning i antall permitteringer, en nedgang i kontraheringsaktiviteten og utsatte leveringer av skip ved norske verft. Situasjonen er krevende for mange. Allikevel ser man ikke for seg at de virkelig store konsekvensene for næringen kommer før i 2016.

Norge_i_EnergiskiftetArtikkelen er hentet fra rapporten «Slik kan Norge gjøre en forskjell», gitt ut av Norsk Klimastiftelse i juni 2015. Se flere artikler fra rapporten.

Vi må altså ruste oss for enda mer krevende farvann i årene som kommer. Slike utfordringer gir også muligheter – om vi tør.

Det betyr at vi må tilpasse oss endrede rammebetingelser og satse der vi er gode. Det betyr også at vi må følge med og være i stand til å fange opp nye muligheter i det grønne skiftet. For kun ved å forstå de endringene som kommer, og posisjonere oss godt, vil vi lykkes i å navigere krevende farvann – også i de neste årene.

Fremtiden er grønn og digital – kappløpet er i gang

En forutsetning for suksess er at vi spiller på våre fortrinn. Heldigvis er det mye å ta av for norsk maritim næring, særlig når det kommer til utvikling og bruk av grønn teknologi: En tett og tillitsfull dialog mellom myndigheter, næringsliv og arbeidslivsorganisasjonene; en samfunnsstruktur hvor dugnadsånden lever; og solide klynger av maritime bedrifter hvor det er kort avstand mellom ledelse og produksjon, for å nevne noen.

Samtidig må tre overordnede forutsetninger være på plass dersom vi skal greie å møte de utfordringene næringen nå står overfor.

For det første bør vi ha en tydelig visjon om å gjøre Norge til verdens mest effektive og miljøvennlige kystfartsnasjon: Vi kan bruke aktiviteten langs kysten vår til å utvikle ny grønn teknologi, implementere løsninger og fornye en aldrende kystflåte. Dette vil kreve et nasjonalt løft og tett samarbeid mellom aktørene. Fordelene er mange, ikke minst i tider med fallende ordreinngang hos verftene.

Norge vil blant annet kunne:

  • Bidra til å oppfylle både nasjonale og globale klimamål
  • Skape grønne arbeidsplasser og innovative, konkurransedyktige teknologier og tjenester
  • Øke eksportmuligheter for norsk maritim og offshore næring, energisektor og leverandørindustri
  • Gjøre Norge til verdensleder innen grønn kystfart og bli et utstillingsvindu for resten av verden

For det andre må vi raskt posisjonere oss inn i en fremtid som er digital: IKT, digitalisering og grønn teknologi er muliggjørende teknologier – og viktige virkemidler for innovasjon, vekst og omstilling i norsk økonomi. Digitalisering kombinert med inntreden av stadig mer avanserte sensorer, roboter og 3D-printing, vil skape en plattform som kan endre samfunnet og økonomien på en måte som i dag kan være vanskelig å fatte. Om få år vil vi se sensorer på størrelse med en femkroning, med kapasiteten til dagens smarttelefoner.

For maritim næring innebærer dette økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Den digitale økonomien vil påvirke alt fra hvordan man driver flåten til regulatoriske prosedyrer, navigasjon, design og bygging, vedlikehold og operasjoner. Økt datakraft, bedre sensorer og smartere kommunikasjons- og visualiseringsløsninger vil skape en mer effektiv næring som utnytter ressursene bedre og er tettere integrert med globale verdikjeder. Blant annet betyr dette at vi vil kunne analysere skipsfunksjoner på en bedre måte, noe som igjen forbedrer både effektivitet og sikkerhet.

For det tredje bør vi forsterke innsatsen på forskning, utvikling og kompetanseheving: Kunnskap gir oss innovasjons- og endringskraft. Vi står utvilsomt overfor flere og større teknologiendringer i maritim bransje de neste 10 årene enn det vi har sett på lenge. Vi må forberede oss på innovasjon utover forbedring av selve skipet. Vi må forstå hvordan skipet og sjøtransport passer inn i en lang verdikjede – og vi må ha fokus på hele spekteret fra teknologiinnovasjon til tjenesteinnovasjon og smart regulering.

For fremtiden består av delingstjenester. Nye konsepter som Uber og Airbnb viser innovasjonskraften i tjenester som effektiviserer ressursbruk. Hva kan maritime næring lære av dette? Hvilke nye muligheter åpner det for?

Vilje og lederskap avgjørende

Norge er i dag verdens sjette største, og en av de mest avanserte, maritime nasjoner med mer enn 1800 norskkontrollerte skip og rigger i aktivitet over hele verden. Den norske maritime klyngen er sterk, komplett og sammensveiset. Næringen har de siste 100 år vist evne til innovasjon og omstilling, og den burde være godt posisjonert til å ta ledertrøyen når en nå skal navigere gjennom krevende farvann.

Utfordringene næringen står overfor må først og fremst løses av næringen selv. Likevel er det noen konkrete grep myndighetene kan ta for å bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser.

Den maritime næringen er derfor forventningsfull til regjeringens nye maritime strategi.* I den nye maritime strategien kan regjeringen legge mye av fundamentet for en fremtidig sterk og bærekraftig maritim næring. Både i forhold til å sikre like rammebetingelser; i forhold til konkrete tiltak som kan bidra til å fremme grønn vekst, og ikke minst – i forhold til å fremme bruk og utvikling av ny teknologi, på nye måter.

Blant annet håper jeg regjeringen vurderer følgende:

  • Å innføre incentiver for bruk av lavutslippsteknologi for skip i nærskipsfart (og videreutvikle effektive mekanismer slik som for eksempel NOx-fondet)
  • Forbedringer i dagens offentlige virkemidler for utvikling av norsk miljøteknologi
  • Å stille krav om lavutslippsteknologi ved fremtidige fergeanbud, og å etablere offentlige anbuds- og innkjøpsordninger som gir fremtidsrettede og miljøvennlige innkjøp

Allerede før strategien er lansert ser vi positive tegn som vil styrke maritim næring og sikre aktivitet fremover. Jeg viser her til at Nærings- og fiskeridepartementet nylig åpnet for at GIEK kan garantere for flere nybygg ved norske verft. Det vil gjøre de rundt 25 skipsverftene rundt omkring i landet mer konkurransedyktige, men også legge til rette for norsk leverandørindustri. I et vanskelig marked, der flere norske verft står uten nye bestillinger så langt i år, er dette svært gode nyheter.

Jeg håper vi får se flere modige og tydelige grep fra regjeringen – grep som legger forholdene til rette for at norsk maritim næring kan bidra til det grønne skiftet, sikre verdifull kompetanse og legge grunnlaget for fortsatt verdiskaping og arbeidsplasser i norsk maritim næring.

Verden er i rask endring. For å komme ut i front må vi følge med og vi må ville. Ledelse betyr å sette agenda. Det har vi gode forutsetninger for i Norge.

(Fotnote*: Denne artikkelen ble skrevet ferdig før regjeringen la fram sin maritime strategi 29. mai.)