Kundene våre skal slippe å jakte

Nisjefond er ikke nok. Vi har størst tro på forandring når vi flytter all vår kapital i en mer bærekraftig retning, skriver Philip Ripman, senioranalytiker for bærekraftige investeringer i Storebrand.

Når Storebrand integrerer bærekraft i forvaltningen, nøyer vi oss ikke med ett fond. På den måten skal kundene slippe å lete etter dyre nisjefond.

Rådgiver i Norwea, Andreas Aasheim, skrev nylig et innlegg om en vanlig sparers jakt på et bærekraftig fond. Som bærekraftsanalytiker for Storebrand er jeg glad hver gang noen ønsker debatt om dette temaet, og forteller gjerne hvordan jeg jobber med bærekraft og klima i forvaltningen.

La meg begynne med det Aasheim spør om – hva er et bærekraftig fond? For oss i Storebrand er dette et enkelt, men langt svar, og jeg skal forsøke å holde det kort. Det handler om mer enn oljesand og kull. Det handler om hvilken effekt selskapet har på miljøet og klimaet, hvordan selskapet behandler sine ansatte, og hvordan eierstyringen i selskapet er. Spissere fond som for eksempel «grønne fond» og «etiske fond» fokuserer på deler av dette, ved for eksempel bare å ha fokus på klimaet eller menneskerettigheter. Men et bærekraftig fond handler også om hvor effektivt selskapet bruker energi, vann og materialer og hvordan de lager produktene sine, for å nevne noe. Vårt bærekraftsfond Trippel Smart består av de 100 selskapene som vi mener er de mest bærekraftige, på tvers av bransjer. Jeg er helt enig med deg i at finansbransjen burde være mer samkjørte i begrepsbruken. Samtidig ser vi at det er stort sprik i laget, og hvis vi skal drive denne utviklingen fremover, så er det også positivt med konkurranse.

For jeg er helt enig med deg, Aasheim, når du skriver at vi er avhengige av at finansbransjen bidrar i en omstilling. Men nisjefond, som du fokuserer på i ditt innlegg, mener vi i Storebrand egentlig bare burde være en bisetning i debatten om bærekraftige investeringer. Det er mye viktigere hva som gjøres i hele forvaltningen – i motsetning til i enkelte produkter. For hva hjelper det at vi fjerner fire selskaper fra ett produkt, hvis vi investerer i de samme selskapene gjennom andre produkter? Det er først når man flytter de store pengene, at man virkelig flytter fjell. Fondet Trippel Smart er kun en brøkdel av de 560 milliardene vi plasserer for kundene våre. Fundamentet vårt er at det vi gjør på kull, oljesand og palmeolje gjelder for alle våre egne fond og porteføljer.

Dette gjør ikke debatten du byr opp til mindre relevant, tvert om. Jeg er helt enig med deg når du påpeker at det er mange ulike måter å definere et kullselskap på. Dette har fordeler og ulemper. Fordelen er at det gir noe rom for forvaltere å gå foran, ulempen er at det er mulig å lene seg tilbake og flyte med strømmen. Vi mener at noen bør gå foran og tørre å trekke opp nye grenser. Det er bakgrunnen for at vi nylig økte terskelen og trakk ytterligere 750 millioner kroner ut av kullselskaper.

Vi mener at hvis et selskap har cirka 30 prosent eller mer av inntekten sin fra kull, så er det en dårlig investering. Dette gjelder både selskaper som utvinner kull, men også for eksempel strømprodusenter. Men nettopp fordi fornybar og fossilfritt ofte eksisterer i ett og samme selskap, vil det å utelukke det ene ofte også utelukke det andre. Derfor mener vi det er viktig å se på grensetilfellene, og hvilken vei selskapene beveger seg. Et selskap som har hele sin drift i kull, har rett og slett ikke skjønt hvilken retning utviklingen går. Et som har 30 prosent av inntektene fra kull, og 70 prosent i fornybar er trolig godt i gang med å omstille seg til det grønne skiftet. Dersom vi ser på globale strømprodusenter ligger snittet for strømproduksjon fra kull på cirka 35 prosent, mens syv prosent kommer fra fornybart. I hvilken retning selskapet videreutvikles bør kanskje derfor være av betydning? Jeg gjorde en beregning av dette i fjor og fant at hvis vi utelukker all fossilt, utelukker vi også store deler av investeringene i fornybart. Dette gjør landskapet mer komplisert, men slett ikke umulig å navigere i.

I innlegget ditt setter du spørsmålstegn ved at Trippel Smart investerer i raffineringsselskapet Valero. Når vi utelukker selskaper på bakgrunn av oljesandaktivitet, fokuserer vi på produksjon av oljesand, og transport av denne oljen i form av rørledninger. Dette gjelder hele vår forvaltning. Vi har så langt ikke gjort dette for raffineringsselskaper, men følger utviklingen fremover. Valero er imidlertid et interessant selskap av andre grunner. Selskapet er nemlig store innenfor biodrivstoff og jobber også med vindkraft. Kanskje dette likevel ikke skal være av betydning når de raffinerer et slikt produkt? På dette skulle jeg gjerne hatt et krystallklart svar til deg, men hvor man legger listen vil variere. Det viktigste er å tørre å legge den, at den legges så høyt som mulig, og at den legges for all forvaltning.

Vi var tidlig ute med å ta et standpunkt til oljesand, og reduserte oljesandeksponeringen på tvers av alle Storebrand sine produkter. Oljesand er et produkt vi ikke tror på i fremtiden, fordi det rett og slett er et dårlig business case. Vi har nå utelukket ni selskaper fra alle Storebrand sine fond på grunn av virksomhet innenfor oljesand, og 40 selskap utelukket på grunn av virksomhet innenfor kull. Vi har også utelukket 13 av 14 mulige selskaper som driver som palmeoljeplantasjer, fordi vi mener de ikke driver bærekraftig, hverken finansielt eller for miljøet. Og det beste er at vi har tjent penger på alle disse tre typene av utelukkelser, oljesand (ca. 85 millioner), kull (ca. 80-90 millioner) og palmeolje (ca. 14 millioner), som igjen kommer kundene til gode, både i form av bedre avkastning, og et bedre miljø.

Et bærekraftig fond handler om hvilke selskaper som er i akkurat det fondet. Vi ser imidlertid at et nisjefond ikke er nok. Vi har størst tro på forandring når vi flytter all vår kapital i en mer bærekraftig retning, og vi sikrer dermed at dette er noe alle våre kunder får ta del i gjennom sin sparing og pensjon.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima