Kraftutveksling er bra klimapolitikk - Energi og Klima

Kraftutveksling er bra klimapolitikk

Kraftutveksling er bra klimapolitikk som er heilt nødvendig for å fjerne den fossile energien som øydelegg klimaet vårt.

5 kommentarer

22. januar stiller sentralstyremedlem i SV Eirik Faret Sakariassen seg kritisk til kraftkablar til utlandet. I innlegget «Du betaler for strømmen til utlandet» i Klassekampen skriv han at kablane «tapper Norge for strøm» og gir oss høgare straumprisar. Det er ikkje riktig, og det er dessutan merkeleg at Sakariassen går imot bra klimapolitikk.

Det hastar meir enn nokonsinne med å løyse klimakrisa, og då treng me meir fornybar energi. For å erstatte fossil energi treng me fornybar energi som sol og vind. Sidan dette er uregulerbar kraft speler den den norske vasskrafta ei nøkkelrolle som balansekraft.

Når land deler på straumen, kan me også spare meir natur for kraftutbygging ved at straumen kan brukast effektivt, der den trengst når den trengst, skriv artikkelforfattaren. (Illustrasjon: Statnett)

Når sola ikkje skin i Tyskland og vinden ikkje blæs i Danmark, kan vasskrafta vår levere straumen som trengst slik at ein ikkje må slå på eit kol- eller gasskraftverk. I Danmark har kraftutveksling med Noreg gjort det mogleg å legge ned kolkraftverk og satse på vind, og ein har kutta ti millionar tonn CO2 – like mykje som ein femtedel av dei årlege norske utsleppa!

Den planlagte NorthConnect-kabelen mellom Noreg og Skottland vil kunne erstatte straum frå kolkraft og kutte fleire millionar tonn CO2 årleg. Dette er ein mykje betre og framtidsretta måte å levere energi på enn gasseksporten me driv med i dag.

Derfor treng me kraftutveksling og kablar som gjer det mogleg for straumen å gå mellom Noreg og Europa. Når land deler på straumen, kan me også spare meir natur for kraftutbygging ved at straumen kan brukast effektivt, der den trengst når den trengst.

Det er ein myte at det er utanlandskablane som driv opp straumprisane i Noreg. Kor høg straumprisen er avhenger av fleire ting. Ifølge NVE og Cedrens utrekningar vil prisen gå opp med 1,5–2 øre per kWh som følge av nye kablar. Den norske kraftprisen var i gjennomsnitt 42 øre/kWh i 2018, og det er ein auke frå 2017, men å gi kablane skulda for dette blir ikkje riktig. I debatten om straumprisar og utanlandskablar blir det hevda mykje forskjellig, Industri Energi set til dømes likskapsteikn mellom utanlandskablar og dobling av straumpris. Derfor trengst det meir redelegheit i debatten, og særleg politikarar bør vakte seg for å tillegge kablane ein annan effekt enn dei har.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Kva er pådrivar for høgare straumprisar? Jo, det er nemleg at CO2-avgiftene endeleg går opp. Prisen på klimakvoter i EU har auka det siste året, og for å løyse klimakrisa er dei nødt til å bli endå dyrare. Dette påverkar også norske straumprisar, all den tid me er kopla på ein felles europeisk straummarknad i dag. Men eg har vanskeleg for å tru at Sakariassen og SV meiner det er dumt at det blir dyrare å forureine?

Sakariassen nemner heller ikkje at inntektene frå å bruke kablane går til Statnett, som kan bruke desse inntektene til å redusere nettleia. Kablane gir oss dessutan meir stabil straumforsyning. Ifølge NVE hadde norske straumprisar variert mykje meir utan moglegheita til å importere straum.

Kraftutveksling gjer og at me kan kjøpe billig straum av land med overskot, til dømes når det blæs mykje i Danmark. Med ei stor utbygging av fornybar energi i Europa vil dette gjere at Noreg forhåpentlegvis får lågare straumprisar i framtida, men då må me bidra til å sikre denne utbygginga ved å ha vasskrafta vår som balansekraft. Derfor er kraftutveksling bra klimapolitikk som er heilt nødvendig for å fjerne den fossile energien som øydelegg klimaet vårt.

Når det er sagt, dei høge straumprisane me nå har kan ramme skeivt. Men heller enn at politikarar bruker dette til å kjempe mot nye utanlandskablar, bør me diskutere korleis me best kan bruke straumen og unngå å sløse med den. Utbygging av fornybar energi er nødvendig, men også den fornybare krafta har miljøkonsekvensar og me bør sjå på den som eit knappheitsgode me bruker med omhug.

Energisparing handlar ikkje om å dusje i kaldt vatn i mørket. Det handlar om å bruke straumen smartare, gjennom nye smarte energisystem i bustader, varmepumper, isolering, solfangarar og alle dei andre energisparingstiltaka. Kva med å bruke meir av avgiftene på straumen på tilskot til dei som vil energieffektivisere? Den mest miljøvennlege straumen er den du ikkje bruker.

Bli abonnent!

5 kommentarer

  1. Avatar

    Jorunn Lauvstad

    Det må da være billigere for tyskerne å lagre den fornybare energien ved å pumpe vann opp i bassenger i egne fjell enn å frakte den gjennom rådyre kabler for å pumpe den opp i våre bassenger – – . Dessuten går store mengder energi tapt under den lange transporten. Tyskerne bygger nå kraftledninger mot sør der det er bruk for kraft til industribedriftene. Det er nok tysk kullkraft vi tjener penger på. Vi kjøper den på den tiden av døgnet da tyskerne ikke har bruk for den selv, og den derfor er billig. Vi burde ikke hjelpe tyskerne med å opprettholde en slik skitten energiproduksjon.

    Svar
    • Avatar

      Jon Rokne Bolkesjø

      Nei, jeg tror ikke det er billigere for tyskerne. Grovt sagt mener jeg man kan si at Tysklands fjell ligger sør i landet, mens den fornybare kraftproduksjonen foregår i nord. Avstanden fra Hamburg til Kristiansand er forvekslende lik avstanden fra Hamburg til München. Lengden på de nødvendige kablene (og dermed tapene i disse) vil derfor være relativt like. Slik jeg forstår det er det derimot mye billigere for tyskerne å legge kabel i havet til Norge, enn å bygge over landområder i Tyskland. Samtidig er vannreservoarene i Tyskland beskjedene i forhold til Norges. Har de lagringskapasiteten som trengs?

      Jeg er heller ikke overbevist om at kraften som eksporteres til Norge behøver å pumpes opp i reservoarer. Jeg syns det virker mer sannsynlig at heller enn å lagre kraften, så bruker vi den når den kommer. Kraften lagres da indirekte, i form av vannkraft som kan produsere på et senere tidspunkt. Dermed unngår man de betydelige tapene man har i et pumpekraftverk.

      Jeg tror heller ikke det er hold i påstanden om at i hjelper Tyskland med å opprettholde en skitten kraftproduksjon. Snarere tvert imot. Mye av kullkraftkapasiteten blir hold kunstig i live, slik at de kan levere forsyningssikkerhet. I en situasjon med underskudd av kraft kan slike kraftverk startes opp. Forsyningssikkerheten øker når det kan importeres kraft fra naboland. Dermed kan kapasitetsreserven reduseres.

      Jeg tror snarere vi hjelper fornybar energi inn i markedet ved å utveksle kraft med Tyskland. Kraftmarkedet er enkelt, det sender alltid kraft fra lavprisområde til høyprisområdet. I Tyskland er kraftprisen lav (og tidvis negativ) når det er mye fornybar kraftproduksjon. Det er nettopp i slike situasjoner Norge vil importer.

      Svar
      • Avatar

        Jorunn Lauvstad

        Det finnes da fjellområder lenger nord også. Kullkraftverkene må gå med jevn produksjon
        døgnet rundt, og de egner seg derfor ikke som balansekraft. Det er derfor vi kan kjøpe
        billig kullkraft til visse tider av døgnet. De norsk gasskraftverkene i Tyskland er fleksible,
        men det har gått med store tap, for tyskerne foretrekker den billige kullkraften. Problemene
        med avsetning for den variable, fornybare energien i Nord-Tyskland vil løse seg etter hvert.
        Flyt-batterier, lagring av energi i form av smeltet silisium, i form av trykkluft, hydrogen
        som kan brukes til fremdrift av jernbaner osv. vil løse problemene.

        Svar
  2. Avatar

    Erling Solvang

    Oppslag på NRK-nett mandag i påskeuka, 10.4.2014:
    https://www.nrk.no/norge/derfor-har-strommen-blitt-dyrere-1.13469410
    Dette oppslaget viser med all ønskelig tydelighet at kraftkabler til utlandet driver strømprisene opp her i landet. Fra teksten, et sitat fra Per Sanderud, adm dir i NVE: «På grunn av kraftkablene mellom Norge og andre land, importerer Norge prisnivået på strøm fra kontinentet gjennom kablene.» Heller ikke de påståtte klimaeffekter eller tap av mangfold i norsk natur, som følge av vindkraftutbyggingen som planlegges for eksport av vannkrafta er konsekvensutredet.

    Riksrevisjonen har nettopp utsatt Statnett for knallhard kritikk generelt, og det nettopp på kvaliteten av de samfunnsøkonomiske beregningene de bruker på prosjektene sine. Kritikken er parlamentarisk ferskvare, fra oktober 2016, og ligger i Riksrevisjonens gjennomgang av statsselskapene for 2015. Rapporten inneholder spesifikke henvisninger til Statnetts englandskabel, konsesjonsgitt i 2014. Rapporten fra riksrevisjonen er behandlet i Kontroll-og konstitusjonskomiteen(innstilling avgitt 14. mars), og skal debatteres i Stortinget i begynnelsen av mai. (foreløpig dato 9.5.)
    Bl.a. kritiserer Riksrevisjonen Statnett for å ha lagt penger i minst to prosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men som bidrar til(er en forutsetning for?) å gjøre den aktuelle Englandskabelen lønnsom!). Her skulle selvsagt kostnadene ved de ulønnsomme prosjektene vært belastet Englandskabelen!
    Den andre delen av Riksrevisjonens kritikk, går på at Statnett ikke gir nødvendig innsyn for offentligheten i sine tall og beregninger. Riksrevisjonen kritiserer også OED for ikke å holde Statnett tilstrekkelig i ørene. Både Riksrevisjonen og Kontrollkomiteen ber OED skjerpe seg på dette punktet!

    Her er noen utdrag fra Riksrevisjonens rapport, datert 8. november 2016: (Hele rapporten kan leses her: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2016-2017/dok3-201617-002.pdf)

    Svar
  3. Avatar

    Jorunn Lauvstad

    Kabelen til Storbritannia har en kapasitet på 1,4 GW. I Europa brukes rundt 2,5 GW per million mennesker.
    Kabelen kan altså gi nok kraft til rundt 560 000 mennesker. 20 milliarder som kabelen skal koste fordelt
    på disse menneskene, gir 35 700 i utgifter per person, altså over 100 000 kr på en familie på tre. I tillegg
    kommer store utgifter til vedlikehold av kabelen og til tap av energi under den lange transporten. Det skal
    store prisforskjeller til hvis Norge skal tjene penger på dette i kabelens levetid. Det må være norsk
    vannkraft som ligger bak regnestykket, for fornybar energi i Storbritannia og i Norge koster omtrent det
    samme. Vi risikerer også at Storbritannia i løpet av denne tiden bygger ut så mye fornybar energi at
    kraft fra Norge ikke lenger er interessant.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima