Knut Olavs elleville Energiewende - Energi og Klima

Knut Olavs elleville Energiewende

Det er med en viss hoderisting vi leser Knut Olav Tveits innlegg om Olas elleville Energiewende. En viss, fordi Knut Olav reiser noen interessante problemstillinger, men like fullt hoderisting fordi han i sin iver etter å fremme småkraften sparker om seg i alle retninger.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar

Les Knut Olav Tveits innlegg: Olas elleville «Energiewende»

La oss ta det første først. Tveit lar det skinne relativt greit igjennom at han mener at all småkraft er billigere enn norsk vindkraft. Det ville vært behjelpelig om man kunne satt én pris på vindkraft og én pris på småkraft, men det er ikke akkurat tilfellet. Vi er helt sikre på at de beste småkraftprosjektene er klart konkurransedyktige, og vi klapper bifallende hver eneste gang det bygges ut ny, norsk, fornybar kraftproduksjon. Men la det være sagt: det er ikke snakk om at samtlige småkraftprosjekter er billigere enn all norsk vindkraft.

La oss ta en titt på de litt større gutta i klassen; i desember 2014 skrinla Eidsiva Kåja Kraftverk, planlagt med en installert effekt på 34 MW, en årlig produksjon på opp mot 140 GWh, og en utbyggingskostnad på opp mot en milliard kroner. Det ville gitt en utbyggingskostnad på over 7 kroner kWh, og prosjektet ble skrinlagt.

Raggovidda vindkraftverk, vårt siste tilskudd, har til sammenligning en utbyggingskostnad på 600 millioner, en installert effekt på 45 MW og en forventet produksjon på 165-180 GWh. Det gir en utbyggingskostnad på langt under 4 kroner kWh. Det er ikke slik at disse forholdstallene er fasitsvar, det er forskjeller på vind- og vannkraftverk på flere måter. Men det kan være interessant å få høre Tveits anslag på hva LCOE for småkraftverk er; Vi er komfortable med at norsk vindkraft, innenfor sertifikatmarkedets rammer, skal kunne klare seg med 45 øre kWh.

Vi leser egentlig Tveit dithen at han er oppgitt over konsesjonskøen for småkraftverk, en frustrasjon vi godt kan forstå. Vi har også forståelse for at Tveit oppfatter avbøtende tiltak som fordyrende for prosjektene, men vi tillater oss å minne om at småkraften ikke akkurat er alene om slike konsesjonsvilkår, og at slike vilkår kommer på plass av en grunn. Men vi har liten forståelse for at Tveit ser seg nødt til å henfalle til å rakke ned på annen fornybar kraft for å løfte sin egen agenda.

I vår verden gleder vi oss over andres seire. Ett eksempel var da «de glemte småkraftverkene» fikk sine sertifikater i høst, et tiltak som flere tok til orde for at var et «politisk motivert, fordyrende ad-hoc-tiltak uten sammenheng». Vi støtter Tveit i at norsk energipolitikk, og dets aktører, fortjener en sammenhengende energipolitikk, hvor mål og ressursbruk og ikke minst virkemidler legges fast i lange tidsbaner. Men vi klarer ikke å fri oss for tanken om at nettopp dette utfallet beror mer på at «noen andre fikk, jeg vil også ha», enn reell bekymring for faktiske tiltak i energipolitikken.

Vi støtter Energi og Klima:

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Knut Olav Tveit

    Knut Olav Tveit

    Selv om politikken og ikke vindkraften var målet for min blogg, takker jeg Andreas og Norwea for tilsvar og erkjenner at vindfolket muligens føler seg utsatt for «collateral damage». Noen punkter:

    1. At vannkraft gjennomgående er billigere enn vind, er godt etablert i energimiljøet. Å komme med ulike eksempler på billig vind her blir uansett marginalt og er i tillegg et aldri så lite prokuratorknep. Poenget er at med ekstra avskrivninger så går plutselig mye av vindkraften forbi isolert sett billigere vannkraft. Det er samfunnsøkonomisk lite lurt. I likhet med Andreas ønsker vi oss teknologinøytralitet for avskrivningene, så her er vi helt på linje.

    2. Jeg er ikke så bekymret for konsesjonskøen for småkraft som jeg var før. Utfordringen er de 400 konsesjonene som er gitt, men som ikke blir bygget. På dette området er jeg til gjengjeld kjempebekymret.

    3. Avbøtende tiltak er naturlig ved kraftutbygginger. Problemet er når det blir så mange av dem at de struper prosjektene. Som dokumentert så tror konsesjonsmyndigheten at det bygges småkraft til 6 kroner/kWh, noe som trolig forklarer hvorfor det de siste årene er strammet inn på konsesjonsvilkårene. Vi bygger ikke til fantasipriser, men det er klart at om vi får samme avskrivningssatser som vindkraften så vil også marginale vannprosjekter bli bygget. Poenget er at det på marginen bør være de minst ulønnsomme prosjektene som bygges. Det er her politikerne bommer med selektive tiltak som ødelegger markedets på dette området utmerkede logikk.

    4. At de utestengte småkraftverkene kommer inn i sertifikatmarkedet er helt korrekt isolert sett et ad-hoc tiltak uten sammenheng med tiden vi lever i nå. Når den blåblå regjeringen velger å ta dem inn i varmen skyldes nok det at de i sin tid ganske ad-hoc ble skjøvet ut i kulden av de rødgrønne – dette på tross av at de lenge var lovet å bli en del av Norges helhetlige energisatsing.

    5. Jeg syns det er flott at vindkraften får ekstra drahjelp. Derfor har verken jeg eller Småkraftforeninga foretatt oss noe som helst for å stanse de grønne avskrivningene. Andreas har selvsagt helt rett i at vi også gjerne vil ha, men vi ønsker ikke å ødelegge for andre av den grunn. Teknologinøytralitet er stikkordet – her som i sertifikatmarkedet for øvrig.

    Vennlig hilsen

    Knut Olav

Kommentarfeltet er stengt.