KLP fra kull til fornybar

Uttrekk fra kullselskaper har redusert KLPs karbonavtrykk. Samtidig har investeringer i fornybar energi i utviklingsland gått etter planen – med høyere risiko og høyere avkastningskrav.

I 2014 besluttet KLP etter en grundig utredning å utelukke kull fra investeringene, å øke direkteinvesteringene i fornybar energi, å utøve eierskap i CO₂-intensive selskaper og å rapportere på karbonavtrykket.

Dette har vært en spennende reise, og her deler vi noen av de erfaringer vi har gjort oss.

For det var med ydmykhet og stor grad av usikkerhet vi skrev vår konklusjon og anbefalinger om uttrekk av kull. Kull er den billigste energikilden og i mange tilfeller svært viktig for å løfte mennesker ut av fattigdom. Foruten den alvorlige lokale forurensningen som kull forårsaker, og selvsagt klimautfordringen globalt, er det vanskelig å finne etiske argumenter for uttrekk av kull. Miljøargumentet er heller ikke fra en investors ståsted rett frem. Andre investorer vil overta våre eierandeler, og utslipp eller miljøpåvirkning vil antakelig ikke påvirkes. Finansielt kan det finnes, avhengig av tidspunkt, både argumenter for og mot investeringer i kull, men som en indeksinvestor tar vi ikke markedssyn, våre investeringer følger markedet opp og ned.

Klimafrokost om Oljefondet og det grønne skiftet
Artikkelen er en bearbeidet versjon av forfatterens innledning på Klimafrokost om Oljefondet og det grønne skiftet 12. januar. Les flere innlegg og se video av alle innledningene.

Det sentrale spørsmålet vi stilte oss var følgende: Hva er det vi ønsker å oppnå? Er det rene hender? Nei. Vi ønsker å bidra til å nå togradersmålet. Hva kan vi gjøre for å bidra til dette? Hva kan gjøres uten at det truer forretningsgrunnlaget “trygg pensjonsforvaltning” – det vil si uten at det øker den finansielle risikoen betydelig?

Solgt kullselskaper for 1,5 milliarder

Konklusjonen ble at å utelukke all fossil energi ikke kunne gjøres fra et finansielt risikoperspektiv. Men å utelukke kull, det kunne vi gjøre da den finansielle risikoen knyttet til kulluttrekk var liten. Kull bidrar også med betydelig lokal forurensning og FNs klimapanel er tydelig på at forbrenning av kull, i størrelsesorden som i dag, ikke er forenlig med togradersmålet.

Altså var det å trekke ut kull også noe vi kunne forankre i anbefalingene fra FNs klimapanel. Vi kunne også kombinere kulluttrekket med å investere mer i ny fornybar energi i utviklingsland, der behovet for energi er størst og alternativet ofte er kull. Det er også her mange av de utelukkede kullselskapene finnes, slik at vi sånn sett bidrar til et grønt skifte ved å vri finansiering fra kullenergi til fornybar energi.

Siden da har vi utelukket 42 kullselskaper fra investeringene våre til en verdi av ca 1,5 milliarder. Vi har øremerket en milliard til investeringer i fornybar energi i utviklingsland – så langt er det investert i 4-5 solkraftverk og et vindkraftverk. Vi har ført en direkte dialog med et 60-talls selskaper om miljø – og for flesteparten av disse er klima hovedutfordringen. Til sist har vi rapportert på investeringenes karbonavtrykk for å se hvordan både uttrekk og eierskapsutøvelse påvirker til endringer i våre investeringers karbonavtrykk.

Vi har også hatt en dialog med kunder om beslutningene. Til vår glede fikk vi positiv tilbakemelding. Kundene ønsket dette velkommen.

God avkastning hittil, men ikke finansielt motivert

Operasjonelt er det ikke like enkelt som forventet. For hva er et kullselskap, hvor skal grensen gå, hvilken informasjon skal du legge til grunn og hva om denne informasjonen ikke finnes? Svært mange av disse selskapene befinner seg i land hvor kravene til rapportering er betydelig lavere enn i Norge. Det vil si at både informasjon og datatilgjengelighet kan være en utfordring. Vi startet med å kaste ut selskaper med 50 prosent av inntekter fra kull og senket i 2015 grensen til 30 prosent.

Fra et finansielt perspektiv har utelukkelsen av kull bidratt til et positivt avkastningsavvik på papiret. Det vil si at de selskapene vi har utelukket generelt sett har gjort det dårligere enn markedet for øvrig. Det gjenspeiles i markedsutviklingen på kull. Det er alltid hyggelig når en slik beslutning bidrar positivt finansielt, men dette kan som kjent snu fort og gevinst kan bli til tap. Det er her viktig å påpeke at beslutningen, som nevnt tidligere, ikke er finansielt motivert.

Bang for the bucks

Investeringenes karbonavtrykk er redusert som følge av uttrekkene. Karbonavtrykket er en beregning av vår relative andel av selskapers CO₂-utslipp. Vi får en betydelig reduksjon i karbonavtrykket ved å trekke ut en svært liten del av porteføljen. Ved å utelukke under 1 prosent av porteføljen, reduseres porteføljens avtrykk med ca 14 til ca 25 prosent, avhengig av region.

Fra et klimasynspunkt gir uttrekk av kull altså svært mye “bang for the bucks”. Det forteller oss hvor skyhøyt over andre industrier CO₂-utslippene er fra kullkraftverk. Det gir også håp om at enorme reduksjoner i utslipp er mulig ved omstilling fra fossilt til fornybart.

Kinderegginvesteringer

En av KLPs beslutninger var å øke investeringer i ny fornybar energi i utviklingsland. Spennende og krevende. Finansielt gjøres investeringene på kommersielle vilkår med tilhørende høyere avkastningskrav enn for mange av våre mer tradisjonelle investeringer. Høyere avkastningskrav fordi det er slik at disse investeringene representerer en betydelig høyere risiko og de har en høyere forvaltningskostnad. Høyere risiko er naturlig fordi dette er byggeprosjekter og de er i land hvor det lyser rødt på flere risikoområder som politisk risiko, korrupsjonsrisiko, risiko for menneskerettighetsbrudd med mer. Samtidig så er ikke investeringen likvid på samme måte som børsnoterte aksjer og obligasjoner, hvor vi kan snu oss i morgen og selge det vi ikke ønsker å være med på. Disse investeringene forplikter på en annen måte enn våre andre investeringer. Vi er tettere på.

Så ja – økt risiko, men så lenge risikoen håndteres er dette investeringer hvor vi bidrar i fantastiske prosjekter. De bringer ny fornybar energi i markeder hvor kull og fossilt ofte er alternativet. Vi er med å gi tilgang på ren energi som løfter mennesker ut av fattigdom, og prosjektene skaper arbeidsplasser til mennesker som kanskje aldri før har hatt arbeid.

Sol spesielt har minimale inngrep i naturen, har en relativt enkel byggeprosess, og ikke minst, det tar kort tid fra vi har kommittert kapitalen til solparken er bygget og prosjektet genererer strøm og inntekt.

Vind har normalt høyere risiko i selve byggeprosjektet. Det kan være veier som må bygges for å frakte de enorme vindmøllene. Selve byggingen krever i større grad kvalifisert og faglært arbeidskraft. Når det gjelder vannkraft, vet vi at store vannkraftutbygginger ofte er utfordrende med hensyn til miljø og menneskerettigheter. Ofte innebærer de store naturinngrep som kan påvirke mennesker i området.

Så langt har vi investert i fire solkraftverk og et vindkraftverk. Nye prosjekter, i nye markeder, er kontinuerlig under evaluering. Prosjektene har hittil gått som planlagt og foreløpig er det ingen store overraskelser eller uhåndterbare utfordringer. Men i denne typen prosjekter med denne typen risiko tar vi høyde for at ting kan skje, og vi forsøker å forberede oss på å håndtere eventuelle utfordringer. Vi er heldige som har etablert et samarbeid med Norfund for saminvesteringer. De har betydelig mer erfaring enn oss med denne typen investeringsprosjekter og det er de som gjør grundige vurderinger av prosjekter, risiko og avkastning før investering.

KLP har også gjort betydelige investeringer i norsk kraftindustri, og er både aksje- og obligasjonseier i kraftselskaper. Vi investerer gjerne i grønne obligasjoner og ser med økt interesse også på infrastrukturprosjekter. Dette er investeringer som er rent finansielt motivert, fordi hypotesen er at det kan brukes som en byggekloss i pensjonsforvaltningen og bidra til langsiktig stabil avkastning til lav risiko.

Sist, men ikke minst må jeg avslutte med å få utrykke hvor utrolig glad jeg er for at vi har fått en global klimaavtale. Som investorer skal vi bidra med våre virkemidler, så må det politisk ledelse og mot til for å operasjonalisere den fantastiske avtalen fra Paris i Norge og alle andre land. I KLP skal vi fortsette å ha et sterkt fokus på klima i vår pensjonsforvaltning og investeringer.