Klimavalg for fremtiden

KrF ønsker en klimapolitikk som virker – og som står seg over tid, skriver Kjell Ingolf Ropstad.

Skal norske klimamål nås, kreves det rask omlegging til lav- og nullutslippsbiler, skriver KrFs Kjell Ingolf Ropstad.Foto: David Villarreal Fernandez cba

Vedtaket om å rive gasskraftverket på Kårstø er nettopp kommet. Symbolet på Norges feilslåtte klimapolitikk. Symbolet på hvor feil det var å kaste Bondevik-regjeringen for å få bygget sterkt forurensende gasskraftverk. Samtidig er det også symbolet på politikere som tør stå for noe og er villige til å si at nok er nok når det kreves. I september avgjøres det hvem som skal sitte med makten i Norge de neste fire årene. Klimapolitikken som blir ført de neste årene vil være avgjørende for om Norge og verden vil klare å nå våre forpliktelser. KrF ønsker å ta ansvar for å sikre at Norge oppfyller våre forpliktelser og fører en mer offensiv klimapolitikk.

Paris-avtalen historisk

Under klimatoppmøtet i Paris greide verdens nasjoner for første gang å samle seg rundt en avtale som skal begrense oppvarming av kloden til to grader fra førindustrialisert tid, og primært 1,5 grader. Avtalen var historisk og skulle markere et taktskifte i global klimapolitikk. Men det er enda for tidlig å konkludere om avtalen vil marker starten på en ny æra, eller om den vil stå igjen som et symbol på maktesløsheten som ble utvist i møte med globale klimaendringer. Det som vil avgjøre dette er hvordan vi oppfyller våre forpliktelser.

KLIMAVALGET 2017
Foran høstens stortingsvalg har redaksjonen i Energi og Klima bedt representanter for alle partiene svare på følgende spørsmål:

Hvorfor bør velgere som er opptatt av klimatrusselen stemme på ditt parti?

KrF er opptatt av en klimapolitikk som virker. Vi er ikke redd for hverken forbud eller markedsmekanismer, skatteletter eller avgiftsøkninger. Det vi derimot er redd for er symbolpolitikk, manglende realisme i tiltakene, og manglende vilje til handling. Skal vi klare å kutte utslippene tidsnok til å oppfylle Paris-avtalen er vi nødt til å ta hele verktøykassen i bruk og vri samfunnet i en mye grønnere retning. Det krever en ny måte å tenke på og en ny måte å bygge samfunnet vårt på. Grønt skifte handler om grønne arbeidsplasser, ny teknologi, målrettet bruk av skatte- og avgiftssystemet i en langsiktig og forutsigbar klimapolitikk som sammen vrir forbruk og handlingsmønster i en grønn retning.

Omleggingen vi trenger vil kreve framsynte politikere, men også at politikerne jobber sammen på tvers av tradisjonelle skillelinjer. De største suksessene i norsk politikk har vi oppnådd nettopp på denne måte gjennom brede forlik og samarbeid, ikke gjennom krangling og kamp om å rope høyest. Eksempelvis har den norske modellen og velferdsstaten vært et fellesprosjekt som har gjort det robust nok til å stå seg over tid og skiftende regjeringer. Skal vi lykkes med klimapolitikken må dette også være et fellesprosjekt. Vi har tradisjon for å sette oss sammen når det er viktige saker for landet og danne brede forlik som står seg lenger enn en stortingsperiode. Brede forlik gir konsistens og forutsigbarhet som er nødvendig når samfunnet skal endres. Det grønne skiftet må også være et slikt fellesprosjekt og KrF vil bidra til dette. Gjennom vår posisjon som sentrumsparti har vi snakket og forhandlet med begge sider og dette er en posisjon vi bruker til å få på plass en klimapolitikk som tar oss fremover, og ikke bare handler om symbolsaker.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Klimapolitikk som virker

KrF ønsker en klimapolitikk som virker. Vi er ikke med i konkurransen om å rope høyest om urealistiske tiltak, men ønsker tiltak som virker, som gir folk mulighet til å endre vaner og som står seg over tid. Den viktigste oppgaven vi har foran oss i neste periode er reduksjon i klimagassutslippene fra transportsektoren. Suksess i ikke-kvotepliktig sektor er ikke mulig uten at vi lykkes med å kutte utslippene fra transport. Dette er her utslippene er høyest, men også her potensialet er størst. Vi trenger raskere omlegging til lav og nullutslippsbiler, økte satsing på kollektivtransport og gods over på kjøl og bane. Dette er det KrF har prioritert i våre alternative budsjett denne perioden og er et område KrF har trukket regjeringen i riktig retning gjennom budsjettavtalene. Innen 2025 skal alle nye biler som selges være utslippsfrie.

Når fokuset er på å kutte utslippene i Norge er det viktig at vi ikke glemmer det internasjonale perspektivet. Fossilt brensel i dag for om lag 80% av energiproduksjonen globalt. Samtidig mangler, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA), 1,4 milliarder mennesker i verden tilgang til elektrisitet. Dobbelt så mange bruker kun vedfyring eller forurensende kilder til oppvarming og matlaging. Dette vil si ca 43 % av verdens befolkning. Samtidig vokser befolkningen i verden. Vi skal kutte ut kildene til 80% av energien vår, samtidig som 43 % av verdens befolkning skal øke sitt energiforbruk kraftig og vi blir flere mennesker. Dette i løpet av 10-30 år. Det åpenbart at utfordringen verden står ovenfor er stor og at det er et behov for både å produsere mer energi og at noen samtidig reduserer sitt forbruk av energi. Noe av løsningen er endring av adferd, noe vil komme fra ny energiproduksjon. KrF mener Norge har et stort ansvar som en rik oljeeksportør, men også at dette er store muligheter for et land som har både teknologi, kompetanse og kapital. For KrF er det åpenbart at vi bør bruke muligheten vi har gjennom oljefondet til å investerer i infrastruktur for fornybar energi.

Valget i 2017 er et klimavalg. Hvem som sitter med makten etter 11. september er avgjørende for klimapolitikken i Norge. En stemme på KrF er en stemme på en offensiv klimapolitikk som baserer seg på det som virker og ikke det som gir størst overskrifter. Historien har vist at i Norge er det de mindre partiene som har presset fram gode miljøsaker. Et sterkt KrF i sentrum av norsk politikk gir mulighetene for brede forlik og en klimapolitikk som står seg over tid.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima