Norsk klimalov: Regjeringen glemte det viktigste - Energi og Klima

Norsk klimalov: Regjeringen glemte det viktigste

Det er egentlig en veldig god nyhet at regjeringen har lagt fram sitt første utkast til en norsk klimalov. Men når lovutkastet mangler både ambisjoner og forpliktelser, gjenstår det en god del arbeid før vi kan slippe jubelen løs.

1 kommentar
Erna Solberg og Vidar Helgesen trenger en klimalov for å sikre utslippskutt og omstilling i Norge, skriver Ragnhild Waagaard i WWF. Her er Solberg og Helgesen sammen med EU-kommisjonens tidligere president Jose M. Barroso i Brussel 3. des. 2013.
Erna Solberg og Vidar Helgesen trenger en klimalov for å sikre utslippskutt og omstilling i Norge, skriver Ragnhild Waagaard i WWF. Her er Solberg og Helgesen sammen med EU-kommisjonens tidligere president Jose M. Barroso i Brussel 3. des. 2013.Foto: Juha Roininen/SMK cbd

Tirsdag denne uka skjedde det som vi i WWF har jobbet for i seks år: Regjeringen presenterte sitt første utkast til en norsk klimalov, etter bestilling fra Stortinget. Vi måtte ikke lese lenge før vi innså at høringsrunden som nå er åpnet, blir den viktigste i denne stortingsperioden. Nå må alle gode krefter til for å styrke lovforslaget i høringsrunden, slik at Stortinget kan vedta en slagkraftig klimalov våren 2017. For i regjeringens klimalovforslag legges det både opp til at myndighetene skal ha full fleksibilitet og at målet om lavutslippssamfunnet skal være diffust. Det er ikke dette vi har kjempet for siden 2010 når vi har jobbet for en lov som skal gi norsk klimapolitikk det trøkket den har manglet i mange år.

Økte norske utslipp

Utgangspunktet er i grunnen ganske sørgelig: Norsk klimapolitikk har i altfor mange år stort sett bestått av mange ord og lite handling. Stortinget har gjentatte ganger vedtatt utslippsmål som ingen regjering har klart å nå. Vi har hatt uklarhet om hva målene egentlig betyr, og hvem som skal gjøre hva for å nå dem. Resultatene har vært deretter.

Mens for eksempel EU har kuttet utslippene med 24 prosent siden 1990, har de norske utslippene økt med rundt 4 prosent. Regjeringen planlegger å legge mest mulig av klimapolitikken til EU, når de nå forhandler fram en klimaavtale. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen snakker nesten bare om transport og landbruk når nasjonale utslippskutt diskuteres. Det er fint med en offensiv klimapolitikk i transporten, men det vil ikke være nok til å omstille Norge. Og EU kommer ikke til å lage detaljerte norske klimahandlingsplaner. Det må vi gjøre selv.

Britisk lov til inspirasjon

I 2008 innførte Storbritannia verdens første klimalov. Den ble vi inspirert av! Det ble laget et system som forplikter alle britiske regjeringer fram mot 2050 til å holde seg innenfor en utslippsbane mot et klimamål i 2050, og prosedyrer som sørger for politisk oppfølging og kontroll. Dette er hovedingrediensene i den britiske klimaloven:

  • Målfestet klimamål for 2020 og 2050
  • Bindende utslippsgrenser for hver femårsperiode (karbonbudsjetter)
  • Årlig rapportering
  • Uavhengig ekspertkomité
  • Lovfesting av ulike prosedyrer: lovfesting og endring av mål, fordeling av ansvar
  • Klima- og energiminister juridisk ansvarlig

For oss i WWF sto det klart at en tilsvarende lov i Norge ville løse en rekke utfordringer i norsk klimapolitikk. Her er hovedproblemet at klima ikke prioriteres høyt nok når politiske beslutninger tas, og dermed blir det et gap mellom mål og faktiske utslippskutt. Det er dessuten usikre og stadig skiftende rammebetingelser som gjør det vanskelig å ta investeringsbeslutninger nå som vil gi utslippskutt i framtiden. Vi har heller ikke hatt noe system som vurderer summen av alle tiltaks påvirkning på klima. Klimapolitikken har så langt vært en kamp om enkeltsaker, der helheten mistes av syne.

Dessverre vil ikke lovforslaget fra regjeringen, slik det foreligger per nå, bidra til å bedre dette. Regjeringen har foreslått et skjelett, men det er ikke tilstrekkelig i det hele tatt til å nå klimamålene som er satt.

Lar andre dra lasset

Dersom vi skal lykkes med å skape et lavutslippssamfunn, innebærer det lave klimagassutslipp fra alle sektorer i Norge. Vi får ikke omstilt Norge ved å kjøpe utslippskutt i Spania eller Polen.

Å vedta en egen lov for klimaet, handler om å sikre livsgrunnlaget på jorden og den norske velferden – samtidig. Å kutte i norske utslipp innebærer tilrettelegging for at norsk kompetanse og teknologi fortsatt skaper verdier i en fremtid som holder seg innenfor målene fra klimaavtalen i Paris.

Med sitt forslag til klimalov, sier regjeringen i praksis at vi kun blir et lavutslippssamfunn hvis alle andre drar lasset med å investere i teknologi og utslippskutt. Det er en altfor defensiv holdning for en regjering som har gått til valg på å tilby nye ideer og bedre løsninger.

Klimalovutkastet er på mange måter en demonstrasjon av at regjeringen ikke ønsker å gjøre mer enn hva resten av Europa eller verden får til i 2050. Vi skal aldri gå foran, men dilte etter andre som staker vei. Det snyter oss for muligheter til å styrke norsk konkurransekraft i en verden som endrer seg fortere enn vi klarer å planlegge for.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Klimamål må tallfestes

Det er positivt at regjeringen foreslår som mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Men for at dette skal bli bra nok, må målet om et lavutslippssamfunn defineres slik at norske utslipp må ned til et tallfestet nivå i 2050. Her må vi sette vår lit til Stortinget.

Klimaloven skal bidra til at hver regjering i årene som kommer har et tallfestet utslippsbudsjett å forholde seg til. Her er det et gapende hull i forslaget fra regjeringen.

En annen oppsiktsvekkende manøver fra regjeringen er at den eksplisitt foreslår å lovfeste seg bort fra muligheten til å holdes til ansvar for klimapolitikken. Det virker påfallende nervøst at regjeringen skriver at loven ikke skal kunne innebære sanksjonsmuligheter. Dette må selvfølgelig strykes fra forslaget, om loven skal ha troverdighet.

Dette må loven inneholde

Så, hvordan må en norsk klimalov se ut for at den faktisk skal føre til at norske klimautslipp går ned så mye som de må? WWF har i en egen rapport utarbeidet disse konkrete forslagene, som vi håper blir til inspirasjon for stortingsrepresentantene som skal behandle lovutkastet fra regjeringen:

  • En forpliktelse om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i tråd med målet om å unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming
  • Tallfestede mål som omfatter utslipp av klimagasser på norsk territorium, inkludert norsk kontinentalsokkel. Målene skal nås ved hjelp av nasjonal virkemiddelbruk
  • Plassering av ansvar for faglig grunnlag og kontrollfunksjoner
  • Karbonbudsjetter som forplikter kommende regjeringer til å holde seg innenfor et utslippstak innenfor stortingsperioden
  • Handlingsplaner med bindende sektorvise mål og tiltaksplaner
  • Oppfølging i årlig stortingsdebatt og i statsbudsjettet.

Vårjubel?

Det er jo egentlig veldig enkelt: Skal vi kutte klimagassutslipp, må vi erstatte fossil energibruk overalt, i alle deler av samfunnet. Vi gjør en del allerede, men langt fra nok. For at en klimalov skal fungere effektivt, må den gi klare føringer for hvordan utslippene skal reduseres, sektor for sektor hvert eneste år. Noe slikt finner vi ikke i regjeringens forslag.

Med vårt forslag til klimalov vil Stortinget og regjeringen sikre den langsiktigheten næringslivet trenger i klimapolitikken. Samtidig forblir de konkrete klimapolitiske virkemidlene en del av den årlige budsjettprosessen i Stortinget, noe som sikrer fleksibilitet til å endre ordninger som ikke fungerer og styrke de områdene som trenger et ekstra dytt. Vi ser fram til en spennende vinter og vår, og vi håper vi kan slippe jubelen løs til neste år!

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Uke 39 (2016): Klimabudsjett, -lov og -forhandlinger | Mot normalt

    […] en slik lov etter britisk forbilde, er ikke fornøyd. WWFs Ragnhild Waagaard skriver at lovutkastet «mangler både ambisjoner og forpliktelser». Forslaget unnviker både å tallfeste utslippsnivå for lavutslippssamfunnet anno 2050, og å […]

Kommentarfeltet er stengt.