Norsk klimalov: Regjeringen glemte det viktigste
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Tirsdag denne uka skjedde det som vi i WWF har jobbet for i seks år: Regjeringen presenterte sitt første utkast til en norsk klimalov, etter bestilling fra Stortinget. Vi måtte ikke lese lenge før vi innså at høringsrunden som nå er åpnet, blir den viktigste i denne stortingsperioden. Nå må alle gode krefter til for å styrke lovforslaget i høringsrunden, slik at Stortinget kan vedta en slagkraftig klimalov våren 2017. For i regjeringens klimalovforslag legges det både opp til at myndighetene skal ha full fleksibilitet og at målet om lavutslippssamfunnet skal være diffust. Det er ikke dette vi har kjempet for siden 2010 når vi har jobbet for en lov som skal gi norsk klimapolitikk det trøkket den har manglet i mange år.
Økte norske utslipp
Utgangspunktet er i grunnen ganske sørgelig: Norsk klimapolitikk har i altfor mange år stort sett bestått av mange ord og lite handling. Stortinget har gjentatte ganger vedtatt utslippsmål som ingen regjering har klart å nå. Vi har hatt uklarhet om hva målene egentlig betyr, og hvem som skal gjøre hva for å nå dem. Resultatene har vært deretter.
Mens for eksempel EU har kuttet utslippene med 24 prosent siden 1990, har de norske utslippene økt med rundt 4 prosent. Regjeringen planlegger å legge mest mulig av klimapolitikken til EU, når de nå forhandler fram en klimaavtale. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen snakker nesten bare om transport og landbruk når nasjonale utslippskutt diskuteres. Det er fint med en offensiv klimapolitikk i transporten, men det vil ikke være nok til å omstille Norge. Og EU kommer ikke til å lage detaljerte norske klimahandlingsplaner. Det må vi gjøre selv.
Britisk lov til inspirasjon
I 2008 innførte Storbritannia verdens første klimalov. Den ble vi inspirert av! Det ble laget et system som forplikter alle britiske regjeringer fram mot 2050 til å holde seg innenfor en utslippsbane mot et klimamål i 2050, og prosedyrer som sørger for politisk oppfølging og kontroll. Dette er hovedingrediensene i den britiske klimaloven:
For oss i WWF sto det klart at en tilsvarende lov i Norge ville løse en rekke utfordringer i norsk klimapolitikk. Her er hovedproblemet at klima ikke prioriteres høyt nok når politiske beslutninger tas, og dermed blir det et gap mellom mål og faktiske utslippskutt. Det er dessuten usikre og stadig skiftende rammebetingelser som gjør det vanskelig å ta investeringsbeslutninger nå som vil gi utslippskutt i framtiden. Vi har heller ikke hatt noe system som vurderer summen av alle tiltaks påvirkning på klima. Klimapolitikken har så langt vært en kamp om enkeltsaker, der helheten mistes av syne.



