Dessverre vil ikke lovforslaget fra regjeringen, slik det foreligger per nå, bidra til å bedre dette. Regjeringen har foreslått et skjelett, men det er ikke tilstrekkelig i det hele tatt til å nå klimamålene som er satt.

Lar andre dra lasset

Dersom vi skal lykkes med å skape et lavutslippssamfunn, innebærer det lave klimagassutslipp fra alle sektorer i Norge. Vi får ikke omstilt Norge ved å kjøpe utslippskutt i Spania eller Polen.

Å vedta en egen lov for klimaet, handler om å sikre livsgrunnlaget på jorden og den norske velferden – samtidig. Å kutte i norske utslipp innebærer tilrettelegging for at norsk kompetanse og teknologi fortsatt skaper verdier i en fremtid som holder seg innenfor målene fra klimaavtalen i Paris.

Med sitt forslag til klimalov, sier regjeringen i praksis at vi kun blir et lavutslippssamfunn hvis alle andre drar lasset med å investere i teknologi og utslippskutt. Det er en altfor defensiv holdning for en regjering som har gått til valg på å tilby nye ideer og bedre løsninger.

Klimalovutkastet er på mange måter en demonstrasjon av at regjeringen ikke ønsker å gjøre mer enn hva resten av Europa eller verden får til i 2050. Vi skal aldri gå foran, men dilte etter andre som staker vei. Det snyter oss for muligheter til å styrke norsk konkurransekraft i en verden som endrer seg fortere enn vi klarer å planlegge for.

Klimamål må tallfestes

Det er positivt at regjeringen foreslår som mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Men for at dette skal bli bra nok, må målet om et lavutslippssamfunn defineres slik at norske utslipp må ned til et tallfestet nivå i 2050. Her må vi sette vår lit til Stortinget.

Klimaloven skal bidra til at hver regjering i årene som kommer har et tallfestet utslippsbudsjett å forholde seg til. Her er det et gapende hull i forslaget fra regjeringen.

En annen oppsiktsvekkende manøver fra regjeringen er at den eksplisitt foreslår å lovfeste seg bort fra muligheten til å holdes til ansvar for klimapolitikken. Det virker påfallende nervøst at regjeringen skriver at loven ikke skal kunne innebære sanksjonsmuligheter. Dette må selvfølgelig strykes fra forslaget, om loven skal ha troverdighet.

Dette må loven inneholde

Så, hvordan må en norsk klimalov se ut for at den faktisk skal føre til at norske klimautslipp går ned så mye som de må? WWF har i en egen rapport utarbeidet disse konkrete forslagene, som vi håper blir til inspirasjon for stortingsrepresentantene som skal behandle lovutkastet fra regjeringen:

Vårjubel?

Det er jo egentlig veldig enkelt: Skal vi kutte klimagassutslipp, må vi erstatte fossil energibruk overalt, i alle deler av samfunnet. Vi gjør en del allerede, men langt fra nok. For at en klimalov skal fungere effektivt, må den gi klare føringer for hvordan utslippene skal reduseres, sektor for sektor hvert eneste år. Noe slikt finner vi ikke i regjeringens forslag.

Med vårt forslag til klimalov vil Stortinget og regjeringen sikre den langsiktigheten næringslivet trenger i klimapolitikken. Samtidig forblir de konkrete klimapolitiske virkemidlene en del av den årlige budsjettprosessen i Stortinget, noe som sikrer fleksibilitet til å endre ordninger som ikke fungerer og styrke de områdene som trenger et ekstra dytt. Vi ser fram til en spennende vinter og vår, og vi håper vi kan slippe jubelen løs til neste år!