I dag er luftforurensning oppfattet som et av de største samfunnsproblemer i store byer som Beijing og Shanghai, så vel som i landområder hvor både lokal industri og fyring med tre og kull i husholdninger bidrar til dårlig luft. Barn i skolene vet at PM2.5 er skadelige partikler i luften som er en tjuendedel mindre enn ett hårstrå, og deres foreldre kan velge mellom mer enn 10 forskjellige apper til mobilen for å sjekke den daglige tilstanden på luften.

Etter 60 års satsing på økonomisk vekst og rask industrialisering, opplever Kina en interesse for miljøkonsekvensene av utviklingen som vi aldri tidligere har sett. Det er først og fremst de nære problemer – luftens skadelige virkning på befolkningens helse – som er i fokus. Men økte krav til myndighetene om å levere renere luft kan på sikt også være godt nytt for klimaet.

Fakta om Kinas luftforurensning

Partikkelforurensningen i Kina er i hovedsak dannet av gasser som svovel- og nitrogenoksider fra forbrenning og industriprosesser, samt fra organiske komponenter og ammonium fra landbruket. I mange byer blir også den kraftige veksten i antall biler, fra 16 millioner i 2000 til nesten 150 millioner i 2014, trukket frem som årsak til økende forurensning. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt en grenseverdi for årsmiddel på PM2.5 på bare 10 mcg/m³, men årlig gjennomsnittlig konsentrasjon i Beijing ligger på 80-90 mcg/m³. Til sammenligning har årsmiddelverdi i Oslo vært under 15 mcg/m³ de siste 10 årene, og USA og resten av Europa ligger generelt godt under 20 mcg/m³.

I Kina har myndighetene målestasjoner i 338 større byer over hele landet og de fleste av tallene blir offentliggjort daglig (se for eksempel aqicn.org). Som hovedstad har Beijing naturlig nok fått mest oppmerksomhet for sine mange eksempler på ekstremt høye PM2.5-verdier, men mange andre byer i det nordlige Kina er enda mer utsatt. På de verste dagene, spesielt om vinteren, kan innbyggerne i de nordlige byene oppleve konsentrasjoner på gå godt over 500 mcg/m³. Det er enda gjort flere målinger på over 1000 mcg/m³ i byer som Shenyang og Tangshan.

Mediene våkner

Luftforurensning er i seg selv ikke noe nytt i Kina. Også på 1980- og 90-tallet kunne kinesiske medier berette om dårlig luft og helseskader, for eksempel i industriområder med kullfyring og i småbyer omgitt av kjemikaliefabrikker. Det var likevel den særlig kraftige smogen i Beijing i januar 2013 som – kombinert med det større globale fokus på klimaforandring og luftforurensning – resulterte i en eksplosjonsaktig interesse for luftens kvalitet. Det er nå nesten daglige rapporter på TV eller i aviser om dårlig luft eller om nye forbedringer som følge av myndighetenes inngripen.

Artikkelen er hentet fra rapporten «Kinas grønne revolusjon», utgitt av Norsk Klimastiftelse. Se flere artikler fra rapporten.

Den beste illustrasjon på medieinteressens folkelige gjennomslag er kanskje dokumentaren «Under kuppelen» (Chongjing zhi xia) som i mars 2015 ble streamet nesten 400 millioner ganger før den etter en uke ble sensurert bort fra nesten alle nettsider. Som i en slags forlenget TED-talk stod en av Kinas mest kjente medieprofiler, Chai Jing, frem og fortalte i nesten to timer om helseskadene ved luftforurensning, og om korrupsjonen som forhindrer at den begrenses. Dokumentaren ble ikke vist på TV, men den ble kjent over det meste av landet og miljøministeren nådde å rose filmen som et flott eksempel på miljøengasjement før den ble fjernet fra nettet. Miljøproblemer er blitt stuerene tema i offisielle medier så lenge de presenteres som et felles nasjonalt – eller globalt – anliggende, snarere enn et tema for konflikt eller kritikk mot myndighetene.

Folkelige protester og forventninger

Forskning i Kina viser at bevissthet om miljøproblemer ikke er begrenset til en utdannet middelklasse i de store byene (se for eksempel nye resultater fra forskningsprosjektet Airborne som forfatterne av denne artikkel er deltakere i). Men bevisstheten tar ofte en annen form på landsbygden hvor mange opplever helseproblemer på grunn av fyring med ved og kull, og hvor noe av den mest forurensende industri har vunnet innpass. Mens middelklassen i byer som Beijing reagerer ved å kjøpe masker og innendørs luftrensere, samt holde barn og gamle innendørs på dårlige dager, har reaksjonene på landsbygden enten vært direkte protest mot lokale myndigheter og fabrikkeiere, eller mer passiv aksept av tingenes tilstand.

Felles for protesthandlingene vi ser i både by og land er økte forventninger til myndighetene om at problemet må løses, fordi den enkelte familie har begrensede muligheter til selv å gjøre det. Noen godtar en høy grad av luftforurensning, for eksempel fra den kullfyrte fabrikken de arbeider og bor i, fordi de trenger inntekten. Andre protesterer mot lokale bedrifter som flytter fra land til by, samtidig som de godtar naboens røyk fra den vedfyrte ovnen.

Bevissthet om forurensningens problemer er utbredt, og mye forskning tyder nå på at mange kinesere mener den miljømessige prisen for den sterkt ønskede økonomiske utviklingen allerede har blitt for høy. Luft er langt ifra det eneste forurensningsproblem Kina står overfor. På mange måter er problemet med å skaffe tilstrekkelig og rent vann muligens enda større. Men luften er likevel det som har utløst en rekke av samlede reaksjoner i befolkningen. Luftforurensningen kjenner ikke grenser. Den rammer alle, den knyttes både til kortsiktige helseproblemer og langsiktige klimaforandringer. Selv om middelklassen i byene kan kjøpe luftrensere og holde seg innendørs på jobb har den grå dynen over hele hovedstaden og dens 22 millioner innbygger gitt de store byene et nytt – og mindre attraktivt – ansikt.

Politisk handling

Under den ideologiske paraplyen som kalles «Økologisk Sivilisasjon» (shengtai wenming) har Xi Jinpings administrasjon erklært krig mot forurensning og satt en rekke konkrete politiske tiltak i gang. Den økologiske sivilisasjonen det drømmes om bygger på fortsatt økonomisk utvikling, men nå med ansvarlig bruk av ressurser, satsing på fornybar energi, stramme regler for utslipp av klimagasser og partikler, samt en høynet miljøbevissthet i befolkningen gjennom styrket utdanning.

En handlingsplan for «forebygging og kontroll med luftforurensning» ble vedtatt i 2013, og den 13. femårsplan som ble vedtatt av Folkekongressen i mars 2016 har for første gang satt mål for begrensning av partikkelforurensning i form av PM2.5. Kinesiske storbyer skal ha akseptabel luft i minst 80 prosent av dagene i et år, og industrielle utslipp av de skadelige partiklene skal ned med 25 prosent i femårsperioden som starter i 2017.

Den skrøpelige balansen

Luftforurensning er en kilde til sosial uro i Kina – i byene blant middelklassen så vel som i landområder blant bønder og arbeidere. Derfor jobber myndighetene bevisst med å gjøre sin miljøpolitikk kjent i befolkningen, og det strammes kraftig inn på bedriftenes muligheter til å slippe unna nye og strengere regler. Lokale politiske ledere må nå levere både økonomisk utvikling, bedre miljø og sosial stabilitet for å tilfredsstille den sentrale ledelsen. Og mediene forventes å bidra både til å øke befolkningens bevissthet om nødvendige miljøtiltak og til å begrense reaksjoner som kan skape uro.

Et illustrativt eksempel på denne vanskelige balansegangen så vi senest i mars 2016 i forbindelse med de årlige møtene i henholdsvis Folkekongressen og den konsultative konferansen. Samtidig som møtene diskuterte mål for begrensning av PM2.5 partikkelforurensning, ble mediene instruert om ikke å snakke om smog eller lage vitser om «den grå» himmel over de to møtene som var rammet av dårlige PM2.5-målinger (tegnene for «møte» og «grå» er forskjellige, men begge uttales hui og egner seg derfor for kinesiske ordspill.)

Balansegangen mellom informasjon og sensur, økonomisk utvikling og miljøtiltak, inkludering av befolkning men undertrykkelse av protest, vil prege det kinesiske landskapet de kommende årene. Befolkningens forventninger til myndighetene er store både når det gjelder økonomi og miljø, og kampen mot korrupsjon.

Forslag til videre lesning

Ahlers, Anna og Mette Halskov Hansen: «Air Pollution: How Will China Win Its Self-Declared War Against It?» i Eva Sternfeld (ed.), Routledge Handbook of China’s Environmental Policy. London: Routledge. I trykk, publiseres 2017.
(utkast kan hentes fra https://uio.academia.edu/MetteHalskovHansen)

Aunan, Kristin: «Kina – ren luft til salgs». CICERO 01.03.2016.

Wike, Richard and Bridget Parker. 2015. Corruption, Pollution, Inequality Are Top Concerns in China. Pew Research Center – Global Attitudes and Trends, 24. september.