Gult og blått blir grønt - Energi og Klima

Gult og blått blir grønt

Det er foreslått at Sverige skal stenge alle sine kjernekraftverk i løpet av de 20 neste årene. Gjør de det, forsvinner 40 prosent av dagens svenske energiproduksjon.

2 kommentarer
Vindkraft er billigste alternativ når Sverige skal erstatte kjernekraften. Dette bildet er fra Storrun i Jamtland. (Foto: Lars Falkdalen Lindahl.
Vindkraft er billigste alternativ når Sverige skal erstatte kjernekraften. Dette bildet er fra Storrun i Jamtland.Lars Falkdalen Lindahlcb

Sverige både bruker og produserer mer strøm enn Norge. Hvert år kommer 70 TWh ut av kjernekraftblokkene på Forsmark (3 stk), Oscarshamn (3 stk) og Ringhals (4 stk). Til sammenlikning gir vannkraften i Norge 132 TWh i året.

Sverige har allerede bestemt seg for å fase ut fire av de ti blokkene innen 2020. De gjenstående seks blokkene har en resterende teknisk levealder på 20-30 år. Når vi kommer til år 2050, må altså Sverige ha valgt seg en vei videre. I den nye norske energimeldingen som ligger til behandling står det svart på hvitt: atomkraft er ikke veien å gå.

Dermed kan Sverige i løpet av de neste 20 årene fjerne 40 prosent av sin energiproduksjon. Hva skal den erstattes med? Uten ny produksjon eller reduksjon i forbruket, vil Sverige stå foran et kraftunderskudd som tilsvarer 35 prosent av Norges samlede strømproduksjon i dag.

Det er en real utfordring. Men det finnes løsninger: Kraftunderskuddet kan løses med forbruksreduksjon, kabler mot utlandet eller ny produksjon.

La oss ta dem punkt for punkt.

Forbruksreduksjon: Hvis forbruket skal reduseres så det monner på denne skalaen, betyr det i praksis at hele industrisektoren må bygges ned. Det er det ingen politikere som vil være i nærheten av å foreslå. Energisparing i andre sektorer kan dempe veksten i strømforbruket, men vil ikke kunne redde kraftbalansen i Sverige.

Kabler mot utlandet: Dette er en del av løsningen, men ikke hele. I dagens geopolitiske virkelighet vil ingen land basere seg på å måtte importere kraft fra nabolandene på fast basis. Litt hjelp i anstrengte situasjoner er greit, men Sverige vil naturlig nok produsere selv.

Ny produksjon: Dermed står vi igjen med at bortfall av kjernekraft i hovedsak må erstattes av ny produksjon i Sverige. Det betyr at løsningen må handle om vind- og bioenergi, noe som er fullt mulig å få til.

La oss se på hvordan dette kan gjøres:

1. Vindkraft er billigst, og anslag tyder på at vind kan dekke drøyt halvparten av energien som faller bort etter atomalderen. Sverige har allerede konkrete planer for mye vindkraft og enda mer ligger på prosjektstadiet. Vindmøllene blir stadig større og mer effektive på lavere vindstyrke, og egner seg godt på de langstrakte åsryggene langt fra folk i midt-Sverige. Selv om vindkraft er billigst, er kostnadene fortsatt betydelige, siden det må bygges et internt strømnett i Sverige for å få kraften fram til forbrukerne sør i landet.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

2. Bioanlegg tar brorparten av resten. Disse anleggene kan brenne alt fra søppel til pellets og gir mye varme i tillegg til strøm. Bioanlegg bør lokaliseres der folk bor og kraftnettinvesteringene blir ikke like betydelige.

3. Vannkraft og solkraft vil bygges ut, men ikke i stor skala. Svenskene kan bare hente mer vannkraft ved å ruste opp anleggene som allerede finnes, og pr i dag er ikke solforholdene gode nok til at solkraft når opp i konkurransen. Det skal sies at kostnadene for solkraft faller kraftig nå, slik at sol potensielt kan bli en av løsningene i et fremtidig svensk kraftsystem.

4. Gasskraft kunne vært et tema her, men det er kostbart og ikke minst en risikabel investering med tanke på dagens klimautfordringer.

Omleggingen til fornybar kraft blir i alle tilfeller både utfordrende og kostbart. Men det er mulig å få til, dersom de starter tidlig nok med tilrettelegging av ny produksjon.

Og uansett hvilke alternativer de ender med, så er atomalderen snart et tilbakelagt stadium for Sverige. Det høres kanskje dramatisk ut, men klokken tikker allerede for kjernekraftanleggene som vil gå ut på dato – og som allerede i dag er dyrere enn fornybar energi.

Dermed er løsningen åpenbar: Sverige går mot fornybare kraftkilder, og er dermed på vei over til en energiproduksjon like grønn som vår norske.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Snefrid Reutz-Håkenstad

    Våren 2013 hadde Energi & Klima et dybdeintervju med daværende konsernsjef i Vattenfall, Øystein Løseth. Vattenfall hadde akkurat besluttet å forlenge driften av kjernekraftverkene. Løseth trodde kjernekraftreaktorene kunne gå i nye 60 år.

    Når Andreas Myhre skriver at de seks gjenstående blokkene har en resterende teknisk levealder på 20-30 år, er nok det i snaueste laget. Sverige har god tid på å fase ut kjernekraften, men forutsetter at effektskatten fjernes med hensyn til lønnsomheten.

    Sveriges utfordring er effekt – ikke produksjon av fornybar kraft. Ustabil vindkraft kan aldri bli en fullgod erstatter for kjernekraft så lenge svensk industri etterspør forutsigbar og sikker kraftforsyning. Skal bli spennende å se hvordan svenske energimyndigheter velger å løse effekt-problemet, men at de finner en løsning på sikt, tviler jeg ikke på. Norsk kraftbransje må slutte å drømme om en snarlig utfasing av svensk kjernekraft som fødselshjelper for høyere kraftpriser i Norge/Norden.

  2. Harald von Heyden

    Hei Snefrid Reutz-Håkenstad og Andreas Myhre,
    Takk for god artikkel, og kommentaren er også relevant. Senior Analytiker Arild Tanem I Statkraft holdt nylig ett foredrag I Montel regi der han argumenterte for at effektproblematikken ved utfasing av svensk kjernekraft best lar seg løse ved aktiv implementering og bruk av Demand Response teknologi (f.eks. LOS Switch: http://www.losenergy.com/switch). Han har regnet ut at kun 14% av forbruket trenger å være oppsatt med Demand Response teknologi for å sikre oss mot black outs I systemet. 14% av forbruket trenger ikke å bety at veldig mange forbruksenheter tar denne teknologien I bruk (ivertfall ikke dersom man velger å installere hos de største forbrukerne først). Jeg tror nok at Svenskene kommer til å fase seg ut av kjernekraft relativt raskt. Ikke minst p.g.a. vedvarende, lave kraftpriser.

Kommentarfeltet er stengt.