Mange politikere og representanter for oljeindustrien fastholder at gass er en del av løsningen på klimaproblemet, som en «bro» fra fossil til fornybar energi. Det kommer imidlertid stadig nye data om lekkasjer ved utvinning og andre forhold som tyder på at gass klimamessig ikke er bedre enn kull (1). Å satse på gass binder oss dessuten til en fortsatt farlig fossilavhengighet i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt.

Det er rett at brenning av gass fører til lavere CO₂-utslipp, rundt 50 prosent mindre enn kull (2). En erstatning av kull har også mange andre fordeler. Det blir mindre sulfatutslipp som har betydning for surt regn, mindre partikkelutslipp gir mindre lungesykdom og når gruvedriften legges ned, får vi færre yrkesrelaterte dødsfall.

Disse fordelene er trolig grunnen til at mange har konkludert med at hvis gass kan erstatte kull, vil mye være vunnet. Det er imidlertid mange forhold som gjør at et slikt skifte ikke er gunstig for klimautviklingen.

Lekkasjer nuller ut klimanytten

Lekkasjer ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er et hovedproblem som trolig mer enn nuller ut den eventuelle gunstige effekten. Metan (CH4) som slippes ut er en langt kraftigere klimagass enn CO₂. Selv om CO₂ forblir i atmosfæren i en mye lengre periode enn metan, er klimavirkningen for metan i løpet av en 100-årsperiode om lag 25 ganger sterkere enn av CO₂ og for en tidsperiode på 20 år rundt 70 ganger sterkere (3). Beregninger om effekten av metanlekkasje bruker oftest en hundreårsramme. Siden klimagassutslippene de nærmest tiårene er svært kritisk, kan dette føre til at metaneffekten undervurderes.

En gassbrønn kan lekke under boring, ved produksjon og også etter at produksjonen er avsluttet. Det er vanskelig å hindre slike lekkasjer. Med hensyn til klimaeffekt er det beregnet at gasslekkasjene må være under 3 prosent hvis gass skal komme bedre ut enn kull for elektrisitetsproduksjon og under 1 prosent for bruk av gass for transport (4). En nylig publisert studie viste mange ganger større lekkasjer ved gassproduksjonen i USA enn det offisielle på 1,4 prosent (5). En av forfatterne sier at resultatene viser at gass «is not a bridge fuel, there’s too much leakage» (6). Med så store gasslekkasjer som disse studiene fra USA viser, vil det klimamessig ikke være en fordel å erstatte kull med gass. En studie påviste dessuten at sprekker som kan gi lekkasjer var større fra nyere olje- og gassbrønner enn fra eldre brønner (7).

En artikkel publisert i tidsskriftet Science i februar i år konkluderte med at det nå er 50 prosent mer metan i atmosfæren enn det som tidligere er beregnet av US Environmental Protection Agency (8). Dette kan tyde på at metanlekkasjene er større enn man tidligere trodde. Klimanytten av å erstatte bensin og diesel med gass er i samme artikkel beskrevet som henholdsvis usikker eller usannsynlig. Hovedforfatteren av studien uttalte til New York Times at en overgang fra diesel til gass ikke er god politikk fra et klimaperspektiv (9). En annen studie viste 10-35 prosent sjanse for høyere utslipp ved bruk av gass for transport sammenlignet med bruk av andre oljeprodukter (10).

Gasslekkasjene skjer også når gass brukes direkte i transport og for oppvarming. Lekkasjer i distribusjonssystemet er vanskelig å måle og ikke godt kartlagt siden lekkasjer skjer i fordelings- og lagringssystemet på ulike måter og på mange forskjellige steder. Jo mer gass som transporteres, fordeles og brukes, desto større lekkasjer kan forventes. Målte forskjeller mellom det som leveres til distribusjonssystemet og det som brukes er ofte store, men det er usikkert hvor mye av dette som skyldes lekkasjer. I en undersøkelse av 1400 gass-selskaper rapporterte 72 tap på 10 prosent eller høyere og 275 mellom 3 og 9,9 prosent (11).

Hindrer fornybarsatsing og forlenger fossilalderen

Får vi et prisfall på gass, kan konsekvensen i første omgang være at folk bruker mer strøm slik at utslippene øker. Lavere priser gjør det dessuten vanskeligere for fornybar energi å konkurrere. Slik kan gassproduksjon hindre utbygging av ny fornybar energi. Dette er en meget uheldig konsekvens av å satse på gass som energikilde.

Ved å satse på gass, bygger vi opp ny infrastruktur som binder oss til en energiproduksjon med høye klimagassutslipp i en tid da slike energiløsninger må fases ut. Med de enorme reservene av skifergass i tillegg til andre kilder, vil utnyttelse av disse kildene alene kunne gi en global temperaturøkning på atskillig mer enn to grader og med ødeleggende klimaskader som resultat.

Likevel bygges og planlegges det fortsatt nye rørledninger og annen infrastruktur som legger til rette for en økende bruk av gass og annen fossil energi. Nye kraftverk basert på fossil energi vil normalt være i drift i rundt 50 år. Når slik infrastruktur først er på plass, blir det både dyrt og vanskelig å stoppe planlagt bruk.

Samlet er konklusjonen fra nyere forskning at bruk av gass gir klimagassutslipp på nivå med bruk av kull for energiproduksjon og på nivå med bruk av diesel eller bensin for transport. I en tid da vi må ha minst 5 prosent nedgang i klimagassutslipp per år for å kunne ha håp om å begrense den globale oppvarmingen til maksimum to grader, vil en overgang til gass fra andre fossile brennstoff ikke kunne bidra til dette. Gass vil ikke kunne tjene som en bro til fornybarsamfunnet, men kan tvert imot forsinke nødvendig omstilling og bidra til mer alvorlige klimaendringer.

En satsing på gass- og oljeutvinning, for eksempel i Arktis, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi og slik bidra til en «carbon lock-in»-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av. Dagens politikk for å erstatte kull med gass kan dermed føre til irreversible klimaendringer og slik bidra til at verden passerer farlige vippepunkter som for eksempel utløsning av raskere smelting av isen på Grønland og i Antarktis.

Kilder

Referanser til kilder brukt i artikkelen. Kildene er også lenket til i teksten.

1. Oreskes N. Wishful Thinking About Natural Gas. Why Fossil Fuels Can’t Solve the Problems Created by Fossil Fuels. (06.08.2014)
2. U.S. Environmental Protection Agency. Electricity from Natural Gas. (06.08.2014).
3. Bradbury J, Obeiter M. Bradbury J, Obeiter M. A close look at fugitive methane emissions from natural gas. World resources institute 2013. (19.08.2014)
4. Bradbury J, Obeiter M. 5 reasons why it’s (still) important to reduce fugitive methane emissions. World resources institute 2013. (19.08.2014)
5. Caulton DR, Shepson PB, Santoro RL et al. Toward a better understanding and quantification of methane emissions from shale gas development. Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America, 2014.
6. Magill B. Huge Methane Leaks Add Doubt on Gas as ‘Bridge’ Fuel. Climate Central, 15. April 2014. (18.08.2014).
7. Ingraffea AR, Wells MT, Santoro RL, Shonkoff SB. Assessment and Risk Analysis of Casing and Cement Impairment in Oil and Gas Wells in Pennsylvania: 2000-2012. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America, 2014. (18.08.214)
8. Brandt AR, Heath GA, Kort EA et al. Methane leaks from North American natural gas systems. Science 14 february 14, 2014 (Vol 343)
9. Davenport C. Study finds methane leaks negate benefits of natural gas as a fuel for vehicles. New York Times, February 13, 2014.
10. Venkatesh A, Jaramillo P, Griffin WM. Uncertainty in Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from United States Natural Gas End-Uses and its Effects on Policy. Environ. Sci. Technol. 2011, 45 (19), 8182-89.
11. Ogburn SP. How much natural gas leaks. Scientific American, August 1, 2013.