I tilsvaret “Gass, lekkasjer og virkelighet” 19. november prøver spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk olje og gass, Tore Killingland, å imøtegå våre innlegg “Gass er ingen klimaløsning” 10. oktober og “Klima krever rask utfasing av fossile brennstoff, også gass” 3. november der vi tar opp at gass ikke kan sees på som en klimavennlig energiløsning.

Slik Killingland skriver kan det tyde på at han, i motsetning til de fleste fagfolk på området, ikke anser lekkasjer av metan ved produksjon og distribusjon av gass som noe problem. Vår henvisning til en rekke vitenskapelige rapporter fra høyt rangerte fagfellevurderte tidsskrifter synes å gjøre lite inntrykk, siden han karakteriserer dette som «å messe vårt budskap».

Vi vil derfor ikke her bry ham med flere detaljer omkring dette temaet, men anmode Energi og Klimas lesere om å gå gjennom litteraturen vi har referert til i artiklene våre. Denne mener vi dokumenterer på en grundig måte at gass som klimaløsning, selv i tilfeller der lekkasjer ved produksjonen er små, er ingen vei mot fornybarsamfunnet. Som andre fossile brennstoff, må også gass fases ut og erstattes med fornybar energi. Dette er krevende. Men å se på denne oppgaven bare som «en rosa drøm» slik Killingland skriver, er en farlig holdning.

Det er kanskje for mye å forlange at fossilindustrien skal innse disse problemene før økonomiske realiteter tvinger den. Anders Bjartnes skriver om dette i blogginnlegget “BPs ex-toppsjef Lord Browne: Klima en «eksistensiell trussel» mot oljeselskaper” på Energi og Klima 20. november. Han viser til den tidligere toppsjefen i BP, Lord Browne, som mener at energi- og gruveselskaper ignorerer den «eksistensielle trusselen» fra klimaendringer og klimapolitikk og må endre måten de opererer på. Budskapet hans er at mange selskaper ikke tar innover seg at skjerpet klimapolitikk og forsert energiomstilling vil endre rammene for virksomheten de driver.

Det er skremmende hvis, slik Bjartnes skriver, «alle de store oljeselskapene, herunder Statoil, legger til grunn et fremtidig energiforbruk som langt overstiger det togradersmålet tåler». Som Killingland bør kjenne til, må minst to tredjedeler av kjente fossile reserver bli liggende urørt om verden skal nå globale klimamål. Å argumentere for at dette ikke angår norske olje- og gassreserver som for tiden anses kommersielle, er lite troverdig i et klimaperspektiv og øker risikoen for at vi rammes av en norsk «karbonboble».

Hermed er denne debatten med Killingland avsluttet fra vår side.