Gass er ingen klimaløsning

Av hensyn til klimaet må alle typer fossile brennstoff hurtig fases ut og erstattes av fornybar energi. Også gass.

Skifergassanlegg i Pennsylvania, USA.
Skifergassanlegg i Pennsylvania, USA.Foto: Beyond coal and gas cb

Albert Einstein skal ha sagt at en ikke kan løse et problem med den samme tenkningen som skapte det. Sitatet er relevant for vår kommentar til et innlegg i Energi og Klima 1. oktober av Tore Killingland, spesialrådgiver i Norsk olje og gass. Killingland skriver at gass vil kunne stimulere til utvikling av fornybar energi og at det er store fordeler ved å kombinere utbygging av fornybar energi med gass som en «back-up»-løsning. Det er to hovedgrunner til at dette er en misvisende framstilling.

1) Metanlekkasjer ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at de kan nulle ut en ellers gunstig klimaeffekt.
2) Å satse på gass kan fortrenge satsing på fornybar energi og binder oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt.

At gass ikke kan sees på som en trygg «bro» mot fornybarsamfunnet er nylig tatt opp i en artikkel i Energi og Klima. Også den ferske rapporten fra The Global Commission on the Economy and Climate konkluderer med at potensialet for gass som en slik bro ikke kan garanteres.

Metan (CH4) er en langt kraftigere klimagass enn CO2. Klimavirkningen for metan i løpet av en 100-årsperiode er om lag 30 ganger sterkere enn av CO2 og for en tidsperiode på 20 år rundt 80 ganger sterkere. Siden klimaeffekten ofte vurderes i et 100-års perspektiv, kan dette føre til at virkningen av metan undervurderes.

Gass i kraftproduksjon

Resultater fra studier av klimanytten av å erstatte kull med gass i kraftproduksjon viser stor variasjon. I en kjent oversiktsartikkel i Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS) presenterer Alvarz og medarbeidere resultater som viser at lekkasjer av gass fra nye gasskraftverk må være under 4 prosent fra utvinning til levering om gass i et tjueårsperspektiv skal ha en klimafordel sammenlignet med effektive nye kullkraftverk som bruker lavgass kull.

Etter en grundig gjennomgang av studier basert på nye primærdata publisert i perioden fra april 2011 til februar 2014, finner Robert W. Howarth, professor ved Cornell Universitet i New York, at for en tjueårsperiode er klimavirkningen både av skifergass og konvensjonell gass sterkere enn av kull eller olje (pdf). Han konkluderer som følger: «At best, using natural gas rather than coal to generate electricity might result in a very modest reduction in total greenhouse gas emissions, if those emissions can be kept below a range of 2.4–3.2%».

I en oversiktsartikkel fra juli i år av Heath og medarbeidere vises det til studier som sammenligner klimagassutslipp ved bruk av henholdsvis skifergass, gass fra konvensjonelle kilder og kull i elektrisitetsproduksjon. I en samlet analyse kommer både skifergass og konvensjonell gass bedre ut enn kull. Forfatterne konkluderer imidlertid med at alternative antagelser for sammenligningen kan føre til at klimagassutslippene fra gasskraftverk nærmer seg nivået for de beste kullkraftverkene. Forfatterne mener at dette bør få betydning for strategier for å redusere klimagassutslipp. De fleste studiene som siteres finner at utslipp fra skifergass er større enn fra konvensjonell gass, men det finnes også studier som viser det motsatte.

En oversiktsartikkel i Science refererer til at studier av gass sammenlignet med kull i kraftproduksjon «still supports robust climate benefits». Både i denne artikkelen og i artikkelen av Heath og medarbeidere vises det imidlertid til klimavirkningen i et 100-årsperspektiv og ikke for de første 20 år da klimaeffekten av metan er om lag tre ganger sterkere. I denne perioden må vi hvert år ha over 5 prosent nedgang i klimagassutslippene for å ha en rimelig sjanse til å nå togradersmålet. Artikkelen fra Science viser ellers til at offisielle tall for metanutslipp systematisk underestimerer målte utslipp, og at offisielle tall er basert på ufullstendige målinger uten kjent representativitet.

Gass for transport

I forhold til bruk av bensin eller diesel som drivstoff for transport er det beregnet at gasslekkasjene må være under 2 prosent hvis gass i et tjueårsperspektiv skal være mer gunstig (Alvarz og medarb.). Klimanytten av å erstatte bensin og diesel med gass er i oversiktsartikkelen fra Science beskrevet som henholdsvis usikker eller usannsynlig. Hovedforfatteren uttalte til New York Times at en overgang fra diesel til gass ikke er god politikk fra et klimaperspektiv. Howarth konkluderer også med at klimavirkningen fra bruk av gas for oppvarming og transport er sterkere enn ved bruk av andre fossile brennstoff. En annen studie viste også 10-35 prosent sjanse for høyere utslipp ved bruk av gass for transport sammenlignet med bruk av andre oljeprodukter.

Gasslekkasjenes omfang

Ifølge FNs klimapanels femte rapport er nå konsentrasjon av metan i atmosfæren vel 1800 ppb (parts per billion), 2,5 ganger høyere enn i førindustriell tid. Det er beregnet at 30 prosent av dagens konsentrasjon i atmosfæren skyldes metanlekkasjer fra olje- og gassvirksomhet (IPCC).

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Gass kan lekke fra gassbrønner (under boring, ved produksjon og også etter at produksjonen er avsluttet) og ved distribusjon. Lekkasjer av gass er vanskelig å måle og det er dessuten gjennomført relativ lite forskning for å kartlegge totalt omfang av slike lekkasjer. Dette har sammenheng med at lekkasjene skjer på svært mange forskjellige steder der gass produseres og brukes, både fra gassbrønnene og fra fordelings- og lagringssystemet. Jo mer gass som produseres, transporteres, fordeles og brukes, desto større lekkasjer kan forventes.

Produksjon fra skifergass synes å være forbundet med spesiell høy risiko for store lekkasjer. En studie av gassproduksjon i Colorado og Utah påviste lekkasjer ved gassproduksjon på opp til 9 prosent, et nivå langt over det som skal til for at gass klimamessig er verre enn kull for kraftproduksjon.

En kartlegging av 785 engelske mil med gassfordelingsrør i Boston viste 3356 lekkasjer med konsentrasjon av metan opp til 15 ganger bakgrunnsnivå. Lokalt i Bradford County er det i et område på over 4 kvadratkilometer målt atskillig høyere metankonsentrasjon enn normal bakgrunnskonsentrasjon (Gas Safety USA). Drikkevannet var også sterkt metanforurenset i dette området. Funnene tyder på at gass lekker fra skifergassbrønner gjennom skader og sprekker både til grunnvann og luft.

En nylig publisert studie av skader på rør og sement i olje- og gassbrønner i Pennsylvania i perioden 2000-2012 påviste skader og sprekker i mellom 0,7 og 9,1 prosent av aktive olje- og gassbrønner som er boret siden år 2000. Det var 1,6 til 2,7 ganger høyere forekomst av skader med muligheter for lekkasjer i ukonvensjonelle brønner i forhold til konvensjonelle. Kumulert forekomst av skader i Pennsylvania er beskrevet som opp mot 40 prosent for ukonvensjonelle brønner i den nordøstlige regionen. Forfatterne skriver at resultatene gir grunnlag for bekymring, spesielt i lys av de mange publiserte tilfellene av forurensning og eksplosjoner. Målte forskjeller mellom det som leveres til distribusjonssystemet og det som brukes er ofte store, men det er usikkert hvor mye av dette som skyldes lekkasjer. I en undersøkelse av 1400 gass-selskaper rapporterte 72 tap på 10 prosent eller høyere og 275 mellom 3 og 9,9 prosent.

Det er trolig mindre lekkasjer fra produksjonen på norsk sokkel enn det som er rapportert fra USA. Men når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. Lekkasjer fra distribusjonssystemet i England er tidligere beregnet mellom 1,9 prosent (lavt estimat), 5,3 prosent (middels estimat) og 10,8 prosent (høyt estimat) (Mitchell og medarb. 1990). Forfatterne skriver at de er trygge på at lekkasjene er over 1,9 prosent og mest sannsynlig mellom det midlere og høye estimatet (mellom 5,3 og 10,8 prosent).

Gass kan fortrenge fornybar energi

Et annet hovedproblem er at satsing på gass kan fortrenge utbygging av fornybar energi. Dette er ikke bare en teoretisk mulighet, slik Killingland skriver. Studier fra USA tyder på at dette alt nå skjer i USA og at rikelig tilgang på gass fører til at utbygging av fornybar energi forsinkes. Professor Steven Davis fra University of California som står bak studien bruker følgende metafor om situasjonen: «Cutting greenhouse gas emissions by burning natural gas is like dieting by eating reduced-fat cookies. It may be better than eating full-fat cookies, but if you really want to lose weight, you probably need to avoid cookies altogether».

Michael Levi, direktør for programmet for energisikkerhet og klimaendring i Council on Foreign Relations i USA og forfatter av boken «The Power Surge: Energy, Opportunity, and the Battle for America’s Future», sa nylig følgende om denne problematikken: «At this point, further increasing the abundance of natural gas doesn’t go very far toward reducing US emissions. More gas would not only displace coal, but it would also start displacing zero-carbon fuels. That means the US will have to use policy to keep driving emissions down».

Fare for carbon lock-in

I rapporten World Energy Outlook 2011 fra Det internasjonale energibyrået (IEA) advares det mot en såkalt «carbon lock-in»-situasjon (IEA 2011). Fire femdeler av de totale energirelaterte CO2-utslipp som kan tillates innen 2035 innenfor grensen for togradersmålet var alt da «låst» i eksisterende infrastruktur. Uten spesielle tiltak innen 2017 ville CO2-utslippene fra infrastrukturen som da var på plass, være så høye at ingen ny infrastruktur som forårsaker klimagassutslipp kunne tillates etter den tid.

IEA peker på kull som en klimaversting som må utfases snarest mulig. Men som vist her er klimaeffekten av bruk av gass også meget uheldig. Gassproduksjonen må derfor reduseres kraftig i kommende tiår, atskillig raskere enn det IEA foreslår i sitt 450 ppm-scenario.

Satsing på videre utbygging av gass, både skifergass og konvensjonell gass, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi og slik bidra til en carbon lock-in-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av. Gass er derfor ingen løsning, selv uten lekkasjer. Med de enorme reservene av skifergass i tillegg til andre kilder, vil utnyttelse av gasskildene alene kunne gi en global temperaturøkning på atskillig mer enn to grader med ødeleggende klimaskader som resultat.

Når gass klimamessig ikke er særlig bedre enn klimaverstingen kull, burde det være åpenbart at gass ikke kan tjene som «back-up» for fornybar energi. Ulike fornybare energiløsninger kan brukes som back-up for hverandre. Dessuten vil nye lagringsmuligheter for energi som er under utvikling gjøre gass overflødig også for dette formålet.

Konklusjon

For eventuelt å kunne unngå meget alvorlige klimaskader, må produksjon og bruk av alle typer fossile brennstoff raskt nedtrappes og gå mot null i løpet av en atskillig kortere tidsperiode enn levetiden for nye anlegg for energiproduksjon. Løsningene Killingland skisserer er ikke basert på oppdatert kunnskap om klimavirkningen av gass og kan derfor på galt grunnlag bidra til å fremme gass som en «grønn» klimaløsning. Hvis politikere følger Killingland og oljeindustriens framstilling av gass som en klimaløsning, vil dette kunne få som følge at utslippene fortsetter å øke langt ut over det kloden kan tåle.

Legges klimahensyn til grunn er det klart at målsetningen må være at alle typer fossile brennstoff, også gass uansett formål, må utfases og erstattes av fornybar energi. Og utfasingen må starte nå.

Abonner på Fem på fredag

Kommentarfeltet er stengt.