Fremtidens klimaløsninger - Energi og Klima

Fremtidens klimaløsninger

Thor André Berg, seniorrådgiver for innovasjon og utvikling i BKK AS, gir et misvisende bilde av hvordan vi både skal nå klimamål og møte fremtidige globale energibehov.

4 kommentarer
Karbonfangst og -lagring kan gi stor verdiskaping og et nytt industrieventyr, ifølge en ny rapport fra Sintef. Anders Bjartnes mener tallene som presenterer i rapporten er urealistiske. Bildet er fra Mongstad. . (Foto: TCM)

Her er kommentaren Thor André Berg skrev etter å ha lyttet til Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Grieghallen og som Norsk olje og gass svarer på i dette innlegget.

Hele verktøykassen

Klimautfordringene er en av de største utfordringene vi har, og alle sektorer i Norge må bidra med utslippskutt. Dette vil kreve en stor innsats fra alle næringer og fra samfunnet forøvrig. Norsk olje- og gassnæring støtter uforbeholdent Parisavtalen og legger til grunn de energiscenarier for 2050 som tar høyde for at klimamålene nås. For å oppnå dette trenger vi en solid verktøykasse med kompetanse, teknologi og økonomiske muskler.

Teknologi og økonomi

Som Berg trekker frem er det flere mulige løsninger, blant annet sol, vind og hydrogen. Dette er alle helt nødvendige alternativer som er i sterk vekst, og oljeselskapene er pådrivere for utvikling og implementeringen av dem. Et eksempel er Statoil som har bygget verdens første flytende vindmøllepark utenfor Skottland og investerer i solceller i Brasil. Et annet eksempel er Shell som leverer hydrogen til biler i Tyskland og er en av verdens største produsenter av biodrivstoff. Total har en ambisjon om å bli en stor produsent av solenergi. Olje- og gassbransjen er en høykompetent teknologidriver som utvikler løsninger og gjør investeringer for framtiden som gjør en forskjell.

Berg underkommuniserer i sin kronikk at selv med sterk vekst i sol- og vindenergi er vi svært langt unna før disse typer elektrisitetsproduksjon kan dekke veksten i elektrisitetsbehovet globalt og samtidig erstatte alle fossile brensler. Videre er det slik at ikke all energibruk kan elektrifiseres. Flere segmenter innenfor transport, som personbilsektoren, kan på sikt elektrifiseres. Mens det er andre segmenter og andre sektorer der det ikke er mulig. For energiintensive industrier som sement og stålproduksjon finnes det ingen andre kjente muligheter for avkarbonisering enn karbonfangst og -lagring (CCS). Det vil også være økt behov for olje og gass som byggeklosser i petrokjemisk industri som i sin tur er utgangspunkt for en lang rekke dagligdagse og industrielle bearbeidede produkter.

Karbonfangst og -lagring er derfor helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål.

Berg tar også feil i sin påstand om at næringen ikke bruker penger på karbonfangst og -lagring (CCS). Shell har bygd et anlegg for å rense og lagre 1 million tonn CO2 i Canada. Teknologisenteret på Mongstad er verdens største anlegg for testing og utvikling av CO2-fangst – en teknologi som er avgjørende for å nå klimamålene. Statoil lagrer allerede over 1 million tonn CO2 under havbunnen hvert eneste år på norsk sokkel. Globalt er også mange andre prosjekter i planleggingsfasen.

Statoil, Shell og Total jobber nå med å utvikle transport- og lagringsløsning for fullskala CCS-prosjektet på Klemetsrud, Norcem og Yara jobber med fangstløsninger.

Norsk olje og gass mener at en fullskala CCS-kjede i Norge gir store muligheter for verdiskaping på lenge sikt. Etablering av et CO2-lager på norsk sokkel vil kunne utgjøre hjørnesteinen i en større industriell hydrogensatsing i Norge. Hydrogen kan lages fra naturgass, og ved å lagre CO2 trygt under havbunnen vil dette være en viktig del av å dekarbonisere Europa. Vi kan da utvikle muligheten til å forsyne Europa med nullutslippshydrogen på industriell skala. Hydrogen er foreløpig eneste mulighet for nullutslippsløsning for store skip og transport over lengre distanser til havs, og det kan brukes i tungtransport og i industrien i stedet for fossil energi.

Statoil og Vattenfall arbeider med løsninger for å kunne bruke hydrogen i gassturbiner i Nederland. Hydrogen i gasskraftverk vil kunne fungere som et gedigent batteri som støtte til variabel sol- og vindkraftproduksjon.

Leeds-prosjektet er et annet eksempel som viser mulighetene for hydrogen. Ambisjonen i Leeds er å bruke hydrogen i den eksisterende gassinfrastrukturen. De foreløpige studiene viser at det vil være rimeligere enn å bygge ut ny elektrisk infrastruktur. Dersom Leeds-prosjektet og andre tilsvarende prosjekter basert på hydrogen lykkes, vil det gi et betydelig bidrag til at Storbritannia skal nå sine klimamål.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

CCS er helt avgjørende for å utvikle industrien både til lands og til havs på veien mot lavutslippssamfunnet og representerer samtidig nye og lovende muligheter for verdiskaping i Norge. Men dette krever en koordinert og nasjonal innsats fra både næringsliv og det offentlige. CCS krever store investeringer i tidlig fase på samme måte som vind- og solenergisatsingen trengte betydelig støtte for å muliggjøre kommersialisering i større skala.

En slik satsing kan være en viktig del av fremtiden for både landbasert og offshorebasert industri i Norge der vi muliggjør fremtidig verdiskaping samtidig som videreutvikler våre eksisterende ressurser, teknologier, infrastruktur og kompetanse. Det vil gi løsninger som Norge, Europa og verden trenger for å nå klimamålene.

Et globalt perspektiv

Storbritannia er et eksempel på hvordan gass fra norsk sokkel kan bidra til å kutte klimagassutslipp. Storbritannia bruker mer gass enn noensinne, fordi de erstatter kull med gass. Og det fører til at utslippene går ned. På ett år har utslippene i kraftsektoren gått ned med 24 prosent. Dette har britene klart med en kombinasjon av økt bruk av gass og fornybar energi.

Det internasjonale energibyrået (IEA) utarbeider en rekke scenarioer for fremtidens energipolitikk, men felles for de scenarioene som når togradersmålet er at olje og gass fortsatt vil ha en sentral rolle også i fremtiden. For oss i Norge, som er godt forsynt med både vannkraft, og vind, og teknologi og økonomi i verdenstoppen, er ikke det innlysende. Men i store deler av verden står ofte valget mellom å bygge kull- eller gasskraftverk når et økende energibehov skal dekkes. Vi trenger ikke å gå lengre enn Tyskland for å finne en omfattende bruk av kullkraftverk. I et globalt perspektiv ser vi at f.eks. kinesiske selskaper er i gang med planlegging eller bygging av over 700 kullkraftverk. Totalt er over 1.600 kullkraftverk planlagt eller under bygging i 62 land. IEA er derfor klare på at verden vil være avhengig av olje og gass i mange år fremover. Miljøbevegelsen liker å vise til Bloombergs analyser som stort sett tegner det samme bildet av framtidige energibehov som IEA.

I Norge produserer vi olje og gass med utslipp per produsert enhet på om lag halvparten av verdensgjennomsnittet. Siden verden også i fremtiden er avhengig av olje og gass og trenger sikker tilgang på dette, så er det nødvendig at også produksjonsutslippene er lave.

En del av løsningen

Olje- og gassnæringen har gitt oss teknologi og kunnskap i verdensklasse og en økonomisk utvikling og en velferdsøkning vi aldri kunne ha drømt om. Den har gitt Norge mye av den kompetansen og de ressursene vi trenger for å møte klimautfordringene, og vi vil kunne bidra til å utvikle løsninger både for å redusere utslipp nasjonalt, regionalt og globalt.

Norsk olje og gass er helt sikker på at vi vil se store endringer i industrien i fremtiden. Vi skal fortsette å redusere utslipp fra egen produksjon, og vi skal bidra til å utvikle løsninger for lavutslippssamfunnet som blant annet havvind, hydrogen fra gass og utvikle løsninger for CO2 fangst og -lagring.

På den måten skal vi møte klimautfordringene, samtidig som vi sikrer jobber, teknologi og økonomiske ressurser for Norge.

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Jon Bøhmer

    En million tonn CO2 kan kanskje høres mye ut, men de globale utslippene er altså 9 milliarder tonn i året. Det må da bygges 9000 slike anlegg som i Canada som koster $1.3 milliarder (og der Canada dekket 75% av kostnadene). Det er en totalkostnad på $11.7 trillioner.

    • Olav Anders Øvrebø

      Olav Anders Øvrebø

      De globale utslippene var i 2016 på 36,2 milliarder tonn CO2 (ikke 9 milliarder). Globale utslipp oppgis noen ganger i karbon (C). Dette tallet må ganges med 3,664 for å få riktig verdi for karbondioksid (CO2). På Klimavakten oppdaterer vi utslippstallene når Global Carbon Project publiserer nye ( en gang i året).

    • Hildegunn T Blindheim

      Hildegunn T Blindheim

      På samme måte som all annen teknologiutvikling vil både kostnader reduseres betydelig når man først får bygget fullskala, ny teknologi vil bli utviklet, så det er overhodet ikke relevant å gange kostnadene for anlegget i Canada med antall anlegg totalt mot 2050. Selv kullkraftverket i Canada, Boundary dam sa at skulle de bygget et tilsvarende gang nummer 2 så ville de kunne redusere kostnadene med ca 30%. First in kind av fullskala demoanlegg vil alltid være dyre. Sol og vindkraft var særdeles dyrt og eksperter i år 2000 uttalte seg i det vide og brede om at disse teknologiene aldri ville bli konkurransedyktige uten subsidier. Det har jo nå motbevist ettertrykkelig.
      Når CO2 priser stiger og klimamål skal nås er CCS både nødvendig, både for å produsere hydrogen fra naturgass – og dette er konkurransedyktig mot alternative løsninger i de sektorene hvor batterier og elektrisitet fra sol og vind ikke er en løsning.

  2. Karl S Fredriksen

    At løsningen kostbar blir vel underordnet dersom den er helt nødvendig – noe som synes avgjort?

Kommentarfeltet er stengt.