Dette var noe av det første jeg oppdaget da jeg jobbet med en rapport om konsekvenser av 2, 3 og 4 graders global oppvarming. Her i Energi og Klima kan jeg gi to eksempler på hvor viktig dette med forutsetninger er: Et eksempel om geografisk avgrensning som forutsetning, og et om forutsetninger i norsk forskning om klima og landbruk. Til slutt viser jeg hvordan man kan og bør bruke forskning når man er bevisst de forutsetningene som er valgt.

Geografisk avgrensning som forutsetning

Cicero kom i 2009 med rapporten: Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge. De fleste lesere vil da tro at her får vi vite alt som forskningen mener vil kunne skje for Norge, som konsekvens av global oppvarming. Men, nei; i sammendraget kan den bevisste leser finne følgende valgte forutsetning: «Mulige konsekvenser for Norge av ulike virkninger i andre land er ikke vurdert i denne rapporten.» Det er en kjempeviktig valgt forutsetning. Redaktør Asbjørn Aaheim burde absolutt ha fremhevet dette mye mer.

Klimatilpasningsutvalget brukte Aaheims rapport som et av flere grunnlagsdokumenter. Utvalgets rapport kom i 2010, og den handler i all hovedsak om hvordan global oppvarming vil føre til at været i Norge vil endre seg, og hvordan disse værendringene vil påvirke infrastruktur, landbruk og natur – i Norge.

Offisielle dokumenter om klimakonsekvenser fra den forrige og den nåværende regjeringen gjør akkurat det samme. Det meste handler om regn, vind og flom i Norge. Det nevnes at klimaendringene vil ramme fattige land hardest, men det gjøres ingen drøfting av hvordan dette vil påvirke Norge. Hovedmeldingen fra regjeringene har vært og er at Norge vil klare å tilpasse seg global oppvarming ganske greit.

Da jeg leste forskning og intervjuet forskere om hvordan matproduksjon, vannmangel, ekstremvær, generelt høye temperaturer og hetebølger vil påvirke mennesker og samfunn i tropiske og subtropiske land, ble en hovedkonklusjon i rapporten min En framtid du ikke vil ha, at det som skjer i disse områdene vil påvirke Norge langt mer enn alt av vær – i Norge.

I dag bor det om lag 3 milliarder mennesker i det jeg her definerer som tropiske og sub-tropiske land. Disse vil bli til 4 milliarder i 2050. I 2050 har vi, selv med Paris-avtalen, mest sannsynlig 2 graders global oppvarming. Min vurdering er at mellom en og to milliarder av menneskene i tropiske og subtropiske land ikke lenger kan bo og leve der de bor i dag ved 2 graders global oppvarming.

Når vi ser hvilke problemer en eneste million mennesker på flukt fra Syria gir for Europa nå, skal det egentlig ikke mer enn sunn fornuft til å se hvilke enorme problemer det som skjer i andre land med global oppvarming vil gi også for Norge.

De første 100 millioner klimaflyktninger har verden meget sannsynlig før 2030.

Noen få forutsetninger for matproduksjon

Norske landbruksforskere har laget modeller for hvordan global oppvarming vil påvirke matproduksjonen her i landet. På bakgrunn av denne forskningen har norske myndigheter i flere år sagt at klimaendringene vil gi økt matproduksjon i landet.

Men, landbruksforskernes modeller for vekst av korn og poteter har ikke hatt med alle forutsetningene som påvirker plantevekst. De har satt datamaskinene til å regne på effekten av to eller tre av følgende forutsetninger. 1) Forventet gjennomsnittlig temperatur i vekstsesongen, 2) Forventet lengde på vekstsesongen, og 3) Forventet mengde karbondioksid i atmosfæren.

Datamaskinene ga da svaret «økt avling». Forskerne sa det i sine rapporter – uten å skrive med fete typer: DE FLESTE FORUTSETNINGENE FOR PLANTEVEKST ER IKKE VURDERT. Endringer i nedbørsmønster, mer styrtregn, mer ekstremvær, varme perioder og tørke, nye skadedyr og sykdommer påvirker plantevekst – også i Norge, langt mer enn de tre forutsetningene som forskerne har valgt å regne på.

Med bevissthet om valgte forutsetninger

Et stort forskningsarbeid om verdens hveteproduksjon utført av professor Senthold Asseng fra USA, er brukt av FNs klimapanel (IPCC) og mange andre. Assengs internasjonale team viser at verdens hveteavlinger vil gå ned med 12 prosent ved 2 graders global oppvarming. Med størst nedgang i tropiske og sub-tropiske land. Men hvilke forutsetninger har Asseng brukt i sine modeller?

Det finner man ved å lese det lille kapitlet bakerst i rapporten om metode. Her står det at det kun er brukt en eneste forutsetning i modellene, og det er forventet økt temperatur i de områdene i verden hvor det dyrkes hvete. Dette burde Asseng ha skrevet tydelig sammen med rapportens konklusjoner. Men, greit nok, Asseng. Den bevisste leser kan fortsatt få mye ut av dette store arbeidet. Man må da gå til landbruksfaglig kompetanse og be dem vurdere hvor mye mer enn 12 prosent lavere avling vi kan forvente av hvete ved 2 graders global oppvarming, når man legger til effektene av alt det andre som også vil redusere hveteavlingene i verden.

Svaret man da får er at det mest sannsynlige er at verdens hveteproduksjon vil bli redusert med mer enn 20 prosent ved 2 graders global oppvarming.