Å bidra til å redusere klimaendringene krever både politisk og individuell handling, og å mobilisere til individuell handling kan styrkes gjennom kunnskap om hva folk flest mener om eventuelle løsninger på klimaspørsmålet. Dette var utgangspunktet for en undersøkelse gjennomført ved Norsk Medborgerpanel i 2015.

Vi stilte det åpne spørsmålet «Når det gjelder klimaendringer, hva mener du bør gjøres?» Et slikt åpent spørsmål gir respondentene anledning til fritt å formulere sine svar, innen egne forståelses- og verdirammer (i motsetning til ved lukkede spørsmål hvor de må svare på oppgitte alternativer, ofte formulert av forskerne). Resultatet blir et særlig rikt og nyansert datagrunnlag. Undersøkelsen ga i alt 4 634 svar (totalt antall ord: 93 952) hvor lengden på svarene varierte fra 1 til 146 ord (median: 14).

For å systematisere og analysere et omfattende materiale som dette kombinerer vi automatisk maskinell tekstanalyse med kvalitative tekstanalyser. I denne undersøkelsen endte vi opp med en inndeling i sju ulike temaer som dekker respondentenes svar og viser deres prioriteringer av løsninger på klimautfordringene (prosenttallet viser fordelingen):

1) Utvikle kollektivtransport (18.5%)
2) Omstilling til fornybare energiressurser (16.4%)
3) Klimaendringenes årsaker (15.8%)
4) Utslippsreduksjoner (14.1%)
5) Internasjonalt samarbeid og ansvarsfordeling (13.1%)
6) Endringer av forbruk og livsstil (12.6%)
7) Politiske tiltak og virkemidler (9.6%)

«Mennesket spår, men Gud/Universet rår»

Når det gjelder tema 3, «Klimaendringenes årsaker», trenger det en forklaring. De svarene som er klassifisert under dette temaet er ikke et egentlig svar på spørsmålet. Det dreier seg ofte om en direkte avvisning av spørsmålet, som av typen «Ingenting», eller mer omfattende svar som går inn på diskusjonen om rollen til naturlige klimaendringer:

«Klimatiske endringer har skjedd på jordkloden til alle tider. Varme tider og kalde tider kommer og går. Eksperter preker den ene trusselen etter den andre, men ingen ting er helt visst. De har tatt feil før og er ikke “allvitere”. Bare husk rådet om hvor fortreffelig dieselbiler var, og som alle politikere prediket opp i skyene. Hva blir det neste eksperter/forskere kommer med som ikke stemmer? Vi må alle godta endrede perioder på jordkloden, enten vi vil eller ei. Mennesket spår, men Gud/Universet rår.»

De andre temaene ser vi handler om både det som er konkret og nært folks behov i hverdagen (Kollektivtransport og Forbruk/livsstil) og det som er mer komplekse og sammensatte temaer (Energiomstilling og Internasjonalt samarbeid).

Generelt finner vi at nordmenn legger særlig stor vekt på utslippsreduksjoner (direkte eller indirekte gjennom levemåte), mens tiltak knyttet til tilpasning er nesten helt fraværende. Dette siste er overraskende ettersom Norge har opplevd alvorlige hendelser med ekstremvær, som muligens kan knyttes til klimaendringer.

Et annet generelt funn er at nordmenn gir uttrykk for at de ønsker å bidra, selv om det ofte formuleres i generelle og ganske uforpliktende formuleringer som «Vi må alle bidra med noe.»

«Politikere må slutte å prate»

Men i flere sammenhenger peker de både på politikere som må tenke mer langsiktig og våge å ta upopulære bestemmelser, og myndigheter som må hjelpe til med tilrettelegging. Her er noen eksempler:

«Jeg mener politikere må tørre å ta upopulære beslutninger som fører til handling og som tar klimaet virkelig på alvor […]»

«Politikere må slutte å prate og begynne å handle. Det er på tide at alle tar ansvar og slutter å forskyve det ansvaret over på andre. Bedriftene må også ta sin del av ansvaret og sin del av opprensingen. Alle disse må slutte å tenke så kortsiktig og heller tenke på fremtiden og det som kommer etter neste valg eller neste kvartal.»

«Myndighetene må gå foran og legge til rette for nødvendig innsats og nødvendige tiltak.»

«[…]. Myndighetene må være tøffere og kreve mer/ stille strengere krav!»

«Myndighetene må legge til rette for tiltak og befolkningen bør oppfordres til å ta sin del.»

Disse svarene gir uttrykk for kritikk av nasjonale (og eventuelt lokale) beslutningstakere og for mangel på eller ønske om klare, og til dels, tøffere beslutninger om tiltak. Generelt gir studien, etter vår mening, viktig kunnskap om folks vilje til handling, hva de prioriterer og hvordan de ser for seg en overgang til et lav- eller nullutslippssamfunn.