Færre barn gir størst klimaeffekt
En nylig publisert studie utført av forskere hos Universitetet i Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, presenterer overraskende resultater av tiltak knyttet til enkeltindivider, som vil kunne bidra mest til reduksjon av menneskeskapte utslipp av CO₂.
Studien er avgrenset til å gjelde for den industrialiserte del av verden, som står for den største andelen av utslipp av klimagasser og derfor også må ta de største utslippskuttene.
Klimaavtalen som 195 land sluttet seg til i Paris desember 2015, forusetter at alle land skal iverksette ulike utslippsreduserende tiltak, men det forventes også at verdens "rike" land skal bidra mest. Mange av tiltakene som er foreslått er teknologisk avanserte og noen baserer seg også på hittil uprøvd teknologi, slik at det er betydelig usikkerhet knyttet til den timeplanen som er forutsatt for å oppnå klimaavtalens mål om maksimum 2ºC temperaturstigning.
I tillegg til dette er det også usikkerhet som følge av blant annet byråkratisk treghet, vegring mot omstilling og motstand fra særinteresser i de fleste industrialiserte land. Samlet sett kan dette komme til å bety store forsinkelser i gjennomføringen.
Flere har derfor tatt til orde for at store klimakutt kan oppnås på kortere sikt ved at befolkningen i rike land, som i dag står for nær halvparten av utslippene, endrer levesett og livsstil i klimavennlig retning. Dette gjelder særlig den oppvoksende slekt, som står friere i sine valg enn den øvrige befolkningen og derved kan tilpasse seg en livsstil tilsvarende utslipp av 2,1 tonn CO₂ per år, som er en beregnet utslippskvote per individ i 2050, om togradersmålet skal nås.
Dette er bakteppet for studien, som er en syntese av lang rekke tidligere studier av enkelttiltak og virkningen av disse.
Resultatene er som allerede nevnt overraskende og er vist i en litt forenklet utgave nedenfor.
