Et farvel til dagens strømregning - Energi og Klima

Et farvel til dagens strømregning

Om noen år vil sol- og vindkraft la deg bruke så mye strøm du vil, uten at det synes på regningen. Men vannkraftverkene vil fortsatt få betalt – for å være standby.

2 kommentarer
Vannkraften skal ta forbrukstoppene. Her Nyhellerdammen i Aurland (foto: Aerosport/E-CO Energi)
Vannkraften skal ta forbrukstoppene. Her Nyhellerdammen i Aurland (foto: Aerosport/E-CO Energi)

Husker du den gang vi betalte for tellerskritt? Snakket du i timevis, gikk telefonregningen rett til værs. I dag kan du snakke så lenge du vil. Samtalene er blitt gratis. Den kapasiteten er ikke lenger et knapphetsgode. Det du betaler for i dag, er datatrafikken.

Men du betaler ikke lenger for mengden data du laster ned hjemme. Du betaler for kapasiteten på bredbåndslinja inn til huset. Du betaler for at det til enhver tid skal være mulig å laste inn nok data til alle husets skjermer, selv om hele familien er online samtidig – hver for seg.

Du faktureres altså ikke for hvor mye data du laster ned, men for tykkelsen på kabelen. Kapasiteten er blitt forbruksvaren. Mye tyder på at det samme vil skje i kraftmarkedet. Og det er godt nytt for bedrifter som vil kutte sin egen strømregning. De kan nemlig tjene penger på å selge kapasitet de ikke trenger, på tider av døgnet der varmekabler, ventilasjonsanlegg eller apparater kan skrus av uten ulemper.

Forbrukerne, aggregert gjennom ny teknologi, vil levere stand-by-effekten ved at forbruket kobles ut i korte perioder. Når det trengs levering i lengre perioder, overtar vannkraft eller fossilkraft. Dersom vannkraftprodusentene er store nok, er dette et endelig farvel til kullkraften.

I en slik situasjon – der markedet forsynes av evig fornybare kraftkilder – vil kilowatt-timer gå over til å bli et gratisprodukt.

Det kan ta fem år, det kan ta femten år. Men når dette scenariet slår til, forsvinner ikke strømregningen samtidig. Fordi det fortsatt vil være et knapphetsgode du vil betale for: Effekt i de korte periodene hvor sol og vind ikke leverer nok.

Effektproblemet merker vi hver kalde vintermorgen, når hele Norge står opp, slår på lysene i hele huset – og samtidig setter på kaffemaskiner, komfyrer, motorvarmere, vifteovner og radiatorer. På slike dager kan vi se at vind og sol ikke leverer all effekten vi trenger.

Den effekten kan de tradisjonelle kraftprodusentene levere. Men da må noen betale dem for å være standby. Den regningen vil du og jeg måtte betale. Da kan vannkraftreserven levere den ekstra effekten som trengs når forbruket øker med flere tusen megawatt i løpet av noen få morgentimer.

Det er dette som blir framtidens strømregning. Vi kommer ikke til å betale for forbruket i mengde, men for at kapasiteten alltid skal dekke våre behov.

Men i framtiden vil dagens tradisjonelle kraftleverandører få konkurranse fra de som i dag er strømkunder. I framtiden vil de smarteste strømkundene slå av strømmen når de ikke trenger den, og heller selge kapasiteten tilbake i markedet. Rollene snus på hodet. Mottakerne kan også bli tilbydere.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Dette er ikke et framtidsscenario. Vi leverer denne teknologien allerede i dag. Og på dagene når den verste vinterkulda slår inn over Sverige og Finland, kommer en tredjedel av reservekapasiteten fra de kraftkrevende industrikjempene. De får betalt for at nettselskapet kan få slå av strømmen på gitte kurser når kunden klarer seg uten.

Denne kapasiteten selges altså tilbake i markedet, en løsning som i framtiden vil være helt nødvendig hver gang sol og vind ikke klarer å levere nok når etterspørselen eksploderer. Det er her industrisektoren har muligheten til å gjøre natt til dag, og samtidig snu hele kraftmarkedet på hodet.

Dette systemet krever selvsagt at disse aktørene får tilgang til kraftmarkedet og at den nødvendige teknologien tas i bruk på bred basis. Først når mange nok blir med, kan dette bli en helt ny virkelighet for oss alle. Endringen kan ta tid, og den kan komme før vi aner.

Alle som for noen få år siden betalte dyrt for å snakke litt for lenge i mobilen, vet at én ting er sikkert: Det som koster penger i dag, kan være gratis i morgen. Men regningen forsvinner altså ikke. Den går bare til det nye knapphetsgodet: Kapasiteten.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. La Naturen Leve

    Om dette innebærer et farvel til strømregningen (noe vi betviler), innebærer det også et farvel til norsk natur slik vi kjenner den. Om forfatteren regner litt på de enorme arealer som må bygges ned om hans visjon skal realiseres, vil han få et skremmende svar. Fosen er bare en liten forsmak. Vindindustrianlegg – som noen kaller vindparker for å skjule virkeligheten – består ikke bare av snart 250 meter høye turbiner, men av veianlegg i i skog, hei og fjell det er vanskelig for folk flest å forestille seg. Kunne forfatteren fortelle oss hvor mange tusen km2 natur over hele landet han er villig til å ødelegge for å nå visjonen? Dessuten: Han hopper elegant over investeringskostnadene.
    Gratis kraft fra sol og vind? Må ikke noen dekke utbyggernes kostnader, gjennom subsidier og/eller over strømregningen?

  2. Andreas Myhre

    Hei, og takk for engasjement. Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre her. Jeg deler din skepsis knyttet til utbygging. Mitt poeng er at om bedrifter avstår fra å forbruke energi i korte perioder kan denne stilles til disposisjon for markedet. På den måten slipper vi bygge ut mer kraftnett, men heller bruke det vi har tilgjengelig smartere.

Kommentarfeltet er stengt.