Om 15 år skal vi leve av noe annet enn olje. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne starte omstillingen av Norge i dag.

Oljevirksomheten har vært et eventyr for Norge. Den har bidratt til en robust norsk velferdsstat samtidig som vi har utnyttet mulighetene til å skape avansert ny teknologi og kompetanse. Vi har vært både dyktige og heldige med timingen for norsk oljeeksport.

Men fremtiden blir annerledes: Synkende oljepriser og høye norske produksjonskostnader gir mindre optimistiske utsikter for næringen. Samtidig må vi ta inn over oss at målet om å holde den globale temperaturstigningen under to grader, ikke er forenlig med målet om at Norges skal levere så mye som mulig av det verden kan bruke av fossil energi fremover.

Paris-avtalen har en formulering som innebærer at verden skal ha maksimalt 1,5 graders oppvarming som vår ideelle målsetting. Da har vi ca fire år igjen med utslipp gitt dagens karbonbudsjett. Dessuten: I alle fremskrivningene som beskriver hva som må gjøres for å unngå mer enn to grader opereres det med svært høy risiko for å mislykkes, som regel en 50 prosents sjanse. Med Donald Trumps farvel til Paris-avtalen må andre land gjøre mer enn det vi hadde tenkt.

Det haster med utfasing av oljen, både i Norge og i resten av verden. Det eneste ansvarlige er å legge en plan for en gradvis nedtrapping. Vi må begynne med å si nei til alle nye letelisenser, stagge nye feltutbygginger og fjerne refusjonsordninger og andre skattefordeler som oljebransjen nyter godt av. Alle statlige incentiver som stimulerer til mer oljeleting og produksjon må bort, og CO₂-avgiftene må øke videre. Derfor har landsstyret i De Grønne vedtatt at vi ikke vil støtte en regjering som setter i gang ny oljeleting.

For oss er det uaktuelt å støtte en regjering som setter i gang åpningsprosesser på sokkelen i kommende stortingsperiode, inkludert utlysning og tildeling av leteblokker i forhåndsdefinerte områder.

De Grønne vil heller gripe mulighetene som det grønne skiftet gir. Selvsagt vil noe av omstillingen til et grønnere samfunn skje av seg selv. Selskaper, stater og folk vil ha fornybar energi etter hvert som det blir billigere og billigere. Da vil fossil energi miste konkurransefortrinnet sitt i flere sektorer. Men markedskreftene er ikke tilstrekkelig, de nye løsningene må hjelpes frem for å sikre rask omstilling. Det betyr at vi må begynne å si nei til lobbyistene fra olje, kull og gass, både her hjemme og ute. Bare slik kan vi ta vare på klimaet og på fremtidige arbeidsplasser.

Norge må bli førstemann til mølla i arbeidet for å bytte ut hele personbilparken til biler basert på batterier og muligens noe hydrogen. Dernest skal vi vinne kampen om å bli første land til å frakte alt gods med ren strøm, enten det er på vei, sjø eller skinner. Særlig i arbeidet med å skape en utslippsfri kysttransport kan vi skape mange nye arbeidsplasser. Vi vil bli ledende i ladeinfrastruktur, og skape ny giv i verftsindustrien hvor våre løsninger for båter kan eksporteres til hele verden.

Vi må sette oss mål om å utvikle bølgekraft og andre lovende teknologier. Da trengs det mer målrettede støtteordninger. Norge har allerede vedtatt at vi skal bygge et pilotanlegg for havvind, men Olje- og energidepartementet bruker tiden på å lyse ut nye oljeblokker fremfor å prioritere fremtidsnæringer. Det kan ikke fortsette. De Grønne vil sette ned foten.

Erna Solberg og Terje Søviknes minner om Donald Trump i sin iver etter å forlenge oljealderen i femti og hundre år fremover. Det kan se ut som om det er vanskelig å forestille seg at en så inntektsbringende næring kan ha negative effekter, og ikke minst kan ha helt andre fremtidsutsikter enn de vi er vant til.

Et Norge uten olje trenger ikke å være veldig annerledes enn i dag. Vi må på mange måter bli et normalt skandinavisk land, med en næringsstruktur mer lik den som finnes i våre nabostater. Verken Sverige eller Danmark har oljeinntekter å lene seg på, men de har det jammen ikke så verst de heller. De ligger også – i grell kontrast til Norge – an til å overoppfylle sine klimamål.

Gamle suksessoppskrifter blir lett til en hemsko. Derfor er vi nødt til å avlive olje-propagandaen som sier at en omstilling fra petroleumsnæring er umulig og vil være katastrofal for velferden. Eller at det å erstatte oljearbeidsplassene er umulig, slik som Kristin Skogen Lund i NHO, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, olje- og energiminister Terje Søviknes, statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre påstår. Det disse nødig snakker om, er hvor dyrt det blir ikke å omstille Norge, eller enda verre: å leve i en verden som ikke når klimamålene sine.