Er norsk petroleumsforskning etisk forsvarlig?

Norge bør raskt dreie forskningsinnsatsen fra petroleum til forskning som er relevant for bærekraftig omstilling.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har etter henvendelse fra rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) vurdert om petroleumsforskning som kan føre til forlengelse av fossilalderen kan være etisk problematisk. Henvendelsen ble sendt som en reaksjon på en heftig debatt om saken ved UiB etter at professor Peter M. Haugan først reiste denne debatten med et innlegg i nettavisen «På høyden».

Innlegget ble etterfulgt av en rekke innlegg om saken fra en gruppe forskere og studenter ved UiB. Dette utløste etter hvert en bred debatt i flere norske medier og ved flere universiteter. I debatten er det også reist spørsmål om bruken av midler skaffet til veie av Statoil gjennom avtaler om forskningsfinansiering til norske universiteter og til Det Norske Videnskaps-Akademi er i samsvar med god forskningsetikk.

Utgangspunkt har blant annet vært i de etiske retningslinjene vedtatt av NENT, der det står:

«Forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».

Haugan og fem andre forskere fra universitetene i Bergen, Stavanger, Oslo, NTNU og Tromsø, undertegnede inkludert, skrev nylig i en kronikk:

«Forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas på alvor. Slik forskning er derfor ikke overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever. Det er primært Stortingets og regjeringens ansvar å sørge for at det bevilges penger til forskning som er til nytte og ikke til skade. Forskningsinstitusjonene har i tillegg et selvstendig ansvar for sine prioriteringer.»

Krever mer bevisste og åpne universiteter

I sin konklusjon peker NENT på at den nasjonale og globale målsetningen om bærekraft fordrer en energiomstilling og en kunnskaps- og teknologiutvikling som bidrar til omstillingen og som belyser samfunnsaspekter ved en slik omstilling. Universitetene bør, i lys av det omfattende samarbeidet med petroleumsnæringen, i større grad være seg bevisst sitt ansvar som kunnskapsprodusent i et landskap med interessemotsetninger.

Komitéen etterlyser derfor en grundigere refleksjon fra universitetenes side over sin mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen. Universitetene bør i større grad bidra til å fremme åpenhet og oversikt over omfang og betydning av petroleumsforskning og omstillingsforskning.
Komitéen peker på at oppfylling av målsetningen om bærekraft vil kreve energiomstilling og kunnskapsutvikling. Forskningsbevilgende myndigheter og forskningsinstitusjonene har et ansvar for dette. Universitetene har et særlig ansvar i kraft av sin rolle som kunnskapsbærer.

Petroleumsforskning har fortsatt en rolle å spille i en omstillingsprosess, der det sikres en forsvarlig balanse mellom forskning på ulike energikilder og der forskning på fornybar energi og på hvordan de negative økologiske konsekvensene kan reduseres utgjør viktige bestanddeler.

Komitéen fastslår at føre var-prinsippet må gjøres gjeldende. Målsetningen om bærekraft og føre var-prinsippet krever aktiv handling for å fremme omstilling selv om det er usikkerhet knyttet til de alvorlige fremtidige miljøkonsekvensene.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Komitéen peker videre på en reell fare for et ansvarsvakuum. Energi- og miljøutfordringene vi står overfor er kollektive, og handler om hvordan alle aktører samvirker. De forskningsfinansierende instansene har et stort ansvar, og må sikre at forskning som bidrar til omstillingen prioriteres, og gjøre en større innsats for å samkjøre norsk forskning innen dette feltet. Universitetene må bidra med ny kunnskap i en omstillingsprosess og være en pådriver for omstilling gjennom å presse på for å prioritere satsingsområder i samarbeidet med petroleumsnæringen.

Konklusjonen fra komitéen avsluttes som følger:

«NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.»

Forsk mindre på olje, mer på fornybar

NENT har gjort et grundig arbeid og kommer med mange viktige anbefalinger. Det blir spennende å se hvordan forskingsinstitusjonene, Det Norske Videnskaps-Akademi og forskningsbevilgende myndigheter vil følge opp konklusjonene.

Uttalelsen fra NENT bør føre til en rask dreining av forskningsfinansiering og forskningsaktivitet fra forskning på petroleum til forskning på fornybar energi og annen forskning som er relevant for den nødvendige omstillingen. Sentrale spørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet.

NENT vil til høsten invitere til et åpent møte mellom representanter fra universiteter og bevilgende instanser for å diskutere videre hvordan de ulike aktørene i feltet best kan bidra til omstillingen som det synes å være bred enighet om at vi må igangsette.

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima