Energismart bolig? Det kan bli dyrt og dumt - Energi og Klima

Energismart bolig? Det kan bli dyrt og dumt

En boligeier som vil redusere energiutgifter, får råd fra Enova som verken lønner seg eller bidrar til utslippskutt. Satsingen på passivhus og nullenerginivå fremmer ofte økt forbruk.

Energibruk i boliger i Norge utgjør 45 TWh. Det er ca. 30 prosent av all energibruk i Norge som ikke går til transport.

Det er liten uenighet om at dette kan og bør reduseres. Det store spørsmålet er hvordan, og hvorvidt tiltakene vi setter inn i realiteten har stor, liten eller ingen effekt. Jeg benytter sjansen til å lufte noen tanker om at man ikke nødvendigvis har rett fordi en har hørt noen si noe som virket smart.

Passivhus og nullenergi

Klima- og miljøavtaler medfører mye hodebry for politikere om dagen. De skal fremstå som handlekraftige og lede oss mot en skinnende, bærekraftig fremtid. Gjennom klimaforliket bestemte Stortinget at kravene i byggforskriften (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.

Energibruk i bolig – forskjellige standarder. (grafikk: Husbanken)
Energibruk i bolig – forskjellige standarder. (grafikk: Husbanken)

Regjeringen har kommet med forslag om strengere krav for å peile seg inn på målet. Nå skal boligmassen bli både energieffektiv og klimavennlig. For uinnvidde: Passivhusnivå handler om hvor mye energi en vil trenge i det daglige når huset er i bruk. Du kan si at energibruken bør ligge to til tre ganger lavere enn det du bruker i dag. Siden det meste av den energien du bruker går til oppvarming, har passivhus mye isolasjon i gulv, tak og vegger, vinduer med lite varmetap, ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, varmepumper med mere. Det handler om å tette husene og få kontroll på luft og varme (se forklaring på begrepene passivhusnivå, nullenerginivå osv.)

Både FN og EU mener at å stimulere til teknologiutvikling og utbredelse av energieffektiviserende teknologier er den mest effektive måten å begrense effekten av klimaendringer. Derfor er ønsket om å tilrettelegge for markedsaktører sterkt. For politikere og byggmarkedet generelt fremstår den norske boligmassen som et tre fullt av lavthengende frukt med et åpenbart behov for å plukkes. 63 prosent av landets 1,5 millioner eneboliger, rekkehus og to/firemannsboliger (tall fra 2010) er bygget før 1980. Etter dette ble hensynet til isolering og tetthet viktigere og viktigere. Potensialet for å spare energi i bygg er derfor størst ved oppgradering av den eldre boligmassen.

Bør du gå for passivhusnivå?

Har du et gammelt hus vil Enova fortelle deg at en omfattende oppgradering må til for at huset skal yte sin skjerv i klimakampen. Det de aller helst vil, er at du skal åpne lommeboken og gå for passivhusnivå. Dette høres tilsynelatende fremtidsrettet og smart ut, men har altfor ofte lite med bærekraft å gjøre.

Vi støtter Energi og Klima:

Et passivhus er ingen garanti for miljøvennlighet eller bærekraft. Pakken med massiv etterisolering, utskifting av vinduer, balansert ventilasjon og varmepumper er tvert imot svært energi-, utslipps- og avfallsintensiv. Det å få bygget eller rehabilitert et hus, har rett og slett et miljømessig fotavtrykk en ikke skal overse. Hvorfor er man da så bastante på å tilegne byggene verdier som miljøvennlighet og bærekraft?

Fenomenet er godt kjent og kalles for «glorieeffekten». Nobelprisvinneren Daniel Kahneman gjør rede for problemene i boken «Tenke, fort og langsomt», og har forskningen i ryggen når han kan vise til at mental latskap visstnok er godt rotfestet i de fleste av oss. Glorieeffekten (the Halo effect) er et psykologisk fenomen som handler om at egne og andres tidligere vurderinger lurer oss. Selv om ikke passivhus dokumenteres å være miljø- og klimavennlige, ja så vil vi så gjerne tro det. Da slipper vi anstrengelsen med å finne ut av det selv. I hvert fall når noen vi stoler på eller overbevisende mange gjentar argumentene igjen og igjen.

Glorieeffekten rundt disse høyteknologiske og hypermoderne byggene er problematiske. Når man leser om forbildeprosjekter, som passivhus, er språkbruken direkte villedende og i beste fall særdeles pretensiøs. De er «energismarte og attraktive boliger». De skal ha betydelig forbedret inneklima, bedre komfort og være fuktteknisk sikre og robuste løsninger. Og aller viktigst; de er miljøvennlige og en effektiv måte å redusere klimagassutslipp på.

Mer tilbakeholden rehabilitering kan gi vel så gode resultater

Argumentasjonen for passivhus fremstiller samtidig på effektivt vis eldre boliger som noe usunt. De har visstnok en bygningsteknisk usikker fremtid og en tilsvarende lav markedsverdi. At gamle hus som har stått i 50–100 år på generell basis skal fremstå som fuktteknisk usikre og mindre robuste løsninger, faller på sin egen urimelighet. Materialbruken er stort sett naturlig, avfallet er lett å resirkulere og har i et livsløpsperspektiv gjort opp for energien og utslippene til produksjon for lenge siden. De tekniske anleggene og nær sagt alt annet du putter inn i moderne, energismarte passivhus har betraktelig kortere levetid enn løsningene i et gammelt hus. Bærekraftig, miljøvennlig og utslippsreduserende? Jeg har vanskelig for å tro det.

Ad
Ad
Hva bør en gjøre med gamle vinduer? Svaret er ikke nødvendigvis
Hva bør en gjøre med gamle vinduer? Svaret er ikke nødvendigvis «kjøp nye» (foto: villadammen.no)

Villa Dammen er et eksempel på at en mer tilbakeholden rehabilitering kan gi vel så gode resultater som passivhus, hva gjelder redusert strømforbruk (Villa Dammen er mitt eget prosjekt). Dette leder også til mindre materialbruk enn for en omfattende oppgradering. Gevinsten er da redusert strømforbruk, produksjon, materialbruk, transport og reduserte avfallsmengder. I tillegg til bevaring av et arkitektonisk uttrykk med en klar historisk «adresse». Dette er også attraktivt i boligmarkedet.

Antitesen til bærekraft

Som utgangspunkt for en oppgradering av en eldre bolig er passivhus-forbildet oppsiktsvekkende nok selve antitesen til definisjonen på bærekraft. Faren er at denne løp og kjøp-mentaliteten uten fokus på tradisjonelle, miljøvennlige byggematerialer og byggeteknikker, går på bekostning av de overordnede målene om å redusere CO2-utslipp. Norske og europeiske boliger pakkes inn og fylles med moderne energieffektiviserende teknologi. Produksjonen øker, transporten øker, avfall øker, energibruken under produksjonen øker – og utslippene øker.

Det kan virke som at disse bygningene fremstår som miljøvennlige fordi en utelater alt dette fra regnestykket. Ved å fokusere kun på driftsfasen, gir glorieeffekten inntrykk av at regnestykket blir grønt.

I forbindelse med Enovas støtteordning for omfattende oppgradering er flere tusen håndverkere kurset i hvordan de kan bidra til mersalg ved å fortelle kundene om viktigheten av å unngå «energy lock-in»-effekten. «Hvis du ikke tar alt nå, så gjør du det ikke senere. Dermed går du glipp av mye god energisparing.» Akkurat som i byggforskriften er fokuset kun på energibruk i driftsfasen. Enova trekker en tykk strek mellom det som kan oppfattes som god og dårlig energieffektivisering. Det hele er en fiktiv problemstilling som fremmedgjør mye god kompetanse om gamle hus og tradisjonelle byggeteknikker. Her kunne Enova med fordel ha trukket veksler på kompetansen organisasjoner som Bygg og Bevar og Fortidsminneforeningen prøver å skape grobunn for.

Mens matbutikkene etter hvert har et visst utvalg av økologisk mat og alternativer for allergikere og interiør- og trendmagasiner preker naturlig og kortreist, er byggevaremarkedet klinisk fritt for et tilsvarende fokus på bærekraft. Og det er altså disse butikkenes kunder myndighetene ser for seg skal bidra til en reduksjon i energibruk på 10 TWh innen 2020. Denne energimengden tilsvarer at alle boliger i Norge oppgraderes til standarden i dagens byggforskrift. Kanskje bærekraftig materialbruk og byggeteknikker kunne vært litt høyere prioritert?

Lønner seg ikke for boligeieren

Når boligeieren står overfor nødvendig vedlikehold og leter etter råd, er budskapet at man må hoppe fra timeteren hvis man vil redusere energiutgifter og bidra til fornybarsamfunnet. For boligeieren er denne kostnaden helt ute av proporsjon med den eventuelle reduksjonen i energibruk de kan forvente. Når økt boligverdi heller ikke gjenspeiles i størrelsen på investeringen, sitter både boligeier og miljøet igjen med svarteper. Det virker som at miljøet og privatøkonomien til norske boligeiere blir skadelidende på bekostning av gevinsten til andre aktører.

Vi nordmenn bruker årlig over 60 milliarder kroner på rehabilitering, oppussing og tilbygg. Kanskje det er andre tiltak enn å egge til mere forbruk som burde lovfestes?

Hva så med nye bygg? Endringene i byggforskriften er i all hovedsak myntet på disse. I Norge bygges det om lag 30000 nye boliger hvert år. Det totale antall boliger i Norge er 2,4 millioner. Altså rundt 1 prosent økning per år. Det politiske målet er at utslipp av CO2 må reduseres raskt. Det er betimelig å spørre om utslippsreduksjon knyttet til materialproduksjon og forbruk er viktigere på kort sikt enn den reduserte bruken av strøm i en langsomt voksende, oppgradert norsk boligmasse på lang sikt?

Bedre råd for miljøvennlige valg

En kan faktisk få i pose og sekk, men da må man se på en annen sammensetning av tiltak enn det lavenergi/passivhus-konseptet som Enova og ivrige politikere hiver seg etter. Hva om målet i 2020 hadde vært nullutslippshus istedenfor nullenergi? Jeg tror en gammel bolig der effekten av bevaring vurderes på lik linje med nye energieffektiviserende tiltak, med strøm og varme fra sol og ved, ville gjort en god innsats for klimaet. Og ikke minst for boligeierens lommebok.

Det må tilrettelegges for at boligeierne kan gjøre miljøvennlige og energiøkonomiske valg. For å realisere potensialet i den norske boligmassen, må kostnad i større grad veies opp mot gevinst. Da bør strategien med økt forbruk legges vekk, kunnskapen utvikles og gode råd vektlegges.

Kilder:

Enova (2014): Resultat- og aktivitetsrapport.
Enova (2012): Potensial- og barrierestudie. Energieffektivisering av norske boliger (pdf). Utført av Prognosesenteret og Entelligens AS, 2012
Kommunal- og regionaldepartementet (2010): Energieffektivistering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.