Det er lov med flere tanker i hodet på én gang – alt er ikke sort/hvitt!

Jeg mener vi må heve blikket bort fra kun å snakke om Norge, over til å snakke om de globale utfordringene verden står overfor, skriver olje- og energiministeren.

3 kommentarer
OVERSKUDD: I overskuelig fremtid vil vi i Norden ha et overskudd av fornybar energi. Derfor er FrP opptatt av at vi må ta kraften mer i bruk, skriver Terje Søviknes.Norsk olje og gass cbna

Det er mange røster i klimadebatten ute i det offentlige ordskiftet om dagen. Jeg er opptatt av at vi må få frem fakta når vi diskuterer klima- og energipolitikk i Norge. Jeg mener vi må heve blikket bort fra kun å snakke om Norge, over til å snakke om de globale utfordringene verden står overfor.

Den norske klimadebatten har isolert seg fra nettopp dette, og debatten må baseres på fakta og ikke følelser og polarisering. Utgangspunktet er at verden står overfor to store utfordringer som må løses samtidig – økt etterspørsel etter energi som følge av økende befolkning, der flere flyttes ut av fattigdom og inn i voksende økonomier som har behov for energi, og arbeidet for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Begge utfordringene må løses for å få til den bærekraftige utviklingen vi alle ønsker.

KLIMAVALGET 2017
Foran høstens stortingsvalg har redaksjonen i Energi og Klima bedt representanter for alle partiene svare på følgende spørsmål:

Hvorfor bør velgere som er opptatt av klimatrusselen stemme på ditt parti?

Fremskrittspartiet har en bred og solid strategi for å møte begge utfordringene samtidig som vi ivaretar norske arbeidsplasser og inntekter til velferd for folk flest. For det er det dette handler om. Der andre partier er tydelige på at olje- og gassindustrien skal fases ut, så er FrP tydelige på at vi også i fremtiden skal opprettholde et godt og velfungerende velferdsnivå, samtidig som vi kan skape flere arbeidsplasser i hele Norge og opprettholde inntekter til felleskapet.

Slik sikrer vi god velferd til alle i form av sykehjemsplasser, skole og utdanning, i tillegg til å trygge befolkningen med forsvar og politi og økt satsing på infrastruktur som vei og jernbane. Dette kommer ikke av seg selv, slik noen politiske partier virker å mene. Godene må skapes før vi kan fordele dem.

Fremskrittspartiets energipolitikk handler ikke om at vi skal måtte ta på ullgenseren for å holde varmen, eller at vi skal måtte være avhengige av stearinlys for å få lys i husene, slik det høres ut som når for eksempel SV og MDG vedtar sine partiprogram. Deres politikk er tydelig på at vi skal ha lavere velferdsnivå, mindre olje og gass, og mindre produksjon av fornybar energi. Det er et paradoks at de samme partiene som er mot utbygginger av fornybar energi samtidig mener vi skal redde verden med – nettopp – fornybar energi.

Det er, for meg, en logisk brist i disse partienes politikk. Fremskrittspartiet ønsker tvert imot mer verdiskaping fra en verdensledende olje- og gassindustri, vi ønsker å legge til rette for økt produksjon av fornybar energi med flere kraftutbygginger i Norge og mer kraftkrevende industri der vi tar kraften i bruk, i tillegg til flere arbeidsplasser i næringslivet for øvrig i hele landet. Det handler om arbeidsplasser. Det handler om inntekter til velferd. Og det handler om å ha flere tanker i hodet på én og samme tid i klimadebatten.

Petroleumsproduksjonen er en del av løsningen

Når det gjelder petroleumsproduksjonen i Norge er den en del av løsningen også på de globale utfordringene – ikke en del av problemet. FrP er fundamentalt uenig med dem som hevder det ikke er bærekraftig å fortsette olje- og gassutvinning i Norge. Det er ikke mulig å løse de utfordringene vi står overfor nasjonalt og globalt uten fortsatt å ha en sterk petroleumsnæring.

Da vi utarbeidet vårt bidrag til Paris-avtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Paris-avtalen bidrar til at verden beveger seg i en retning der lavutslippsløsninger vil spille en mye viktigere rolle. Det blir viktigere enn noen gang å erstatte kull med gass og fornybar energi.

Vi må bruke energien mer effektivt, og vi må utvikle lavutslippsteknologi som fangst og lagring av CO2. Dette har denne regjeringen vært garantisten for å levere på, og det med Fremskrittspartiet ved roret.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Tilveksten av fornybar kraft i verden stiger raskt. Det er bra. Men det vil ta lang tid før den kan erstatte olje og gass. Det skyldes at energimengdene som skal erstattes er mye større enn det som vil komme fra sol og vind på mange tiår. Sol og vind dekker i dag kun litt over 1 prosent av verdens energibehov. De to energikildene vokser sterkt, noe som er bra, men veksten er fortsatt ikke stor nok til å dekke økningen i verdens energibehov.

Det er ingen motsetning mellom fortsatt ansvarlig petroleumsvirksomhet og det å ha en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene fra kvotepliktig sektor i EUs kvotesystem skal kuttes med 43 prosent innen 2030 sammenliknet med utslippene i 2005. Petroleumssektoren i Norge er en del av kvotepliktig sektor. I tillegg vil norsk gass til erstatning for kull være et effektivt klimatiltak i Europa. Et godt eksempel på dette er Storbritannia som har kuttet nesten all kullkraft og erstattet det med gass og i all hovedsak norsk gass.

Norge gjør allerede mye for å redusere klimautslippene. Vi har verdens strengeste regler for petroleumsvirksomheten, blant annet en egen CO2-avgift som er ti ganger høyere enn kvoteprisen som gjelder i Europa. Avgiften og andre tiltak har ført til at norsk petroleumsvirksomhet har gått foran for å utvikle løsninger som begrenser klimautslippene, med for eksempel fangst og lagring av CO2.

Norge gjør allerede mye for å redusere klimautslippene. Vi har verdens strengeste regler for petroleumsvirksomheten, blant annet en egen CO2-avgift som er ti ganger høyere enn kvoteprisen som gjelder i Europa.

Resultatet er at utslippene fra norsk sokkel er langt lavere enn tilsvarende produksjon andre steder i verden. Den høye utslippskostnaden er en viktig grunn til at utslippene fra petroleumsnæringen i dag er vesentlig lavere enn de ellers ville vært.

En bærebjelke for velferdsstaten

Petroleumsvirksomheten er Norges suverent største næring og en bærebjelke for velferdsstaten. Siden produksjonsstarten på Ekofisk har næringen bidratt med ufattelige 13.000 milliarder kroner i verdiskaping, eller rundt ni ganger utgiftene på årets statsbudsjett.

Det har betydd mye for utviklingen av det norske velferdssamfunnet og rundt 200.000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Oljefondet på over 8.000 milliarder kroner sikrer fortsatt vekst og velstand for både vår egen og kommende generasjoner. Mange spådde oljefondets død med FrP i regjering. Faktum er at fondet har økt betraktelig.

Alle seriøse analyser som lages indikerer at olje og gass vil være en del av verdens energimix i generasjoner etter oss. Her vil jeg fremheve det internasjonale energibyrået, IEA, og fornybarorganisasjonen IRENA. I deres seneste rapport viser de til at vi vil ha om lag 40 % olje og gass i verdens energimix i 2050, da i et scenario hvor vi når 2 graders målet etter Paris-avtalen.

Det alle må være klar over er at 40 % olje og gass i 2050 fortsatt er enorme mengder med energi. Hvert eneste år tømmes felt i produksjon i verden. Det kreves enorme investeringer hvert eneste år, bare for å opprettholde oljeproduksjon til verdens etterspørsel. Derfor mener Fremskrittspartiet at Norge, som en av verdens mest effektive produsenter av olje og gass, må ta del i konkurransen om å lete etter, finne og produsere denne oljen og gassen. På norsk sokkel har vi over 50 % igjen av de gjenværende ressursene.

Det meste er i havområdene i utenfor Nord Norge, i Barentshavet. Så lenge FrP er i regjering vil vi være en garantist for at vi i mange tiår fremover skal utvikle flere arbeidsplasser i industrien, sikre de arbeidsplassene vi allerede har, og skape inntekter til fellesskapet i form av velferd i tiårene som kommer.

FrP i regjering har satt en rekke nye rekorder i å gi tilgang på nye arealer til Norges desidert største og viktigste industri. Uten letearealer, ingen funn. Ingen funn, ingen utbygging. Ingen utbygging, ingen arbeidsplasser. Ingen arbeidsplasser, heller ingen inntekter til fellesskapet. Derfor er det helt avgjørende at industrien får rik tilgang på nye arealer for å lete etter olje og gass.

Derfor er også FrP så tydelige på at vi må åpne nye områder på norsk sokkel, som for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Barentshavet Nord, i tillegg til tildelinger i åpnede områder på norsk sokkel. Her ligger det enorme muligheter for Norge. For fremtidige arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter til velferd.

Som olje- og energiminister er det min jobb å få fram hvilke konsekvenser kutt i den norske olje- og gassproduksjonen vil få for både arbeidsplasser, verdiskaping og for klimautslippene. Å kutte lønnsom produksjon i Norge er ikke svaret, derfor vil det heller ikke være en del av denne regjeringens politikk.

FrP satser på fornybar energi

Fornybar energi utgjør i dag en liten andel av verdens energiforsyning. Norge er velsignet med store mengder fornybar energi. 98 prosent av kraften vi produserer stammer fra fornybare ressurser, det meste i form av regulerbar vannkraft. Det betyr at vi kan produsere ren strøm når vi trenger den. I årene foran oss må vi produsere mer fornybar energi.

Fornybarnæringene er blant Norges viktigste og største næringer. Den sysselsetter titusenvis av mennesker og gir store inntekter til fellesskapet. Både i et klimaperspektiv og i et sysselsettingsperspektiv må vi produsere mer fornybar energi i fremtiden. Fremskrittspartiet er tydelige på at vannkraften er, og vil være, ryggraden i det norske kraftsystemet.

Denne regjeringen har gjort store grep for at det skal skapes større verdier, skapes flere arbeidsplasser og produseres mer fornybar energi. Faktum er at det i dag utvikles og bygges ut mer fornybar energi enn de siste 25 år. Det er det flere årsaker til. Hovedårsaken er at FrP i regjering, sammen med et bredt flertall i Stortinget, har fått tilslutning til den første energimeldingen på over 17 år. Da vi overtok styringen var det flere regjeringer som hadde lagt energimeldinger i skuffene. Vi lovte før valget at vi skulle levere en ny energimelding, og i 2015 kom den endelig på plass.

Et annet eksempel på regjeringens tiltak for å produsere mer fornybar energi, er de grepene vi har gjort med elsertifikatavtalen mellom Norge og Sverige, avskrivingsregler for vindkraften, samt harmoniseringen mellom norske og svenske skatteregler for vindkraft. Nå investeres det for over ufattelige 16 milliarder i vindkraft i Norge.

Dermed utnytter Norge nå sine store vindressurser, og her vil jeg trekke frem vindkraftprosjektet på Fosen. Det er ikke bare Norges største vindkraftanlegg, men Europas største. Når det står ferdig vil Fosen-prosjektet være Europas største landbaserte vindkraftanlegg, og produsere strøm tilsvarende det årlige forbruket til om lag 170.000 husstander. Fosen-prosjektet skaper også store verdier lokalt. Så langt har over 1,5 milliarder kroner gått til lokale og regionale aktører. Dette ønsker vi å se mer av i Norge, og det er ventet langt flere investeringer i vindkraft i årene foran oss.

Et annet grep vi har gjort har vært å effektivisere og forenkle konsesjonsprosessene i Norge. Ingen bygger ut uten konsesjon, og så langt har vi i perioden gitt langt over 300 konsesjoner til stor vannkraft, småkraft og vindkraft i Norge. Det har gitt resultater.  

Vi må utvikle og legge til rette for arbeidsplasser i Norge

I overskuelig fremtid vil vi i Norden ha et overskudd av fornybar energi. Derfor er FrP opptatt av at vi må ta kraften mer i bruk. Det handler om å legge til rette for mer industri i Norge, det handler om å skape flere arbeidsplasser og større inntekter til velferd. Norge har noen unike fortrinn med kortreist og rimelig kraft. En stor industri som opplever vekst i verden, er høyteknologiske og kraftkrevende datasentre.

Flere er under etablering i Europa, og flere vil komme. Jeg er opptatt av at flere datasentre skal etableres i Norge. Her har vi kraft, vi har mye kraft, og i tillegg til et kjøligere klima, har vi rimelig kraft. For ikke lenge siden deltok jeg på åpningen av Lefdal Mine Datacenter utenfor Måløy i Sogn og Fjordane. Det er et av de største, kanskje det største, datasenteret i Europa, og jeg er sikker på at vi vil se flere slike etableringer i årene foran oss. Det skal Fremskrittspartiet i regjering bidra til.

Det er vanskelig å spå hvordan verden på energiområdet endrer seg. En ting alle vet er at energimarkedene er under endring. Det skjer mye, særlig i Europa, og et av våre viktigste arbeidsområder er, og har vært, å følge prosessene i EU om Energiunionen. Derfor har regjeringen og departementet tidlig fulgt alle prosesser om utviklingen i Energiunionen.

Det er viktig at alle tiltak som skjer i EU har som utgangspunkt at vi må ha velfungerende markeder, god infrastruktur og mindre regulering. Det som er svært gledelig er at flere påpeker hvor godt det nordiske kraftmarkedet fungerer, deriblant EU selv, og for eksempel IEA. Det har ikke kommet av seg selv, men av gode beslutninger, felles i Norden og i Norge.

Jeg er bekymret for hva som vil skje dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal styre denne utviklingen i Norge i årene som kommer. Uansett om vi liker EU eller ikke, er det slik at tidlig innsats og aktiv påvirkning må til. Da kan man ikke prioritere bort møter med EU/EØS om utviklingen av energiområdet. Det har vi rett og slett ikke råd til.

I årene foran oss vil vi i Norge bruke mer strøm, og vi vil bruke den på andre områder enn i dag. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har i sin siste analyse vist at vi trolig vil bruke om lag 10 TWH mer kraft i 2020. Det kommer av at vi elektrifiserer samfunnet, blant annet gjennom flere elbiler på veiene.

Det skjer mye på skipstrafikk og det vil etableres mer industri, som for eksempel de allerede nevnte datasentrene. Det er svært gledelig. Men i Norge tar vi for gitt at strømmen kan leveres 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Dette kommer ikke av seg selv. Det kommer av en effektiv, robust og meget kompetent næring, som jobber med infrastruktur og nett.

Landet er ikke ferdig bygget, og det må gradvis utvikles videre. Mye av overføringsnettet i Norge er fra 50- og 60-tallet. De neste ti årene investeres det for over 100 milliarder kroner for ruste opp infrastrukturen i hele Norge. Årsaken til størrelsen skyldes tidligere unnlatelsessynder fra skiftende regjeringer, som ikke har evnet å ta tak i dette. Det har FrP i regjering gjort. Nå styrkes forsyningssikkerheten i hele landet.

Landet bygges ikke av seg selv

I årene foran oss trenger vi en robust nettstruktur. Vi trenger færre og mer robuste nettselskaper som setter kundene, forbrukerne – altså folk flest – i sentrum, slik at kostnadene som belastes blir lavest mulig. FrP i regjering jobber for dette hver eneste dag. Tilgang på strøm er avgjørende for at næringslivet og folk flest kan bo der de ønsker å bo i hele landet.

Strømmen og nettleien må derfor være lavest mulig, og det bidrar denne regjeringen til. Uten de grepene som blir gjort på styrkingen av forsyningssikkerheten, så ville vi risikere at strømmen ikke kunne leveres 24 timer i døgnet, slik hele befolkningen forventer i Norge i dag.

Vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Vi må produsere mer fornybar energi, og vi må opprettholde en konkurransedyktig og bærekraftig olje- og gassindustri. Vi kan nå klimamålene med begge deler.

Det er ikke en debatt som er sort eller hvit. Vi må i årene foran oss skape større inntekter, slik at vi kan opprettholde et velfungerende velferdsnivå, og vi må skape flere lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge. Derfor er det viktig å tildele flere arealer til olje og gassindustrien og derfor er viktig å gi flere konsesjoner til fornybar energi.

Landet bygges ikke av seg selv, men av hardt arbeid fra alle parter; det være seg industrien, fagfolk, myndigheter og folk flest. FrP i regjering vil være garantisten for at det skapes flere arbeidsplasser i både olje- og gassindustrien og innen fornybar energi. Det har vi vist gjennom de siste fire årene, og det vil fortsette med også i neste periode.

Bli abonnent!

3 kommentarer

  1. Kjell Traa

    Kjell Traa

    Etterhvert som jeg har lest meg nedover i dette innlegget, har jeg notert følgende som kommentarer, i punktvis rekkefølge:
    1. Søviknes skriver at vi må bruke energien mer effektivt. Da er det betimelig å minne om at mer enn halvparten av norsk eksportgass går til alminnelig oppvarming, med gjennomsnittlig energiutnyttelse i størrelsesorden 5 – 10%. Flere land i EU er heldigvis i ferd med å erkjenne at dette både er ressurssløsing og
    kilde til store utslipp. Utfordringen for norske gasseksportører er å få styrt mer gass til kraftgenerering, som gir suverent best energiutnyttelse. Dette er lite forstått, blant annet av Norsk Olje og Gass, som fortsatt tror at gass til oppvarming er best,
    2. Vi må utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2 og vi er garantisten for det, skriver Søviknes videre.
    Den norske stat har sølt bort titalls av milliarder på forskning og testing til stort sett ingen nytte, bortsett fra sysselsetting av forskere. For det første blir fangst og lagring av CO2 alt for dyrt (hvem andre enn staten tror vi må betale ?), dernest, at det vil bety forsvinnende lite i det store utslipps-regnskapet. Derfor: heller enn å være fokusert på utslipp, burde mye mer av innsatsen være konsentrert om å begrense årsaken, dvs. stoppe all sløsingen med fossil energi. Her er potensialet enormt !
    3. Vi har verdens strengeste regler for petroleumsvirksomhet, står det, men hva hjelper det, når det i Statoil’s Climate Roadmap 2017, står å lese: «Aiming to eliminate continous production flaring at our installations by 2030». Minner om at det over 20 år siden Statoil utviklet og satte i drift teknologi for nettopp å eliminere produksjonsfakling. Økonomene som idag styrer Statoil har andre prioriteringer.
    4. «Nå investeres det for over ufattelige 16 milliarder i vindkraft i Norge …», skriver Søviknes.
    Noen motforestillinger til denne lovprisingen:
    – Hvem er det vi investerer for ? Norge er selvforsynt med fornybar energi og hvorfor satse på sterkt subsidiert vindkraft i tillegg ? For å hjelpe Europa med fornybar energi, heter det ofte fra vindkrafthold, men la Tyskland, UK og andre bygge så mye vindkraft de vil, uten at norsk strømkunder (via nettleien), skal måtte lide.
    – Attpåtil: 3/4 -del av investeringen går dansk leverandør av selve vindmøllene og ikke nok med det: dansker skal til alt overmål også drifte vindparkene.
    – Et kraftig underkommunisert kapittel er dessuten at vindkraft ikke er salgbar, annet enn sammen med grunnlast. En konsekvens av dette her i landet, er at stadig mer variabel vindkraft (leverer kun i ca 1/3-del av tiden), må håndteres av grunnlastprodusentene og resultatet er svekket økonomi for alle.

    Svar
  2. Eivind Andersen

    OVERSKUDD AV FORNYBAR KRAFT.
    Jeg forstår ikke hvordan man kan hevde at vi har overskudd av fornybar kraft. Det har vi bare dersom vi ikke skal kutte ned på «skitten kraft». Dersom vi skal redusere CO2-utslippene, må vi tilføre store mengder rein energi.
    Å tro at vi kan kutte våre utslipp uten at det går sterkt utover vår levestandard må være ren ønsketenkning.
    I det følgende er et oppsett som belyser realitetene. Det er noen gamle tall, men situasjonen er enda verre i dag.
    UTSLIPP AV KLIMAGASSER I 2030
    1. MÅLSETTING
    Paris-avtalen forutsetter at vi i 2030 skal slippe ut maksimum 60 % av CO2-utslippene vi hadde i 1990. (Altså redusere med 40 %.)
    Nedefor følger et oppsett som viser mulighetene for å bruke el-kraft for å redusere CO2- utslippene. Vi antar at Regjeringen vil komme til en ordning med grønne sertifikater, spesialavtaler eller andre ordninger. Men det vil uansett bare være å utsette problemet,før eller senere må utslippene reduseres kraftig.
    Oversikten bygger på tall fra Statistisk Sentralbyrå og ellers som anvist.
    Da det er statistikk som viser utslippene i 1990, er det enkelt å regne ut hvor mye CO2 ekvivalenter (CO2ekv) vi kan slippe ut i 2030. Se figur 1.

    Figur 1 (Statistisk Sentralbyrå.)
    Totale utslipp i 1990 var 51,9 millioner tonn (Mt CO2-ekv), 60% av dette er 31,1 Mt.
    Våre samlede utslipp må derfor ikke overstige 31,1 Mt CO2-ekv i 2030.
    2. UTSLIPP FORDELT PÅ GRUPPER
    Vi har også statistikk som viser utslipp fordelt på grupper, se figur 2.

    Figur 2 (Statistisk Sentralbyrå.)
    Sum utslipp 53,2 millioner tonn CO2ekv i 2014.
    3. NYE TALL FOR 2015.
    Det oppgis at utslippene i 2015 har øket med ca. 1,5% fra 2014 til totalt 53,9 mill. tonn CO2-EKV i 2015. (www.ssb.no/klimagassn)

    Foreløpige tall fordelt på grupper er som følger:
    Olje- og gassutvinning: 15,1 Mt CO2-ekv.
    Industri og bergverk: 12,0 Mt CO2-ekv.
    Veitrafikk: 10,3 Mt CO2-ekv.
    Luftfart, sjøfart, motorredskaper: 6,3 Mt CO2-ekv.
    Jordbruk: 4,4 Mt CO2-ekv.
    Energiforsyning: 1,7 Mt CO2-ekv.
    Oppvarming i andre næringer, husholdn.: 1,3 Mt CO2-ekv.
    Andre kilder: 2,9 Mt CO2-ekv.
    TOTALT (Avrundingsavvik, vi bruker 53,9): 54,0 Mt CO2-ekv.

    4. REDUKSJON AV CO2-UTSLIPP
    Tallene for 2015 viser totale utslipp på 53,9 Mt CO2-ekv. Utslippet må reduseres med 22,8 Mt CO2-ekv for ikke å overstige tillatte 31,1 Mt CO2-ekv i 2030.
    Selv om vi kan redusere utslippene noe ved bedre prosesser, ny teknologi etc. vil dette bli en begrenset mengde. Vi ser at utslipp i 2015 er øket i forhold til 2014, og det er en utvikling som er vanskelig å snu.
    La oss likevel sette en målsetting om at vi skal klare å redusere 5 Mt CO2ekv. ved forbedrede prosesser, bedre isolasjon osv.
    Dersom vi bruker 2015 som utgangspunkt, blir den totale pålagte reduksjon av CO2-utslipp på:
    22,8 Mt CO2-ekv minus reduksjon på 5 Mt CO2ekv= 17,8 Mt CO2 ekv.
    Dersom vi skal opprettholde vår levestandard, må fossil energi erstattes med rein el-energi. Gruppene som industri, transport, oppvarming med mer, må derfor få tilgang til store mengder rein el-energi. I praksis finnes det ikke noe annet alternativ.
    5. FORHOLD MELLOM REIN EL-KRAFT OG CO2-EKVIVALENTER.
    Vi vet hvor mange gram CO2-ekv 1 kilo dieselolje produserer ved forbrenning. Dersom vi bruker dette forholdet vil vi likevel ikke finne ut hvor mye el-kraft som må til for å erstatte det totale utslipp av CO2ekv.
    Svaret vil av flere årsaker ikke bli riktig, bl.a. fordi:
    – el-kraft ikke alltid kan erstatte prosesser hvor det skapes CO2-utslipp
    – effektiviteten vi kan oppnå ved overgang fra fossil energi til el-kraft varierer
    – det er stor variasjon hva el-kraften skal brukes til i de forskjellige grupper
    Jeg har valgt å benytte følgende faktor: 0.542 kg CO2 –> 1 kWh,
    dvs. : 1 kg CO2 ekv tilsvarer 1,845 kWt
    http://www.rensmart.com/information/Library/101006-guidelines-ghg-conversion-factors.pdf
    En annen faktor som er av meget stor betydning er effekten av el-energien som settes inn. Erfaring fra USA viser en effekt på 15 til 20 %. (The Economist 17.01.15) Vi må få et meget bedre resultat, i det følgende har jeg regnet med 40%.
    Dette kan styres noe ved å bruke el-energi der hvor man får best utnyttelse.

    6. ANDRE FAKTORER.
    Folkemengden i Norge øker, slik at vi bør øke antall arbeidsplasser. For å kunne opprettholde import og levestandard, bør det være arbeidsplasser som gir eksportinntekter.
    Vi får få industri-arbeidsplasser dersom vi ikke tilfører mer energi. Jeg mener at tilgjengelig energimengde pga. økning i folkemengden bør økes med minst 5 % innen 2030. Dette har jeg likevel ikke tatt hensyn til i de følgende beregninger.

    7. EL-KRAFT BEHOV.
    Basis, nødvendig reduksjon i CO2-utslipp: 22,8 Mt CO2-ekv
    Minus innsparing av energi: 5,0 Mt »
    ––––––––––
    CO2ekv som må erstattes av el-kraft: 17,8 MT CO2-ekv
    17,8 Mth CO2-ekv tilsvarer ca.: 32,8 TWh

    8. Effekt av el-energi ved erstatning av fossil energi med el-kraft settes til 40 %
    Dette gir et energibehov på totalt: 82 TWh

    9. Jeg vil understreke at mengden el-kraft som samfunnet må tilføre energi-brukerne for at disse skal kunne opprettholde sitt aktivitetsnivå, er meget stort. Antall TWh jeg har kommet fram til er nok altfor lavt, og må trolig regnes som urealistisk. Det er derfor viktig å komme i gang snarest mulig slik at alle former for industri får nok el-kraft og omstillingstid.

    10. Det må:
    – Skaffes nok rein el-kraft. Myndighetene har en stor jobb å gjøre.
    – Industri og andre grupper må tvinges ved statlige reguleringer til å ta i bruk el-kraft til erstatning av fossil energi.

    27.05.2016/rev.: 24.03.2017
    eivind.andersen@haugnett.no

    Svar
    • Kjell Traa

      Kjell Traa

      Eivind Andersen (som selv tilhører kraftbransjen, såvidt jeg forstår), skriver i innledningen at han ikke forstår at vi (Norge) har overskudd av fornybar kraft. Det er nok å henvise til SSB’s statistikk for 2016, hvor det fremgår at netto krafteksport i 2016 var 16,5 TWh.

      Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima