Derfor tar vi oljeboring i Arktis til retten

Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace har denne uken tatt ut søksmål mot regjeringens tildeling av lisenser i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Her er vår begrunnelse.

2 kommentarer

Søksmålet vil være en test på både styrken i Grunnlovens oppdaterte miljøparagraf 112, og Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til to grader eller mindre.

Det har lenge vært klart at klimakampen om fossilressursene vil stå i Arktis. Derfor passer det bra at første gang Grunnlovens miljøparagraf §112 blir testet for retten er angående klimakonsekvensene av arktisk oljeboring.

Begrunnelsen for søksmålet

For første gang på mer enn 20 år tildelte Norge i juni i år oljefelt i helt nye områder, populært kalt Barentshavet Sørøst. Til tross for dårlige tider i oljebransjen, har Statoil annonsert at de vil bore opptil sju nye letebrønner i området allerede kommende år.

I klimasøksmålet krever miljøorganisasjonene at retten kjenner tildelingen av lisensene ugyldig. Begrunnelsen er at Grunnloven gir rettigheter til et godt miljø, og at nye oljefelter vil bryte med disse rettighetene. Enigheten om det vitenskapelige grunnlaget for klimaproblemet, målet i Paris om at man bør stabilisere nærmest mulig 1,5 graders oppvarming og hvilke karbonbudsjetter verden da må forholde seg til, blir sentrale beviser i saken.

Kart over de tildelte letearealene i 23. konsesjonsrunde. (Klikk for større versjon) (kilde: Olje- og energidepartementet).
Kart over de tildelte letearealene i 23. konsesjonsrunde. (Klikk for større versjon) (kilde: Olje- og energidepartementet).

Organisasjonene anfører også at vedtakene om tildeling ikke er godt nok utredet, ettersom verken lønnsomhet eller klimapåvirkning er vurdert, særlig ikke i lys av Paris-avtalen, og at fagetatenes advarsler mot å tildele felt lengst nord mot iskanten ble ignorert.

Da Paris-avtalen ble inngått i desember 2015, var budskapet tydelig: Oljealderen er på vei ut. Denne forståelsen blir stadig sterkere. Norge har vært et av de første landene til å ratifisere, og avtalen vil tre i kraft i november. Likevel har Norge fortsatt å dele ut oljefelter som om ingenting skulle ha skjedd. Det grønne skiftet er retorikk, men fortsatt ikke praktisk politikk.

Olje- og energiminister Tord Lien har til og med satt i gang prosesser for en 24. konsesjonsrunde. Denne mangelen på konsistens mellom politisk retorikk og praktisk politikk har reist kritikk både i Norge og utlandet. Ratifisering av Paris-avtalen må selvsagt få konsekvenser.

Hvem skal begynne å ta ansvar?

Norge har en lang historie i å sette ambisiøse klimamål uten å nå dem. Samtidig har vår eksport av olje og gass stort sett blitt holdt utenfor klimadiskusjonene. Dette må det bli en slutt på.

Mer om søksmålet
Last ned teksten i søksmålet fra Greenpeace og Natur og Ungdom: Stevning til Oslo tingrett, 18. oktober 2016 (pdf, 17 MB).

Selv om Norge mot formodning skulle klare å nå sine innenlandske mål om å kutte egne utslipp, vil oljen fra Arktis bli brent utenfor landet. Slik vil Norge likevel fortsatte å bidra til uakseptabel global oppvarming. Hvis ikke Norge skal la olje ligge, hvem andre skal begynne å ta ansvar?

I søksmålet ber vi retten kjenne tildelingen av nye lisenser ugyldig. Dersom vi vinner saken, vil det bety at millioner av tonn CO2 som ellers ville forurenset atmosfæren blir holdt i bakken. En seier vil også være et kraftig varsel til oljeselskapene om at tiden for «business as usual» er over for godt.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Dette problemet tilhører heller ikke kun rettssalen, selv om den nye Grunnloven gjør det mulig å ta den manglende klimapolitikken dit. Om mindre enn et år er det stortingsvalg, og spørsmålet om hva Norge skal gjøre framover blir stort og viktig. Om vi skal ta klimamålene på alvor, kan vi ikke fortsette med olje og gass i det uendelige. Norge trenger et grønt skifte. Klimasøksmålets juridiske prosess vil kunne bli en nyttig påminning også for den politiske debatten fram mot klimavalget 2017, og for oljeselskapenes egen diskusjon om hva som må til i en ny klimavirkelighet.

Greenpeace og Natur og Ungdom leverte inn sitt søksmål mot staten i Oslo 18. oktober (foto: Christian Åslund/Greenpeace).
Greenpeace og Natur og Ungdom leverte inn sitt søksmål mot staten i Oslo 18. oktober (foto: Christian Åslund/Greenpeace).

Siden 1970-tallet har Norge disponert sine olje- og gassressurser på en klok og langsiktig måte, med tanke på at festen en gang vil ta slutt: Kraftige statlige reguleringer og skattesystemer. Nasjonalt oljeselskap. Knallharde krav til etablering av en nasjonal leverandørindustri. Skrittvis utvidelse. Oljefond. Nå er vi der at vi må innse at det vil ta slutt, ikke fordi brønnene er tomme, men fordi klimaet ikke tåler mer norsk olje.

Det er stor fare for at fortsatt satsing på mer olje og gass i stadig mer sårbare og utilgjengelige områder som nøkkel til velstand og utvikling representerer krisehåndtering på katastrofalt dårlig nivå. Som nasjon står vi i fare for å ignorere klimautfordringen, overse det grønne skiftet og ende håpløst akterutseilt dersom vi fortsetter å kaste gode penger etter dårlige i det sårbare og kostbare Barentshavet – når det vi trenger er rask omstilling.

Klimaet tåler ikke mer olje, kull og gass

Vårt viktigste utgangspunkt er det globale klimaet: Det tåler ikke mer olje, kull og gass enn verden allerede har funnet. En ny rapport fra Oil Change International viser faktisk at det er nok olje, kull og gass til å bryte togradersmålet kun gjennom felt som allerede er i produksjon. For å bryte målet om 1,5 grader, er det nok å pumpe opp alle olje- og gassfelt som allerede er i produksjon. Også forskere fra Cicero understreker at dette medfører at det ikke er plass til ny olje, særlig ikke fra det dyre Barentshavet, og særlig ikke fra felt som kan komme i produksjon om 10 til 20 år.

Søksmålet føyer seg også inn i en global trend, der stadig flere klimatiltak eller mangel på slike, må prøves i retten.

Dette er en utvikling miljønasjonen må Norge ta på alvor. Ettersom politikerne ikke har gjort det hittil, men vært kloke nok til å vedta en av verdens tydeligste grunnlovsparagrafer, tar vi nå klimaet til retten også i Norge. Det blir spennende. Og kostbart. Men vi vet vi har rett. Koalisjonen samler bidrag til advokatutgifter her og takker for all støtte.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Finn Bjørnar Lund

    Finn Bjørnar Lund

    Besteforeldre støtter rettsak mot staten

    Svært mange besteforeldre er opprørt over klimapolitikken som føres i Norge. Vi ser at tida løper fra oss i kampen mot klimaendringene. Det er flere grunner til at BKA sammen med en rekke andre organisasjoner støtter søksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom nå reiser mot staten for brudd på grunnlovens §112.
    Regjeringen skryter av sin klimapolitikk. I praksis fører den til økte utslipp. Det foregår i dag en uansvarlig jakt på nye oljefelter i våre nordligste havområder under påstander om at dette er nødvendig for å opprettholde vår velferdsstat, og at «verden trenger ren norsk olje og gass». Fagfolk har for lengst pekt på at begge påstandene er feil.
    1. Velferdsstaten er og bør være stadig mindre avhengig av inntektene fra olje og gass. Det er forbundet med betydelig risiko å lete etter og produsere olje i Barentshavet, også økonomisk. Staten bærer de største kostnadene og tar størst risiko ved oljeleting her. 2. Klimagassutslipp ved evt. produksjon er neppe mindre i norske farvann, og uansett er det forbrenning av fossil energi som er problemet. Det svekker muligheten til å forsere innsatsen på fornybar energi.
    Klimaversting?
    Viktigst er det likevel at den fossile energien bringer Norge i helt feil retning, og gjør at de skadelige klimagassutslippene øker. Norge aspirerer til tittelen klimaversting i Europa med over 11 tonn CO2 –ekvivalenter pr. person årlig. Det er over det dobbelte av andre nordiske land, til tross for all vår rene energi fra vannkraft.
    Den norske energi- og klimapolitikken er svært tvilsom både i forhold til Grunnloven og til forpliktelsene i Paris-avtalen. I Grunnlovens §112 heter det bl.a. at « Naturressursane skal disponerast .. langsiktig .. og for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om .. verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen slik at dei kan tryggje den retten dei har .. . .. Staten skal setje i gang tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane». Hittil har vi sett kamuflering, tomme ord og desinformasjon av realitetene omkring Barentshav-tildelingene.
    I Paris-avtalen som trer i kraft i neste måned stilles det i innledningen krav om å forsterke klimainnsatsen alt før 2020. I artikkel 12 kreves det at statene skal iverksette tiltak for å øke kunnskap, tilgang til informasjon og deltakelse (befolkningens medvirkning) for å styrke handlinger i samsvar med Paris-avtalen. Den norske klimapolitikken har tvert om gjort det vanskeligere å nå Kyoto-målene for 2020, og dermed også Paris-avtalen fram mot 2030. Hvilke kunnskaps- initiativ har regjeringen tatt for å mobilisere befolkningen?
    Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) støtter saksøkerne
    Som besteforeldre dreier dette seg om:
    • Omtanke for og kjærlighet til generasjonene etter oss
    • Solidaritet med alle som er truet av klimaendringene, og med de unge som nå tar opp kampen
    • Grunnlovens §112. Mange av våre fremste jurister peker på at oljeboring i Arktis og norsk klimapolitikk er i strid med loven. Spørsmålet er nå om vårt rettssystem anerkjenner dette.
    Saksøkerne har en vinnersak. Om ikke rettssystemet ser det nå, vil ettertida gi oss rett. Forskninga er klar nok. Rettssystemet er ett av midlene vi nå har til rådighet før det er for seint.
    Finn Bjørnar Lund (fung. leder i Besteforeldrenes klimaaksjon)

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima