Stortinget vedtok i klimaforliket i 2012 at all fossil oljefyring skal forbys fra 2020, forutsatt gode støtteordninger. Den fossile oljefyringen utgjør omtrent 3 prosent av norske utslipp.

Siden da har Enova etablert et program for dette, men denne støtteordningen er alene ikke tilstrekkelig for å eliminere fossil oljefyring fra de over 100.000 oljekjelene i landet.

Noen har gått foran, som for eksempel det borgerlige byrådet i Oslo (H, V og KrF). Med støtte fra opposisjonen ble det i bystyret for noen år siden bevilget nærmere 200 millioner kroner for å eliminere all kommunal fossil oljefyring. De kommunale foretakene Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Boligbygg tok utfordringen med glede og leverte 100 prosent på bestillingen på kort tid!

Man kan imidlertid ikke forvente at borgere og næringsliv skal reagere like kontant bare på grunn av Enova-støtten. Et forbud gjennom lov bør nok komme, men hvorfor ikke gjøre noe positivt først?

Heldigvis finnes det en enkel løsning som ikke behøver å belaste statsbudsjettet noe som helst. Tvert om vil den være lønnsom:

La Norges Bank låne Husbanken og Kommunalbanken de nødvendige milliardene for å kunne fullfinansiere refinansiering av samtlige bygninger som faser ut oljekjeler innen 2020.

Det finnes allerede presedens for dette. Frps kreative og dyktige samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har fått gjennomslag for at det nye veiselskapet og de bomselskaper som slår seg sammen skal få finansiere sine innlån i Norges Bank (som låner penger til 1 prosent rente) med et beskjedent påslag til Finansdepartementet på 0,5 prosent. Bomselskapene slipper dyre, private lån og staten tjener penger, samtidig som det blir mer penger til det man ønsker.

Det samme kan Stortinget vedta til høsten i statsbudsjettet for 2016 for Kommunalbanken og Husbanken. Dette er veldrevne og effektive organisasjoner og man trenger ikke bygge opp et nytt byråkrati. Norges Bank vil som bonus kunne etablere sine første grønne obligasjoner.

Hvis vi for enkelhets skyld antar at det er 100.000 oljekjeler og at refinansieringsbehovet er 1 million i snitt pr. eiendom, betyr det et samlet lånevolum på 100 milliarder kroner. Kunden vil betale rundt 1,5 prosent - altså 1 prosent lavere enn de private bankene tar - og spare 10.000 årlig, mens staten vil tjene 500 millioner årlig.