Biogass i landbruket – hva skjer?

Forholdene ligger godt til rette for mer satsing på biogass i landbruket. Men først når det bygges anlegg vil det vise seg om ambisiøse målsettinger blir omsatt til praktisk handling.

I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 var biogass omtalt som det viktigste enkelttiltak med målsetting om at 30 prosent av all husdyrgjødsel skulle behandles i slike anlegg innen 2020. I Klimakur som kom i 2010 var dette målet til og med satt til 60 prosent i områder med stor husdyrtetthet som for eksempel på Jæren. Situasjonen på Jæren er imidlertid at svært lite skjer: ingen nybygde biogass gårdsanlegg der siden Åna kretsfengsel i 2002.

Biogass er omtalt som et kinderegg, fordi man løser flere problemer i “samme egg”. Avfallsproblemer reduseres, fornybar energi produseres, klimagasser reduseres og god biogjødsel produseres som kan erstatte kunstgjødsel.

Hvorfor er biogass i landbruket viktig og hvorfor har bøndene en nøkkelrolle?

  • Hovedårsaken er at landbruket står for 8-12 prosent av det samlede klimagassutslippet i Norge og globalt. Biogass er altså pekt ut som det viktigste enkelttiltaket for å få ned disse utslippene. Det dreier seg om metan og lystgass som begge er svært potente klimagasser som reduseres.
  • Landbruket og tilhørende matindustri har råstoffet – biomassen.
  • Bøndene har jorda hvor bioresten (sluttproduktet) skal ende opp som biogjødsel. Næringsstoffene kommer fra jorda og skal tilbake dit. Bøndene vet best hvordan dette skal gjøres og vil ha kontroll med dette.

Landbruket sitter altså med “jokeren” og må ha eierskap til prosessen(e). Samtidig er avfallsbransjen også en viktig aktør som leverandør av annet organisk avfall. I noen tilfeller kan dette være utslagsgivende for lønnsomheten i et anlegg på grunn av mottaksavgifter og høyt energi- og næringsinnhold i organisk avfall.

Derfor er det også positivt at avfallsbransjen har gått sammen med flere organisasjoner, blant annet Bondelaget og Zero, i den såkalte Biogassalliansen hvor målet er økt fokus og satsing på biogass. Man kan forenklet si at avfallsbransjen og landbruket sammen sitter på løsningen.

I tillegg er det også en oppstrømsdel, altså kjøpere av energi. Det vi har sett i den senere tid er at marked for biogass som drivstoff kommer for fullt, drevet frem blant annet av offentlige transportanbud og skattefri omsetning av slikt drivstoff. Biogass fra gjødsel og avfall er ansett som det mest bærekraftige drivstoffet av samtlige tilgjengelig i dag. Erfaringene fra Sverige viser også at det er en nærmest uuttømmelig etterspørsel når det offentlige går foran og legger forholdene til rette med infrastruktur og de riktige insentiver. Men det er viktig å legge opp virkemidlene slik at man ikke låser seg til hvordan gassen skal anvendes.

I klimameldingen som nylig ble lagt fram står det mye bra om biogass, og det ble lovet økt satsing. Samtidig konkluderte man at dagens virkemidler ikke var gode nok.

Dette er imidlertid fulgt opp med forslag om et eget driftstilskudd for biogassanlegg i statens tilbud til bøndene under jordbruksforhandlingene: 15 kr per tonn husdyrgjødsel som sendes gjennom biogassanlegg. Dette er ikke et veldig stort tilskudd, men vi mener allikevel at det er positivt. Dersom det går gjennom, etableres det et viktig nytt prinsipp: Det skal gis driftsstøtte på inputen, det vil si mengde gjødsel som behandles i biogassanlegget. Dette støtter opp om det politiske målet i klimameldingen og tidligere målsettinger om reduksjoner i klimautslipp fra husdyrgjødsel.

Hvorvidt 15 kr/tonn er nok vet vi ikke før det er implementert og vi ser faktisk utbyggingstakt av nye anlegg. Bondelaget sier på sin side at 50 kr/tonn er nødvendig. Det fremkom i Stortingets høring om klimameldingen 14. mai.

La oss ta Tomb videregående skole i Østfold som et eksempel på et velfungerende anlegg som er bygd for sambehandling av avfall og gjødsel (matavfall og storfe-/kugjødsel). Anlegget på Tomb er bygd med 40 prosent investeringstilskudd fra Innovasjon Norge og anleggseieren mener de har lønnsomhet i investeringen med 5-600.000 kWh produsert varme per år som erstatter oljefyring. Hovedråstoffet er 3.000 tonn gjødsel/år + ca. 500 tonn matavfall. Med 15 kr i driftstilskudd så utgjør dette 45.000 i ekstra tilskudd. Kanskje ikke mye. Men på bunnlinjen så kan dette være utløsende for enkelte investeringer. Med 50 kr/tonn kan vi selvsagt se for oss en helt annen takt i utbyggingen enn med 15 kr. Ingen prosjekter er like, noen vil ha bedre forutsetninger for lønnsomhet enn andre og det vil i starten antakelig bygges flere større anlegg enn eksemplet med Tomb.

Men det fine med prinsippet om driftstilskudd på inputen er blant annet følgende:

  • Tilskuddet kan justeres (opp eller ned) gjennom de årlige jordbruksoppgjørene
  • Gir insitamenter til både store og mindre anlegg
  • Gir insitament uavhengig av hvordan gassen benyttes (strøm, varme, drivstoff etc.).
  • Ikke kommer vi i klammeri med ESA heller, da norske landbrukssubsidier er unntatt.

Det er også positivt at bøndene selv ønsker biogass – og også går inn for slik driftsstøtte. Dermed ligger alle forholdene til rette for at det kan bli en økt satsing, slik regjeringen ønsker.

Fremover tror vi det blir viktig å følge opp målsettingene for biogass tettere. Først når det faktisk blir bygget anlegg vet vi om de store målene resulterer i praktisk handling, og ikke kun forblir teoretiske mål.