Biogass - del av landbrukspolitikken? - Energi og Klima

Biogass – del av landbrukspolitikken?

Landbrukets aktører må komme på banen i debatten om strategi for biogass i Norge.

2 kommentarer

Stortinget vedtok i 2009-10 Landbrukets klimamelding (Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, St.meld. nr. 39). Meldingen som Stortinget inkludert Frp vedtok enstemmig fastslo et mål om at 30 prosent av all husdyrgjødsel skulle gå til biogassproduksjon innen 2020.

Som kjent er 2020 rett rundt hjørnet, og omtrent ingenting har skjedd. Enkelte pilotanlegg er bygd (fire for husdyrgjødsel), og en god del midler er gitt til forskning og utvikling. Men 900 anlegg skulle vært bygd hvert år om målet skulle vært nådd, ifølge Zero.

Biogassanlegg i Buchholz i Niedersachsen, Tyskland (foto: greenoid, CC: by-sa)
Biogassanlegg i Buchholz i Niedersachsen, Tyskland (foto: greenoid, CC: by-sa)

Klimameldingen i 2012 snakket mye om biogass, men var sparsom med virkemidler og tiltak. Så kom Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i forrige uke med sitt utkast til biogasstrategi som opposisjon og regjering ble enige om i etterkant av Klimameldingen, og som avfallsbransjen har etterlyst. Utkast til strategi er oversendt Miljøverndepartementet.

Strategiutkastet omtaler husdyrgjødsel som området med størst potensial, sammen med husholdnings- og næringsavfall. På tross av det mener vi landbrukets muligheter og behov er lite representert. Man ser på landbruket som leverandør av gjødsel, ikke som mulige anleggseiere og aktører i en ny biogassbransje.

Det legges opp til noen få gigantanlegg for husdyrgjødsel, 38 industrianlegg og 55 store fellesanlegg. Dette mener vi er fullstendig urealistisk gitt landbrukets struktur i Norge. Det vil medføre enorme utfordringer med logistikk og transport på et allerede belastet veinett.

Vi mener at landbruket må komme mye mer på banen i debatten om denne strategien, og vi etterlyser en langt større satsing fra landbrukets aktører i å etablere virkemidler som faktisk gir resultater.

Vi for vår del er ikke i tvil om hva som vil fungere for å få realisert mer utbygging: Gi driftsstøtte til bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg. Vi er flere bønder som er klare til å bygge hvis vi får 50 kroner per tonn. Teknologien er kjent og det finnes flere aktører i bransjen med erfaring som er klare.

Biogass i Norden (fra Klifs analyse av biogasstrategi 2013).
Biogass i Norden (fra Klifs analyse av biogasstrategi 2013).

Et mindre anlegg med 5.000 tonn per år vil da få 250.000 kroner i driftsstøtte. Vi vil relativt raskt kunne se 10 nye anlegg bli bygd med en slik ekstrakostnad på 2,5 millioner kroner. Ordningen vil fungere med etablerte støtteordninger uten problemer med ESA. Den vil være nøytral i forhold til anleggsstørrelse og valgt teknologi. Med 14 anlegg ville vi i hvert fall kunne si at vi var på vei.

I stedet har staten foreslått 15 kroner per tonn i siste jordbruksforhandling. Det blir påfallende lett å se avstanden mellom de fagre politiske løfter og mål og klimapolitikk i praksis.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

2 kommentarer

  1. Ketil Kjenseth, 1.kandidat for Oppland Venstre

    Veldig bra innlegg. Klifs utkast til biogasstrategi har klare mangler ved seg når det gjelder størrelse på anlegg, organisering og finansiering. De tar utgangspunkt i sånn de skulle ønske Norge kan bli – ikke slik det er. 429 kommuner eier avfallet. De greier ikke å bli enige om å bygge få og store anlegg. Sist vi så det var i Vestfold, der de prisverdig forsøkte seg på på å bygge et interkommunalt biogassanlegg – i kombinasjon med private aktører. Men det strandet selvfølgelig i kommunene. Klif har også i sitt strategiutkast sett helt bort i fra de kommunale avløsprenseanleggene. De påstår at potensialet er tatt i denne sektoren. Det blir komisk, når det er bygd 23 anlegg ved 23 renseanlegg – og det finnes over 2400 avløpsrenseanlegg i Norge. Eidsvoll kommune, med 20 000 innbyggere, bygger nytt biogassanlegg i Bårlidalen og skal produsere 2GWh. Dette er ett av flere pilotanlegg som viser retningen på framtidas biogassanlegg; småskala, komprimerte anlegg med høy effekt som løser lokale miljøutfordringer. Parallelt utvikles det små, mobile anlegg for å komprimere biogass til drivstoff. Dette gjør biogass svært fleksibel til lokal utnyttelse; til oppvarming, til el-turbin eller til å putte på traktor, bil eller buss. På samme vis må vi tenke utbyggingen i landbruket; Norge er småskala. Gi gass!

  2. Jens Måge

    Takk for bra kommentar, Ketil.
    Poenget med artikkelen vår var å få frem at det er fullt mulig å stimulere til mer biogass med de riktige virkemidlene.
    Norsk landbruk er blant verdens mest subsidierte og i disse dager har vi jordbruksforhandlingene om ca 2 milliarder i direkte overføringer. Dessverre så legges det minimalt med føringer på at man skal dreie landbruket over på bærekraftige løsninger og stimulere til f.eks investeringer i biogass (på tross av skyhøye politiske mål).

    Bondelaget har nå selv foreslått 30 kr / tonn i driftsstøtte, mens de tidligere mente at det måtte være minimum 50 kr. Det henger ikke på greip.
    Både Staten og landbrukets aktører har et ansvar for å etablere virkemidler som virker. Jordbruksforhandlingene er et opplagt sted å starte, men nok en gang ser det ut til at man lar muligheten gå fra seg.

    Når det gjelder strategien så er jeg helt enig i at man må forholde seg til norsk landbruk slik det er mht skala. Vi må også tørre tenke 10-20 år frem i tid. Jeg er overbevist om at det er langt smartere å ha fleksible mindre /mellomstore gårdsanlegg som kan ta i mot ulik biomasse. Gjødsel er basisen prosessmessig i et biogassanlegg. Den gir stabiliteten og bonden har bruk for bioresten som prima gjødsel. Det er mye bedre å frakte høyenergi avfall/biomasse til et desentralisert husdyrgjødselbasert biogassanlegg, enn å skulle kjøre gjødsel (90-95% vann) til et sentralt stort anlegg.
    På lengre sikt kan man se for seg andre type biomasse enn i dag, som enda mer bruk av fiskeavfall, men også tang og tare som har stort potensial. Men det krever at man legger en infrastruktur i dag og bygger ut anlegg.

    Når det gjelder startegien så er også spørsmålet om satsing på biogass som drivstoff, slik svenskene har gjort. Myndigheter har et spesielt ansvar for infrastruktur. På samme måte som det bygges ut ladestasjoner for el-biler burde man legge til rette for biogass evt i kombinasjon med naturgass.

    Lyse / Hå Biopark brukte 5-6 år på å prøve få til gigantanlegget på Grødaland før de måtte kaste håndkleet i 2010. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/jaeren/Regjeringen-parkerer-Jaerens-maanelanding-2001628.html#.UYjL_6JNTK0
    Daglig leder for Lyse/Hå Biopark uttalte da
    – Det er positivt at regjeringen fortsatt har høye ambisjoner for realisering av biogass fra husdyrgjødsel – som nå må skje ved en mengde gårdsanlegg. Vi håper at det legges til rette for at dette kan skje gjennom best mulig rammebetingelser for slike anlegg.

Kommentarfeltet er stengt.