Biodrivstoffsatsing kan gi avskogingseksplosjon - Energi og Klima

Biodrivstoffsatsing kan gi avskogingseksplosjon

Et helt Danmark med regnskog kan bli ofret dersom palmeolje forblir en vesentlig del av verdens biodrivstoffsatsing. En ny rapport slår alarm om at biodrivstoffplanene som egentlig er ment å redusere verdens klimagassutslipp, kan gi motsatt effekt.

Avskoging for å skaffe land til palmeoljeproduksjon på Borneo, Indonesia. (Bilde fra 2012).Foto: Glenn Hurowitz cbd

Rapporten «Driving deforestation» analyserer satsingen på biodrivstoff i sentrale markeder som EU, USA, Kina, Indonesia og luftfartsindustrien, samt Norge. Rapporten viser at satsingen på biodrivstoff i de viktigste markedene i verden vil gi en skyhøy etterspørsel etter palmeolje, dersom det ikke iverksettes tiltak for å unngå dette. Rapporten er skrevet av forskeren Chris Malins, på oppdrag fra Regnskogfondet.

Dersom de nåværende og foreslåtte målene for fremtidig forbruk av biodrivstoff skal gjennomføres uten at palmeoljebruken reguleres, kan etterspørselen etter palmeolje til biodrivstoff i 2030 være mer enn seks ganger høyere enn i dag – totalt opptil 67 millioner tonn. Det er mer enn hele den nåværende globale produksjonen av palmeolje. Den økte etterspørselen vil føre til avskoging og ødeleggelse av 45 000 kvadratkilometer regnskog og torvmyr, konkluderer rapporten.

De potensielt største markedene for palmeolje er luftfart, Indonesia og Kina, men EU kommer på en god fjerdeplass.

Palmeoljedrivstoff verre for klimaet enn fossilt

Regnskogfondet har jobbet mye med biodrivstoff og palmeolje de siste to årene. Organisasjonen støtter en rask utfasing av fossilt drivstoff, men det er avgjørende at alternativene er reelle miljøløsninger.

Det er god og stadig mer dokumentasjon på at palmeoljebasert drivstoff gir større klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette skyldes i stor grad såkalte «indirekte arealbruksendringer» (ILUC; se forklaring), der palmeoljeindustrien er en versting. Kort fortalt betyr det at økt etterspørsel etter palmeolje til biodrivstoff fører til omfattende avskoging i Sørøst-Asia, selv om oljen som brukes til produksjon av drivstoff ikke kommer fra nylig avskogede områder. Dette fører til at palmeolje har et større klimafotavtrykk enn andre vegetabilske oljer, som raps og solsikke.

Dersom det høye scenariet i Regnskogfondets rapport blir virkelighet, vil det medføre klimagassutslipp på 7 milliarder tonn CO2 over de neste to tiårene. Dette er mer enn USAs samlede årlige klimagassutslipp. I norsk sammenheng økte biodrivstoffsatsingen allerede i 2016 CO2-utslippet med 25 prosent sammenlignet med bruk av fossilt drivstoff, ifølge beregninger gjennomført av Chris Malins. Dette skyldes at biodrivstoffmiksen inneholdt nær 40 prosent palmeoljebaserte råstoff.

I tillegg til klimagassutslippene fra palmeoljeproduksjonen, fører avskoging til omfattende tap av biologisk mangfold og store sosiale konflikter med skogavhengige lokalsamfunn. Det er etterspørselen etter biodrivstoff som er den viktigste årsaken til økt etterspørsel etter palmeolje. Økt etterspørsel etter biodrivstoff vil derfor føre til ytterligere avskoging hvis det ikke innføres treffsikre tiltak for å stoppe bruken av palmeolje til drivstoff. Dette må skje raskt.

Uavklart situasjon i EU

EU reviderer nå sitt fornybardirektiv, for å fastlegge regelverket for fornybarsatsingen i perioden fram til 2030. Biodrivstoff er et vesentlig element av denne satsingen. I januar vedtok Europaparlamentet at de ønsker at palmeolje ikke skal kunne telles inn mot EUs fornybarmål – en beslutning som noe overdrevet er karakterisert som et «forbud mot palmeolje». Det er viktig å få fram at EU ikke har konkludert ennå, og medlemslandene gjennom EU-rådet har i sin posisjon slått fast at de ikke ønsker å innføre tiltak for å unngå bruk av palmeolje.

EU skal nå inn i en fase der parlamentet, EU-kommisjonen og medlemslandene skal bli enige om et kompromiss, og det er høyst uklart om dette vil føre til tiltak for å begrense bruken av palmeoljebiodrivstoff.

Avgiftsregimet er nøkkel til løsning i Norge

I vår vil det komme tall på hvor mye palmeoljebasert drivstoff som ble brukt i Norge i 2017. Etter all sannsynlighet vil de vise at fjorårets forbruk var enda høyere enn i 2016, da det ble brukt totalt 165 millioner liter biodrivstoff laget av palmeolje og PFAD, som er et biprodukt fra palmeoljeproduksjonen.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Årsaken til den omfattende bruken av palmeoljedrivstoff er i all hovedsak at biodrivstoff er unntatt veibruksavgift for all omsetning ut over omsetningskravet. Palmeoljebasert HVO er da det billigste drivstoffet som er tilgjengelig – også billigere enn fossil diesel. HVO er også teknisk sett så godt at det kan brukes som og blandes inn i høye konsentrasjoner i vanlig diesel.

Dette betyr at de drivstoffkjedene som velger å selge palmeoljebasert diesel (Esso og Shell/St1) tjener store penger sammenlignet med sine konkurrenter (Circle K og Uno-X/YX), som frivillig har bestemt seg for å unngå utslippsverstingen palmeolje.

Regnskogfondet og Zero har to ulike løsningsforslag som vil gjøre palmeoljebasert drivstoff vesentlig mindre konkurransedyktig. Etter det Regnskogfondet kjenner til er det ikke omsetningskravet som i dag fører til den store bruken av palmeoljedrivstoff, men avgiftsfritaket for omsetning utenfor omsetningskravet. Tiltakene vi foreslår rammer palmeoljebasert drivstoff, men ikke de mer miljøvennlige alternativene.

Norges biodrivstoffsatsing, som ble innført for å kutte utslipp fra transportsektoren, har ført til det stikk motsatte: Økte klimagassutslipp

Én mulig løsning er å innføre en palmeoljeavgift som omfatter all bruk av palmeolje. Denne må være såpass høy at palmeoljebasert drivstoff ikke blir konkurransedyktig – anslagsvis ca 4 kroner per liter. Dette er et relativt omfattende tiltak, men vil ikke få vesentlige negative konsekvenser for andre produkter enn palmeoljebasert drivstoff. Samtidig er det treffsikkert siden det rammer det som det er ønskelig å ramme, nemlig palmeoljen, og det vil gjelde også for drivstoff som brukes i marin sektor og i anleggssektoren.

Et annet alternativ er at biodrivstoff som omsettes utenfor omsetningskravet og som har lav eller ingen klimanytte ilegges veibruksavgift. Altså at dagens avgiftsfritak kun blir gjeldende for biodrivstoff som gir reell miljøeffekt. I praksis vil dette forslaget også ramme palmeolje såfremt utslipp fra indirekte arealbruksendringer er en del av beregningsgrunnlaget.

Sistnevnte forslag er trolig et enkelt tiltak å gjennomføre både teknisk og politisk, og kan derfor komme raskt. Ulempen er at andre tiltak bør komme i tillegg for å ramme bruk av palmeoljebasert drivstoff i marin sektor og anleggsbransjen.

Troverdigheten står og faller på om regjeringen blir kvitt palmeolje

Regjeringsplattformen fra Jeløya har en viktig presisering av at norske klimatiltak ikke skal «bidra til flytting av utslipp eller til å øke globale utslipp». For å sikre dette, må regjeringen innføre tiltak for å sikre at palmeoljebasert drivstoff fases ut. Det er flere viktige ting å ta fatt i for regjeringen:

  1. Endre avgiftssystemet, slik at palmeoljebasert drivstoff ikke er konkurransedyktig
  2. Gjennomføre Stortingets vedtak om at palmeoljebasert drivstoff ikke skal aksepteres i offentlige innkjøp
  3. Jobbe overfor EU, for å støtte at EUs fornybardirektiv de facto ikke aksepterer bruk av palmeoljebasert drivstoff
  4. Jobbe i den internasjonale luftfartsorganisasjonen, ICAO, for at flyindustrien ekskluderer palmeoljebasert drivstoff i sin fornybarsatsing

Det er dessverre slik at Norges biodrivstoffsatsing, som ble innført for å kutte utslipp fra transportsektoren, har ført til det stikk motsatte: Økte klimagassutslipp. Det er palmeoljebasert drivstoff som har skylden for dette, og det ødelegger for en ellers viktig satsing. Troverdigheten til biodrivstoffsatsingen står og faller derfor på om regjeringen er i stand til å bli kvitt dette problemet.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.