ACER får mindre makt enn enkelte fryktet - Energi og Klima

ACER får mindre makt enn enkelte fryktet

Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.

Medlemslandene i EU ønsker ikke å gi ACER beslutningskompetanse i regionale spørsmål, men begrenser ACERs oppgaver til å utstede anbefalinger og rådgivende innspill, skriver artikkelforfatteren.Foto: Martin Fisch cba

I vår vedtok Stortinget å innlemme tredje energimarkedspakke, som opprinnelig ble vedtatt av EU i 2009. Med «pakke» menes en rekke lover som legges fram og forhandles samlet. Tredje energimarkedspakke består av lover som regulerer energimarkedet samt oppretter et europeisk energibyrå (ACER).

Veien til stortingsflertallet for ACER og vinterpakken

Det var særlig EU-byrået som skapte forsinkelser for Norges del fordi det var en juridisk utfordring å finne en løsning som kunne passe med EØS-avtalen. Innen man fant en ordning for dette (som diskuteres blant landets jurister), hadde EU satt i gang med nye forhandlinger om energimarkedsreguleringen.

Forhandlingene i Stortinget gikk nemlig parallelt med forhandlinger i EU om den såkalte vinterpakken – også kalt den fjerde energimarkedspakken. Vinteren 2016 hadde Europakommisjonen lagt fram en rekke lover som blant annet reviderte deler av tredje energimarkedspakke. Her hjemme skulle Stortinget dermed ta stilling til lovgivning som var i ferd med å bli utdatert.

Mange mente at dette skapte stor usikkerhet om hva Norge egentlig tok stilling til. En rekke viktige aktører etterlyste mer informasjon og ville avvente til etter at vinterpakken var ferdigforhandlet. LO, SV og Sp ville avvente, mens også KrF (som liker EØS) ville ha ytterligere utredning. Motstandere mobiliserte internt i Arbeiderpartiet, men landet likevel på et betinget ja; et ja i bytte mot offentlig eierskap over utenlandskabler.

Rett før påske sikret Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne dermed et flertall for å innlemme tredje energipakke. Fortsatt adgang til EUs indre marked er og blir en viktig begrunnelse for norsk innlemmelse av EØS-relevant lovgivning – også på energifeltet.

Energimarked og klimaomstilling kobles

Klimaspørsmålet figurerte også hyppig i den norske debatten om tredje energimarkedspakke. Dette var trolig et taktisk grep fra norske aktører som ville mobilisere støtte, men det var også en effekt av tidsforsinkelsen: Bærekraftig omstilling var ikke koblet på diskusjonen av energimarkedspolitikken i særlig grad da EU i sin tid fremforhandlet tredje energimarkedspakke, men er blitt det først i senere år.

I 2009 vedtok EU to store pakker: En tredje energimarkedspakke for liberalisering og integrering av energimarkeder, og en energi- og klimapakke for omstilling av energisektoren. Sistnevnte pakke fulgte opp energi- og klimamålene for 2020, og inneholdt lovgivning om fornybar energi, kvotehandel og energieffektivisering. Markedsintegrasjon og energiomstilling var plassert i hver sin lovpakke, og var dermed ikke sammenkoblet.

Sju år senere koblet imidlertid EU de to temaene sammen, for da Kommisjonen la fram vinterpakken i november 2016 inneholdt den både forslag til markedslovgivning for elektrisitet og forslag om fornybar energi og energieffektivisering. Vinterpakken plukker dermed opp deler av tredje energimarkedspakke og deler av energi- og klimapakken.

Tanken bak er at markedsutvikling og energiomstilling bør ses tettere i sammenheng. Den norske diskusjonen av tredje pakke i vår – en diskusjon som altså ligger et godt stykke etter tidsmessig – gjenspeilet også denne koblingen, men ble litt forvirrende all den tid vinterpakken ikke var oppe for diskusjon ennå her hjemme.

Vinterpakken tar sikte på å eksponere fornybar energi for markeder på den ene siden og orientere markedsreguleringen i større grad mot energiomstillingen på den andre siden. Slik gjensidig tilpasning reflekterer ikke bare nye tanker, men er også drevet av erfaringer fra omstilling i kraftsektoren.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Markedsreguleringen (elmarkedsforordningen) har plukket opp omstillingstemaer som balanseansvar for fornybarprodusenter (unntatt de minste), assistanse til rettferdig omstilling (les: unngå arbeidsledighet i tidligere kullregioner) og regler for kapasitetsmekanismer. Her er også regler for håndtering av flaskehalser innad i prisområder og utnyttelse av mellomlandsforbindelser. Dette er energimarkedsregler som er aktualisert ytterligere av innfasing av fornybar energi.

Stor ståhei for beskjeden byråmakt

Vinterpakken er fortsatt ikke ferdig, men nærmer seg nå sluttføring. I den norske debatten var det mest fokus på hvilken rolle ACER ville få framover. Denne uka kom EU-rådet (bestående av energiministre fra EUs medlemsland) fram til en felles posisjon for ACER-forordningen. Ikke overraskende trår medlemslandene på bremsen.

I motsetning til Europaparlamentet ønsker de ikke å gi ACER beslutningskompetanse i regionale spørsmål, men begrenser ACERs oppgaver til å utstede anbefalinger og rådgivende innspill. Men medlemsstatene trenger ikke å trykke hardt på bremsen, for heller ikke Europaparlamentet ønsket en ytterligere sentralisering av ACER: begge er enige om at ACERs styre (som består av nasjonale energimyndigheter) fortsatt skal stemme etter 2/3 flertall, og ikke simpelt flertall slik EU-kommisjonen hadde foreslått. Balansen mellom ACERs direktør og styret var også oppe til diskusjon i Rådet, som vedtok å styrke styret på bekostning av direktøren.

Tross fokus i media, er det ikke først og fremst ACER-forordningen som er mest interessant, for det er i elmarkedsforordningen mange av oppgavene ligger, også for ACER. Endringene dreier seg i stor grad om å rydde opp etter kontroverser og uklarheter med hensyn til roller og myndighet som oppstod i kjølvannet av tredje energimarkedspakke. Her er det store uenigheter mellom EU-institusjonene. Posisjonene har vært kjent siden i vinter, men avsluttende trilog-forhandlinger ble ikke satt i gang. Trolig vil dette forhandles parallelt med ACER-forordningen, som først denne uka fikk grønt lys i Rådet.

Alle de tre EU-institusjonene har dermed lagt kortene på bordet – og nå gjenstår de avsluttende forhandlingene mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Disse trilog-forhandlingene vil fortsette utover høsten. Østerrike overtar formannskapet i Rådet i juli, og stiller dermed på vegne av Rådet i forhandlingene om ACER-forordningen. Østerrikes «NVE» har allerede opplevd å bli nedstemt innad i ACERs regulatorstyre, så Østerrike vil også passe på å holde ACER i ørene.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima