Vind og virkemidler

Grønne sertifikater, klimamelding, Enova, skatterabatt... Vi er kanskje ikke på nivå med Storbritannia og Tyskland når det kommer til subsidiering av ny fornybar energi, men norske politikere står ikke uten tiltak heller. Tidligere i vår var det knyttet stor spenning til hva som skulle bli Enovas fremtid etter innføringen av sertifikatordningen. Denne tok jo i praksis over det som har vært Enovas hovedansvar de siste ti årene, nemlig investeringsstøtte til ny fornybar energi.

I klimameldingen som ble sluppet 25. april ble det gjort klart at Enova har gjort en god jobb, og vil i framtiden ikke bare beholde sine midler og ansvarsområder. Innen 2020 skal midlene dobles, og Enova har nå også muligheten til å støtte fullskala produksjonslinjer. Dette er et solid miljøtiltak, og en god nyhet for dem som jobber med havvind.

Skatterabatt

Skatterabatt for energi fra norsk sokkel til norsk sokkel er en ordning som gjør det mulig for norske oljeselskaper å trekke 78 prosent av på skatten når de kjøper strøm fra en offshore vindpark på norsk sokkel. Dette er et tiltak som utgjør en stor forskjell i forretningsplanen til utbyggeren, og det er et tiltak som skaper økt motivasjon for elektrifisering, da strømprisen kan bli lavere enn på strøm produsert på land.

Da denne nyheten kom for kort tid siden ble den mottatt med stor begeistring hos Siragrunnen Vindpark, som da fikk en finansiell plan med hold i. Dette betyr at et samspill mellom oljeplattformer og vindparker slår ut i begges favør, og på dette tidspunktet er norsk havvind desperat etter alle virkemidler som kan hjelpe. Med den posisjon og styrke den norske oljenæringen har både teknologisk og finansielt, er det av den høyeste interesse for norsk havvind å skape et samarbeid.

Havvind uten støtte

Statoil er sammen med Statkraft blant de største utbyggerne av Sheringham Shoal utenfor Storbritannia, og har per 1. mai installert 53 av de 88 møllene som skal oppføres der. Ifølge fornybar-direktør i Statoil, Ståle Tungesvik, har erfaringene vært veldig nyttige, og Statoil ønsker å satse videre på denne typen offshore bunnfaste vindmøller. (Dette foregår parallelt og uavhengig av den flytende vindmøllen Hywind.)

I et intervju med Tungesvik i Aftenbladet 1. mai luftes idéen om en norsk vindpark offshore, og i lys av den nyoppdagede skatterabatten er det ikke umulig at et norsk havvind-prosjekt kan "fly", som han sier. Dette eksemplet illustrerer hvordan de begrensede rammene myndighetene gir, her representert av en allerede eksisterende skatterabatt, gir grobunn for sunn utvikling av norsk næringsliv. Statoil er en solid internasjonal aktør som kan tenke langsiktig, og ved å bygge havvind i Norge kan de benytte seg av kompetente miljøer som lengter etter å vise seg fram.

Havvind med støtte

Offshore vindmøller er et produkt som ligger i grenselandet til moden teknologi. Det er per i dag ingen land som bygger havvind uten subsidier, selv om graden av støtte varierer. I Norge er det ikke en gjennomgående støtte slik som i Storbritannia. Investeringsstøtte til teknologi som ikke har blitt markedsintrodusert ennå blir gitt gjennom Enova, og må søkes om.

I dag er det spesielt én aktør innen havvind som inngår i denne kategorien, og det er Vestavind Offshore. Vestavind har konsesjon på en offshore vindpark utenfor Mørekysten, og basert på offshorekunnskaper har de utviklet en plan for utbygging som er langt mindre kostbar enn konvensjonell installasjon. Fortsatt er det ikke lønnsomt å gjennomføre uten støtte, men siden de markedsintroduserer ny teknologi vil de etter all sannsynlighet kunne motta et betydelig beløp fra Enova.

På bakgrunn av dette vil jeg slå et slag for de politiske rammene som er lagt, og si at ballen er hos næringslivet. Politisk vilje kan bare sette begrensede rammer for ny fornybar energi, derfra er det opp til investorer, ingeniører og dristige ledere å skape en sunn industri. Norsk havvind er mulig, men det krever at vi er smarte, langsiktige og tåler å spille på lag med oljenæringen.