I Aftenposten torsdag 16. oktober mener statsminister Erna Solberg at det er ufortjent at klima- og miljøminister Tine Sundtoft får utdelt en 2-er av Aftenpostens ekspertkilder, basert på kriteriene politisk håndverk, resultater, synlighet og departementsledelse.

Ja, det er ufortjent. Det er statsministeren som har det overordnede ansvaret for å oppfylle samarbeidsavtalen med KrF og Venstre og få klimagassutslippene ned til 44 millioner tonn i 2020.

Tidligere i år hadde regjeringen en stor klimakonferanse i Oslo rådhus hvor statsministeren ga klima- og miljøministeren hovedansvaret for klimaarbeidet i Norge. Det var en imponerende konferanse med mange gode vyer, løfter og innspill. Man kunne nesten føle at den fossile, rødgrønne æraen var over!

Men slik fremstår ikke forslaget til statsbudsjett for 2015 nå. Utslippsbanen frem til 2020 er akkurat slik den var under den forrige regjeringen.

Det er statsministerens ansvar å sørge for at klima- og miljøministeren har den nødvendige myndighet til å skjære gjennom i forhold til samfunnsutviklingen, lobbyorganisasjoner, særinteresser og kortsiktige ønsker.

Målestokken for å måle statsbudsjettet for 2015 er ikke at de blå foreslår større bevilgninger til klimatiltak enn de røde gjorde. I åtte år hørte vi at det var bevilget «enda mer» til det ene og andre, uten at det hjalp.

Målestokken er om budsjettet for 2015 sannsynliggjør hvordan utslippene i Norge skal gå ned fra dagens 52 til 44 millioner tonn i 2020. Nå.

Siden statsministeren i artikkelen spesielt fokuserer på klimanytten av utskifting av eldre biler når hun snakker om «bilavgiftsmiksen», og minner oss om at hun er ganske oppegående på alle fagområder – det betviles ikke! – er det kjekt å minne henne om at man kan gjøre mye mer nå uten at det koster statsbudsjettet noe av betydning:

De borgerlige kan:

Dette vil gi en sikrere og mer miljøvennlig bilpark, slik også finansministeren ønsker. Det vil også gi en klar retning for helt andre utslippstall fra transportsektoren om 10-20 år.

Ønsker statsministeren å gi innhold til utsagnene om å gi klima- og miljøvernministeren overordnet myndighet over dette og andre områder, må hun «walk the walk». Det er bare resultatene som teller, ikke bevilgningene.