1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Helge Drange
Helge Drange
Klimaforsker tilknyttet Bjerknessenteret. Professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.
Publisert 7. mai 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 14:13
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Svik­tende klima­vi­ten­ska­pelig grunnlag

Hans Borges bruk av sitater og faktagrunnlag vitner ikke om en vitenskapelig tilnærming.

Publisert 7. mai 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 14:13
Artikkelen er mer enn to år gammel
Helge Drange
Helge Drange
Klimaforsker tilknyttet Bjerknessenteret. Professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.

Leder for Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, Hans Borge, utdyper i DN 28. april påstandene om at FNs klimapanel ikke er «vitenskapelig troverdig», at klimaforskningen er «juks og bedrag» og «rene spekulasjoner», og at siste klimarapport «holder ikke mål» (alle sitater fra Debatten i NRK, 3. april).

Svært mye kan sies om Borges kollektive stempling av klimaforskningen. Men én ting er sikkert – hadde Borges (eller andres) forskning vist at den store majoriteten av all klimaforskning tar feil om menneskets påvirkning av klima, slik sitatene over skulle indikere, ville Borge uttalt seg fra en adskillig mer framskutt vitenskapelig posisjon enn «Debatten» i NRK.

Ett eksempel: For å underbygge at klimamodellene avviker fra observert klima, viser Borge i DN-artikkelen en figur som skal illustrere raskt økende misforhold mellom målt og modellert temperatur for perioden 1979-2013. Figuren er gjengitt under.

Figur brukt av Hans Borge i Dagens Næringsliv, 28. april.
Figur brukt av Hans Borge i Dagens Næringsliv, 28. april.

Figuren er i beste fall misvisende. Den viser ikke global temperatur, men temperaturen i tropene. Den viser ikke temperatur ved bakken, men fra ca. 5 km opp i atmosfæren. Og de ulike kurvene er ikke sammenlignbare, da de ikke viser endring fra felles null-verdi.

Men hvem av DNs lesere kan vite dette? Eller at figuren ikke er hentet fra noe vitenskapelig tidsskrift? Eller at usikkerheten basert på satellittmålingene er like stor som forskjellen mellom kurvene? Eller at modellkurven gjelder for det høyeste av mange mulige utslippsscenarioer?

En mer representativ sammenligning mellom observert og modellert global temperatur er å finne i siste hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC), se under. I denne figuren er de tykke, svarte linjene ulike analyser av observert temperatur, mens den røde tykke linjen er middelverdi av alle modellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Endring av global overflatetemperatur fra observasjoner (tykke, svarte linjer) og tilgjengelige modellkjøringer med siste generasjon av klimamodeller (tynne, fargede linjer). Middelverdi av alle modellene er vist med tykk, rød strek. Nullverdi er middeltemperatur for 1961-1990 (gul farge), som er meteorologenes normalperiode. De vertikalt stiplede linjene viser store vulkanutbrudd som medfører noe redusert overflatetemperatur på jorden i årene etter utbruddene. Figur 9.8 fra IPCC, rapport om naturvitenskapelig grunnlag, 2013.
Endring av global overflatetemperatur fra observasjoner (tykke, svarte linjer) og tilgjengelige modellkjøringer med siste generasjon av klimamodeller (tynne, fargede linjer). Middelverdi av alle modellene er vist med tykk, rød strek. Nullverdi er middeltemperatur for 1961-1990 (gul farge), som er meteorologenes normalperiode. De vertikalt stiplede linjene viser store vulkanutbrudd som medfører noe redusert overflatetemperatur på jorden i årene etter utbruddene. Figur 9.8 fra IPCC, rapport om naturvitenskapelig grunnlag, 2013.

Ingen påstår at modellene er perfekte – eller at de noen gang vil beskrive naturen i ett og alt. Det er for eksempel perioder hvor modellene avviker fra observert klima som illustrert i IPCC-figuren over. Dette avviket kan i mange tilfeller forklares med naturlig forekommende korttidsvariasjoner i globalt klima. Men det er en vesentlig forskjell på dette og å påstå – ved hjelp av en misvisende figur som i Borges tilfelle – at modellene er ubrukelige.

Borge kaller seg selv vitenskapelig (NRK, 3. april). Verken sitater eller faktagrunnlag støtter dette.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Kart over Europa som viser temperaturanomalier, med blå områder som indikerer kjøligere temperaturer i Nord-Europa og røde områder som indikerer varmere temperaturer over det meste av regionen.

Sannsynlig med tidlig kuldeperiode neste uke

Nå går det mot en tidlig oppvarming i stratosfæren allerede i slutten av november. Temperaturprognosen for neste uke viser lave temperaturer, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

10. november 2025
Les mer
En person går tur med en hund på en snødekt sti mens han holder en drink, med damp som stiger opp fra et vann og to mennesker som står i bakgrunnen.

Blir det en kald vinter?

Det er en økt sjanse for en stratosfærisk oppvarming i år. Dermed er det også økt sannsynlighet for en kald og tørr vinter, i alle fall i Sør-Norge.

22. oktober 2025
Les mer

FNs klimapanel: Disse norske forskerne blir hovedforfattere

12 forskere fra norske institusjoner er valgt til hovedforfattere på neste store rapport fra FNs klimapanel. Trump vil trekke USA ut, men allianse av universiteter sørger for fortsatt amerikansk deltakelse.

25. august 2025
Les mer
Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer
ANNONSE