Statoil har i mange år vært tungt inne som aktør ved offentlige forskningsinstitusjoner. De fleste universitetene i Norge får forskningsstøtte fra Statoil.

Det norske vitenskapsakademiet har siden 1985 mottatt rundt 250 millioner kroner fra Statoil til forskningsprogrammet «VISTA». Tilsatte i Statoil har hatt styrelederfunksjon i Forskningsrådet for flere store forskningsprogram, både om energisystem, utnytting av petroleumsreservene og klimaendringer, med samlet årlig budsjett på mange hundre millioner kroner. En ny femårsavtale ble undertegnet 19. november.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har vi tatt opp forskningsetiske problemer med denne type forskningsstøtte. Avtalen mellom Statoil og UiB har bragt inn rundt 50 millioner kroner til UiB i perioden 2009 til 2013 og ble nylig forlenget for perioden 2014 til 2018 med en bevilgning fra Statoil på 55 millioner.

Forvaltningen skjer gjennom regelmessige strategiseminarer sammen med Statoil. Bevilgningen ved UiB skal «stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag og kompetanseområder både for UiB og Statoil». Statoil finansierer tilsvarende program ved andre universiteter.

I retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi i 2007 står det:

«Forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen blant annet skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet for forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».

Den siste rapporten fra FNs klimapanel har på nytt bekreftet at det innen få år må bli slutt på vår fossilavhengighet. For eventuelt å kunne unngå svært alvorlige klimaskader, må over to tredjedeler av kjente fossile reserver som industrien planlegger å utvinne bli værende i grunnen.

Støtten fra Statoil har i hovedsak hatt som formål å bidra til å finne nye petroleumskilder eller til å øke produksjonen. Denne forskningen bidrar slik til det motsatte av «å bevare biologisk mangfold» og er ikke «i overensstemmelse med føre-var-prinsippet».

De fleste prosjektene som Statoil støtter, er dermed ikke i samsvar med de forskningsetiske retningslinjene.

Fortsatt ensidig satsing på fossil energi er også økonomisk risikabelt. Hovedutfordringen nå er å avslutte fossilalderen raskt nok. Det er derfor både etiske og økonomiske grunner til å avvikle forskning som bidrar til det motsatte.

Tidsskriftet Nature skrev nylig på lederplass at for å begrense alvorlige klimaendringer mangler vi «ikke vitenskap, men politisk ambisjon». Politikere har nok kunnskap til å iverksette effektive tiltak. Men det er grunn til å forske på grunner til manglende politisk ambisjon.

Rask overgang til fornybarsamfunnet gir dessuten behov for sterkere satsing på forskning omkring energisparing, bærekraftig produksjon og fornybar energi. Dette er forskning som Statoil ikke har ønsket å prioritere.

Statoils støtte til offentlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktig som del av selskapets merkevarebygging. Slik kan Statoil lettere oppnå aksept for klart helse- og miljøskadelig virksomhet, som for eksempel oljesandutvinningen i Canada. Dette er også en grunn til at representanter for Statoil ikke bør inneha sentrale posisjoner i styring av offentlig finansiert norsk forskning.

Vi håper at de forhold vi har diskutert her blir tatt opp når Det Norske Videnskaps-Akademi tirsdag 19. november inviterer Statoil og toppfolk innen vitenskap og forskning til debatt om «Energy Landscapes and New Energy Sources: A Challenge for Research, Education, and Industry».