Norske miljøorganisasjoner har gått inn for elektrifisering av norske oljeinstallasjoner. Det har skjedd ut fra en konstatering av at oljeindustrien er der og antakelig skal bygges videre ut. Da bør vi gjøre den så miljøvennlig som mulig ved å benytte ren strøm fra land til selve produksjonsprosessen. På den måten tar vi ansvar for å bringe Norges samlede utslipp ned. Siden utslippene fra sokkelen er store, så vil dette tiltaket monne!

Det er imidlertid en rekke forhold som svikter i analysen som ligger til grunn, og det er derfor på tide å gravlegge ideen om elektrifisering. Vi bør heller fokusere på å bygge mer overføringskapasitet til Europa slik EU ønsker, men som Ap, Sp og LO går imot fordi de tror det vil true norsk industri (det som måtte være igjen av den).

Vil ikke gass som ikke benyttes i turbiner på plattformene bli solgt til Europa og brent der i stedet? Hva er da klimagevinsten?

Dette blir møtt med argumentet at landbaserte turbiner er mer effektive enn de på plattformene. Men det stemmer ikke. Det er den samme turbinteknologien og de samme tyngdelovene som gjelder. Kanskje vil et landbasert gasskraftverk ha utnyttelse av overskuddsvarme. Men det kan skje på plattformene også, gjort på riktig måte. De trenger også varmt vann, boligvarme, prosessvarme…

Elektrifisering er en god måte å utnytte den nye kraftproduksjonen i Norge som kommer som følge av ny utbygging, mer regn og vannkraft.

Mest sannsynlig får vi et betydelig kraftoverskudd i årene som kommer som følge av mer regn, mer utbygging støttet av ordningen med grønne sertifikater, samt redusert aktivitet i industrien i fastlands-Norge. Dette vil gi enda lavere strømpriser og dermed færre insitamenter til energisparing og investeringer i nye teknologier som biogass/bioenergi, geovarme, bølger, vind og så videre.

Overskuddskraften må få en anvendelse. Og vi er allerede på verdenstoppen i energisløsing.

Et argument for å bygge ut kabler til plattformene har vært at man kan benytte de samme kablene til offshore vind når oljen fases ut.

Det høres fornuftig ut, men er det realistisk? Elektrifisering er mest aktuelt i forbindelse med nye utbygginger som for eksempel Skrugard. Når skal slike oljeinstallasjoner fases ut? Om 20-30 år? Skal offshore vindinstallasjonene vente til da med å bli bygd ut? Eller skal man bygge større kabelkapasitet fra starten, så det står overføringskapasitet klar når offshore vind kommer? Det er kanskje en mulighet, men hvordan og hvem skal finansiere det?

Ideen om at man skal ha mindre CO₂-utslipp fra selve oljeutvinningen er en del av den norske miljø- og energifortellingen som vi har blitt servert siden Gro Harlem Brundtland regjerte. «Vi har den reneste oljeutvinningen i verden», «Statoil har strenge miljøkrav og med ny teknologi vil vårt oljesandprosjekt bli renere enn de andres».

Eller kort oppsummert: «Norge er verdensmestre på miljø og bærekraft», og dessuten så hjelper vi de fattige med å tilby billig energi.

Det er på høy tid at denne historien suppleres med nyere fakta.

Kan hende er CO₂-utslippene fra norsk offshore olje «best i verden» (forbigått av Saudi-Arabia, riktignok). Og ja, olje er bedre enn kull og gass er litt bedre enn olje.

Men hvilken rolle spiller dette når det er forbrenningen av karbon som skaper problemet og global oppvarming går mest ut over de aller fattigste?

Historien om at vi hjelper fattige med billig fossil olje holder ikke vann, når vannet kommer og ødelegger livsgrunnlaget på grunn av den samme oljen! Historien om at vi hjelper EU med å nå deres klimamål er også tvilsom når vi i samme åndedrag snakker ned EUs satsing på sol og vind.

Med elektrifisering vil oljebransjen og politikere kunne fortsette å fortelle den norske historien om vår rene og miljøvennlige oljeproduksjon.

Dermed blir investering i overføringskabler til oljeinstallasjonene en investering som vil kunne føre til forlengelse av oljealderen. Og det er en politikk vi ikke bør velge. Det er bare to typer olje, ifølge Al Gore: «Dirty oil» eller «dirtier oil». Vi bør snarest diskutere en styrt avvikling eller en «sluttpakke», som Kathrine Aspaas skrev om i Aftenposten nylig.

I den siste tiden virker det som at en diskusjon om Norges oljefremtid har blitt en del av det offentlige ordskiftet. Det handler både om presset i vår todelte økonomi, skyhøyt kostnadsnivå og selvsagt om klimaproblemet.

Jens Stoltenberg liker å si litt humoristisk om norsk satsing på å hindre avskoging; Å la være å kutte skog – det er en teknologi vi behersker. Men det er åpenbart at vi ikke behersker teknologien som heter begrense-vekst-i-oljeutvinningen.

Med dette humoristiske utsagnet sier Jens også underforstått at klimareduksjoner er et spørsmål om komplisert ny teknologi som vi enten a) ikke har, eller b) ikke behersker. Ergo må det forskes mer. Dessverre så ser vi det samme fra Høyre og Frp. I fullt alvor mener de at vi ikke kan begrense oljeproduksjonen all den tid at vi ikke har alternativer.

Bygging av mer overføringskapasitet vil medføre høyere priser for privatpersoner og industri i Norge.

Dette er ikke helt opplagt. Kan hende vil den økte utbyggingen av kraftproduksjon kompensere for et høyere prisnivå på kontinentet og prisene våre blir uendret eller til og med går ned.

Men vi vil få mer stabile priser, og det er vi alle tjent med. Norske jo-jo-priser på strøm er en uheldig del av det norske kraftmarkedet (som ellers fungerer godt). Av og til opplever vi ekstrempriser nettopp i kalde perioder på året når folk bruker mest. Derfor er det ingen politikere som tør snakke om tiltak som potensielt kan gi høyere strømpriser.

Etterspørsel etter strøm til Europa vil aldri gå av mote. Olje og gass kan gå av moten fortere enn vi kanskje tror. Etterspørselen etter norsk gass er allerede under press og prisene faller.

Og dessuten, hvorfor skal europeerne binde seg til lange avtaler på norsk fossil gass som må konverteres til strøm, når de kan lage den ren og rimelig selv eller kjøpe ferdigprodusert og få den levert på døra?

Når verken amerikanerne eller europeerne lengre vil kjøpe like mye norsk gass til norske priser, så må vi kanskje snart innse at den kan benyttes på nye måter.

Hva med å ta den i bruk innenlands til transportformål i samme infrastruktur som biogass og på den måten skape vår egen bro fra fossil til fornybar, slik svenskene har gjort?