— Det er full jubel for nett, men ingen vil betale. Kostnadsfordelingen er hodepinen, oppsummerte Siri Meling (H).

Mens Petter Northug kostet inn til VM-gull i Val di Fiemme, var politikere, fornybarnæringen, industrien og miljøbevegelsen samlet for å diskutere hvordan strømnettet skal bygges ut for at Norges vei mot fornybarsamfunnet ikke skal oppleves som en altfor klabbete eller bakglatt skitur.

Anledningen var lansering av rapporten «På nett med framtida». Ført i pennen av Thema Consulting, og som – imponerende nok – mer enn 30 selskaper og organisasjoner står bak, deriblant Energi Norge, Norsk Industri, Statnett, Hydro og WWF.

Rapporten viser at det frem mot 2020 skal investeres rundt 130 milliarder kroner i kraftnettet. Det er tre ganger mer enn de samlede investeringene i perioden 2001-2010.

En av hovedkonklusjonene i rapporten er at disse investeringene er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. Det er fornuftig å bygge ut strømnettet fordi samfunnet er avhengig av strøm, og skal vi nærme oss fornybarsamfunnet må fossil energibruk erstattes av fornybar, og da blir vi enda mer avhengige av strøm. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal investere, men når. Og så handler det om hvordan nettregningen skal fordeles.

I dag fordeles regningen mellom alminnelige strømkunder, kraftprodusenter og kraftkrevende industri.

— Betalingsviljen er ulik. Alminnelige strømkunder har høy betalingsvilje, mens betalingsviljen til kraftkrevende industri er lav, sa Håkon Taule i Thema Consulting under presentasjonen av rapporten.

— For mye av regningen kan ikke legges på kraftprodusentene, for da kommer verdiskapingen i Sverige i stedet for i Norge, sa administrerende direktør i Energi Norge Oluf Ulseth.

Petroleumsnæringen burde ta en større del av regningen, mente FrPs Oskar Grimstad.

— Kostnadene ved nettutbygging er store. Vi vil ta diskusjonen om fordeling av kostnadene på landsmøtet, sa Marianne Marthinsen (Ap).

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen sa nesten det samme som Taule, men ordet vilje var byttet ut med evne.

• Betalingsevnen til kraftkrevende industri er lav, mente han, og fikk støtte fra SVs Alf Holmelid som var bekymret for at verdens mest miljøvennlige prosessindustri kan bli utkonkurrert som følge av for høye nettkostnader.
• Vi må vurdere grundig hvilke nettprosjekter som haster og hvilke som kan skyves noe mer ut i tid for å unngå at industrien flytter ut, sa Holmelid.

Men å prioritere er en krevende politisk øvelse. Og når det kommer til nettutvikling, kan prioritering fort handle om å prioritere mellom landsdeler. I et valgår er verken prioritering mellom vest, øst, nord og sør, eller fordeling av en regning ingen vil ta, den politiske saken som er mest populær å ta i.

Men det er viktige spørsmål, og det er viktig med bred politisk enighet. Når det kommer til spørsmålet om når strømnettet skal bygges ut og hvordan regningen fordeles, bør det helst ikke bety noe hvem som vinner valget høsten 2013. For utbygging av en av samfunnets mest kritiske infrastrukturer har ikke et fire års perspektiv. Det handler om å legge til rette for at vi i 2050 kan leve godt i en verden som går på utslippsfri energi.