I artikkelen fra Science vises det til at offisielle tall for metanutslipp systematisk underestimerer målte utslipp, og at offisielle tall er basert på ufullstendige målinger uten kjent representativitet (6). I en annen studie er satellittdata brukt for å måle metankonsentrasjonen i lufta over to av de raskest voksende produksjonsfeltene i USA (7). Resultatene viser metanutslipp på henholdsvis 10,1 prosent og 9,1 prosent, noe som gjør at det stilles spørsmål ved klimanytten av gassen. Dette er høyere tall enn fra de fleste bakkebaserte studier, noe som tyder på at disse såkalte «bottom-up»-studiene gir for lave estimater.
I en grundig rapport om situasjonen i USA fra oktober i år (8) står det blant annet:
"The U.S. natural gas system, including the production, gathering and processing, transmission, and distribution of gas, is the nation’s largest industrial source of methane emissions (EPA 2014b). Methane, the primary component of unburned natural gas, can emanate from a variety of sources along the natural gas supply chain, including equipment designed to release methane as a matter of mechanical operation (i.e. venting) and from unintended leaks throughout the system (i.e. fugitives)… While the US natural gas system is already a significant source of emissions, there is potential for emissions to grow."
Fare for «carbon lock-in»
Killingland kommenterer heller ikke det andre hovedargumentet mot gass, nemlig at satsing på videre utbygging av gass, både skifergass og konvensjonell gass, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi og slik bidra til en såkalt carbon lock-in-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av.
Det internasjonale energibyrået (IEA) har også påpekt faren for dette. I rapporten World Energy Outlook 2011 advares det sterkt mot en slik situasjon (9), og i publikasjonen Energy Technology Outlook 2014 skriver IEA følgende (10):
"After 2025 in the 2DS (dvs. togradersscenarioet), emissions from gas-fired plants are higher than the average carbon intensity of the global electricity mix; natural gas loses its status as a low-carbon fuel".
Dette konkluderes selv uten at lekkasjeproblematikken er tatt med i beregningene.
I en ny rapport basert på de siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) utgitt av University of Cambridge og World Energy Council i juni 2014 (11), tas det sterke forbehold når det gjelder å anbefale gass som en «bridge fuel»:
«The impact of fuel switching from coal to gas… can be compromised if fugitive methane release is not controlled. There is substantial variation in the amount of methane released from different sites".
Om faren for lock-in står det:
"As power stations operate on average for more than 30 years, a continued global programme of investment over the next few decades in natural gas-fired generation without CCS would compromise the 2°C target."
Dette betyr at på samme måte som for kull er fortsatt satsing på gass ingen farbar vei, uten i kombinasjon med CCS (carbon capture and storage – karbonfangst og -lagring).
Verden er på etterskudd i utviklingen av CCS, og de fleste kull- og gasskraftverk bygges fortsatt uten rensing. Uten et forbud mot bygging av kull- og gasskraftverk uten slik rensing, er det lite sannsynlig at CCS vil kunne komme på plass raskt nok til vesentlig å påvirke utslippene fra kull- og gasskraftverk de nærmeste årene. CCS vil dessuten ikke kunne ta seg av utslipp av metan ved produksjon og distribusjon av gass.
Prognoser for gass må endres
Killingland skriver at undersøkelsene vi refererer til «høres ut som nyheter». Ja, det er først i de senere få år at et økende antall uavhengige forskere har gjennomført grundige studier, i hovedsak i USA, som viser alvorlige lekkasjeproblemer, særlig ved utvinning av skifergass. De fleste oversiktsartiklene om hvor store mengder metan som lekker ut i atmosfæren og klimavirkningen av disse som vi refererer til, er publisert i 2014. De er derfor så ferske at de ikke er med i grunnlagsmaterialet for de siste rapportene fra FNs klimapanel eller for IEAs rapporter for framskriving av energibehov.
I stedet for å diskutere disse funnene, viser Killingland til IEA som hevder at vi også under togradersmålet kan bruke mye gass i mange år framover. Problemet er at når lekkasjene er så store som dokumentert i vår artikkel (2), endres grunnlaget for IEAs prognoser over mengden av metan som kan inngå i en forsvarlig energimiks. IEA baserer sine beregninger på at klimaeffekten av gass er rundt halvparten så ille som av kull. Når en stor del av gassen som produseres klimamessig viser seg ikke å være stort bedre enn kull, er de gamle framskrivningene ikke holdbare. Ny dokumentasjon av omfanget av metanlekkasjer bør føre til at IEA og andre bruker nye tall for klimavirkningen av metan som grunnlag for sine prognoser.
Behov for reduksjon av industrielle metanutslipp
Produksjon fra gassutvinningsanlegg med store lekkasjer bør, på samme måte som kullkraftanlegg uten CCS, snarest fases ut. For anlegg som fortsatt vil være i bruk, er det viktig å innføre tiltak for en rask reduksjon av metanutslipp der dette er mulig. Obama-administrasjonen har derfor startet et program for kartlegging av skader på ledningssystemet og lekkasjer ved produksjon (12):
"In the spring of 2014, EPA will assess several potentially significant sources of methane and other emissions from the oil and gas sector. EPA will solicit input from independent experts through a series of technical white papers, and in the fall of 2014 EPA will determine how best to pursue further methane reductions from these sources."
Det er vel kjent at det også i Nordsjøen forekommer lekkasjer. De mest kjente er ulykkene på Piper Alpha i juli 1988 (13) og på Elgin-plattformen i mars 2012 (14, 15). Piper Alfa-ulykken var svært alvorlig med 167 omkomne. Ved Elgin var det en ukontrollert lekkasje fra 25. mars til 16. mai 2012 som førte til dannelse av en eksplosjonsfarlig sky av gass som lå lenge over plattformen. Produksjonen måtte stenges og personell evakueres. På det meste lekket det ut 200.000 kubikkmeter gass per dag (14).
I perioden fra 2002 til 2008 har det vært en relativt jevn nedgang i rapporterte lekkasjer større enn 0,1 kg/s på norsk sokkel, fra 72 lekkasjer i 2007 til 26 i 2008 (16). I 2009 og 2010 var det igjen betydelige økninger, til henholdsvis 41 og 43 lekkasjer. Senere har antallet rapporterte lekkasjer av hydrokarboner gått ned fra 26 i 2011 til 22 i 2013. De fleste år er det rapportert noen lekkasjer på over 10 kg/s (17), men total varighet er ikke kjent. Vi kjenner ikke til systematiske studier som kan si noe om hvor mye gass som totalt lekker ut ved gassproduksjonen på norsk sokkel.
Det er trolig mindre lekkasjer fra produksjonen på norsk sokkel enn det som er tilfellet i USA. Men når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. Lekkasjer fra distribusjonssystemet i England er tidligere beregnet til mellom 1,9 prosent (lavt estimat), 5,3 prosent (middels estimat) og 10,8 prosent (høyt estimat) (18).
Fornybar energi og gass i USA og EU
Det vil føre for langt i en artikkel om lekkasjeproblematikk, å diskutere i detalj markedsutsiktene for gass i forhold til fornybar energi. En grundig modellstudie fra USA tyder på at rikelig tilgang på gass inn i et energimarked uten en sterk miljøpolitikk vil begrense mulighetene for å satse på utbygging av fornybar energi (19). Forfatterne tar utgangspunkt i situasjonen slik den i dag er i USA, et økende energibehov kombinert med manglende vilje til markedsregulering og få økonomiske eller politiske føringer for å selektivt å støtte fornybar energi. Forfatterne finner da at argumentene fra olje- og gassindustrien om at gass vil erstatte kull og slik føre til lavere klimagassutslipp, ikke er holdbare. I en kommentar til studien i Nature nylig (20) sier to av forfatterne følgende:
"The paper uncovers a serious crack in the gas bridge. In the absence of new climate policies, increased supplies of natural gas could actually delay decarbonisation of the global energy system."
Det er selvsagt å håpe at satsing på fornybar energi skyter fart også i USA, til tross for manglende vilje til regulering av energimarkedet. Det er nå visse tegn til dette. Worldwatch Institute skriver(21):
"Renewable energy markets surged in the United States in the first half of this year despite uncertainty over federal tax credits and a sluggish national economy, according to mid-year figures. Wind, solar, and geothermal energy are all on the rise. At least 17,000 megawatts (MW) of these three energy sources are now under construction. According to the Energy Information Administration, renewable energy will account for about one-third of new electricity generation added to the U.S. grid over the next three years."
Markedsforholdene i EU er nokså forskjellige fra situasjonen i USA. EUs nye mål for energieffektivisering på 27 prosent (som Norge har motarbeidet) innebærer kutt i EUs gassimport på 12 prosent fram til 2030 (22). Dette målet må skjerpes om en skal begrense global oppvarming til to grader, og målet skal revurderes i 2020. Om målet da økes f.eks. til 30 prosent, må gassimporten reduseres med 22 prosent innen 2030.
På klimakonferansen i Bonn nylig lanserte Open Climate Network en rapport som tar opp Europas avhengighet av gassimport (23). Rapporten konkluderer med at kostnadseffektive tiltak innen energieffektivisering og realistisk utbygging av fornybare energikilder kan halvere gassimporten og redusere klimagassutslippene med 49 prosent innen 2030 (i forhold til 1990).
Disse eksemplene, der tilleggsproblemer med metanlekkasjer ikke er regnet inn, viser hvor utsatt gass er som energikilde når det handler om å nå globale klimamål, også på kort sikt.
Gass er ingen løsning, selv uten lekkasjer. Med de enorme reservene av skifergass i tillegg til andre kilder, vil utnyttelse av gasskildene alene kunne gi en global temperaturøkning på atskillig mer enn to grader med ødeleggende klimaskader som resultat.
Konklusjon
Det er godt dokumentert at klimavirkning ved produksjon og bruk av gass er atskillig mer alvorlig enn mange tidligere har antatt. Vi håper at også Killingland og Norsk olje og gass vil forholde seg til ny kunnskap og ikke fortsette, uten forbehold, å hevde at produksjon og bruk av gass fører til klimagassutslipp som ikke er større enn svarende til halvparten så mange CO₂-ekvivalenter som kull.
Samlet viser resultatene at gass ikke er egnet som en bro mot fornybarsamfunnet.
Klimahensyn tilsier at både gass- og kullproduksjon raskt må nedtrappes. Satsingen fra oljeselskapene som vi nå ser, med fullt kjør for utvinning av store reserver av gass fra skifer og andre kilder verden over, er klimamessig meget farlig og innebærer dessuten en betydelig økonomisk risiko. Det kan ikke forsvares å satse på en politikk for å erstatte kull med gass som klimamessig nesten er like farlig, særlig når vi vet at verden av klimahensyn i nær framtid må greie seg uten både kull og gass.
Referanser
1. Killingland T. Gass som klimaløsning. Energi og Klima, 23. oktober 2014.
2. Kvåle G, Tveitdal S. Gass er ingen klimaløsning. Energi og Klima, 10. oktober 2014.
3. Alvarz RA, Pacala SW, Winebrake JJ, et al. Greater focus on methane leakage from natural gas infrastructure, Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS), April 24, 2012.
4. Howarth RW. A bridge to nowhere: methane emissions and the greehouse footprint of natural gas. Energy Science & Engineering. Mai 2014. Doi: 10.1002/ese3.35.
5. Heath GA, O’Donoughue P, Arent BJ, and Bazilian M. Harmonization of initial estimates of shale gas life cycle greenhouse gas emissions for electric power generation. Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS), 21. Juli 2014.
6. Brandt AR, Heath GA, Kort EA et al. Methane leaks from North American natural gas systems . Science 14, February 14, 2014 (Vol 343)
7. Schneising, O., J. P. Burrows JP, Dickerson RR, Buchwitz M, Reuter M, Bovensmann H. Remote sensing of fugitive methane emissions from oil and gas production in North American tight geologic formations, Earth’s Future, 2, 2014, doi:10.1002/2014EF000265.
8. Stokes S, La M, Lowe M, Panny M. The Emerging U.S. Methane Mitigation Industry. Datu Research LLC, October 2, 2014. http://www.edf.org
9. International Energy Agency. World Energy Outlook 2011. International Energy Agency, Paris, 2011
10. International Energy Agency. Energy Technology Outlook 2014 – Hardnessing the energy potential.IEA, 2014 http://www.whitehouse.gov/blog/2014/03/28/strategy-cut-methane-emissions11. Statham B, Frei C, N Bartlett N, Gilfillan S, Reiner D, Whittington E. . University of Cambridge, World Energy Council, Juni 2014.12. , whitehouse.gov.13. , Wikipedia.14. , Wikipedia15. , Daily Mail.16. Petroleumstilsynet. . Hovedrapport – Utviklingstrekk 2013 – Norsk sokkel, s. 75. Petroleumstilsynet 24. april 2014.17. Vinnem JE, Røed W. . SPE Economics and Management, 2014 (6) 2, 88-99.18. Mitchell C, Sweet J, Jackson T. Energy Policy, 1990, 18, (9), November 1990, 809-18. doi:10.1016/0301-4215(90)90060-H19. Shearer C , Bistline J, Inman M, J Davis SJ. . Environ. Res. Lett. 9 (2014) 094008 (8pp)20. Davis SJ, Shearer C. Climate change: . Nature, 514, 436-437, 23. October 2014. Se også .21. , Worldwatch.22. , Stavanger Aftenblad 24. oktober 2014.23. de Vos R, Breevoort P, Hagemann M, Höhne N. . Open Climate Network, Ecofys, October 2014.
