De siste månedene har det rast en kraftig debatt om petroleumsforskning ved norske universiteter, etter at forskere og studentgrupper ved Universitetet i Bergen kritiserte fornyelsen av Akademiaavtalen universitetet har med Statoil. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, skrev til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å be om råd i debatten i januar. Komiteen valgte i sitt arbeid å løfte spørsmålet opp på nasjonalt plan, og ba om innspill fra samtlige norske universiteter.

18. juni kom NENT med sin uttalelse, flere måneder senere enn opprinnelig planlagt. Heldigvis. I stedet for en generell formulering eller kommentar til en enkeltsak, har komiteen foretatt en bred og grundig drøfting av petroleumssatsing i lys av dagens klima- og miljørealiteter og universitetenes samfunnsansvar. Det er den samlede forskningen som må vurderes, skriver de, ikke bare enkeltprosjekter. Hovedkonklusjonen er tydelig:

«NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.»

Dette gjelder ikke bare industrisamarbeid, men adresserer forskningen som helhet. NENT problematiserer også de politiske føringene fra departementene om fortsatt satsing på petroleum, og hvordan dette henger sammen med klimaforliket og den fornybare forskningen. De frykter et ansvarsvakuum der verken departementene eller universitetene tar ansvar for å gjøre en helhetlig vurdering av den samlede innsatsen på petroleumsfeltet, og finner det «slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen».

Like slående er det at det per i dag ikke finnes noen fullstendig oversikt over hvor omfattende samarbeidet med sektoren er i Norge, eller hvordan finansiering av dette arbeidet er strukturert. NENTs oppfordring til åpenhet på dette området ønskes velkommen.

Petroleumsnæringen må bidra til omstilling

Flere av universitetene hevder at verdens energibehov og fortsatte etterspørsel etter fossil energi rettferdiggjør at de satser så tungt på dette området, men problematiserer ikke de langsiktige konsekvensene av fortsatte utslipp av CO₂ og en kunnskaps- og teknologiutvikling i strid med togradersmålet.

Reaksjonene fra Gunnar Hjelmtveit Lille og Karl Johnny Hersvik i OG21-utvalget under Olje- og energidepartementet er symptomatiske for den konserverende tankegangen: Her hevdes det at dagens petroleumssatsing verken fortrenger fornybar energi eller er i strid med FNs klimamål, og at kompetansen fra petroleum har overføringsverdi. Hvorfor denne overføringen skal forsinkes ytterligere gitt dagens klima- og miljørealiteter, evner OG21 ikke å forklare. Her er derimot NENT klare i sin tale om at petroleumsnæringen må bidra til omstilling, ikke til å konservere en utvikling som ikke er bærekraftig. Komiteens spørsmål om de større linjene er i så måte verdt å gjengi i sin helhet: