De siste månedene har det rast en kraftig debatt om petroleumsforskning ved norske universiteter, etter at forskere og studentgrupper ved Universitetet i Bergen kritiserte fornyelsen av Akademiaavtalen universitetet har med Statoil. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, skrev til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å be om råd i debatten i januar. Komiteen valgte i sitt arbeid å løfte spørsmålet opp på nasjonalt plan, og ba om innspill fra samtlige norske universiteter.

18. juni kom NENT med sin uttalelse, flere måneder senere enn opprinnelig planlagt. Heldigvis. I stedet for en generell formulering eller kommentar til en enkeltsak, har komiteen foretatt en bred og grundig drøfting av petroleumssatsing i lys av dagens klima- og miljørealiteter og universitetenes samfunnsansvar. Det er den samlede forskningen som må vurderes, skriver de, ikke bare enkeltprosjekter. Hovedkonklusjonen er tydelig:

«NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.»

Dette gjelder ikke bare industrisamarbeid, men adresserer forskningen som helhet. NENT problematiserer også de politiske føringene fra departementene om fortsatt satsing på petroleum, og hvordan dette henger sammen med klimaforliket og den fornybare forskningen. De frykter et ansvarsvakuum der verken departementene eller universitetene tar ansvar for å gjøre en helhetlig vurdering av den samlede innsatsen på petroleumsfeltet, og finner det «slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen».

Like slående er det at det per i dag ikke finnes noen fullstendig oversikt over hvor omfattende samarbeidet med sektoren er i Norge, eller hvordan finansiering av dette arbeidet er strukturert. NENTs oppfordring til åpenhet på dette området ønskes velkommen.

Petroleumsnæringen må bidra til omstilling

Flere av universitetene hevder at verdens energibehov og fortsatte etterspørsel etter fossil energi rettferdiggjør at de satser så tungt på dette området, men problematiserer ikke de langsiktige konsekvensene av fortsatte utslipp av CO₂ og en kunnskaps- og teknologiutvikling i strid med togradersmålet.

Reaksjonene fra Gunnar Hjelmtveit Lille og Karl Johnny Hersvik i OG21-utvalget under Olje- og energidepartementet er symptomatiske for den konserverende tankegangen: Her hevdes det at dagens petroleumssatsing verken fortrenger fornybar energi eller er i strid med FNs klimamål, og at kompetansen fra petroleum har overføringsverdi. Hvorfor denne overføringen skal forsinkes ytterligere gitt dagens klima- og miljørealiteter, evner OG21 ikke å forklare. Her er derimot NENT klare i sin tale om at petroleumsnæringen må bidra til omstilling, ikke til å konservere en utvikling som ikke er bærekraftig. Komiteens spørsmål om de større linjene er i så måte verdt å gjengi i sin helhet:

«Hva er de sentrale kunnskapsutfordringer vi står overfor, og hvordan skal vi møte dem? Bidrar universitetene samlet sett til en videreutvikling av dagens samfunn, eller er den en konstruktiv aktør i å vri utviklingen? Hva slags plass skal forskning som er med på å forlenge oljealderen ha på forskningsinstitusjonene? Binder samarbeidet med petroleumsnæringen i for stor grad opp intellektuell kapasitet og kompetanse over tid? Bidrar petroleumsfinansiert forskning til en legitimering av at en omstilling ikke haster?»

Dette er ikke spørsmål NENT verken kan eller bør svare på, men de sender kraftige signaler til samtlige norske utdanningsinstitusjoner og universiteter – og spesielt til dem som styrer satsinger, prioriteringer og pengestrømmer.

Universitetene må følge opp

En gjennomgang av de ulike universitetenes svarbrev til NENT viser at det kun er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som har en offensiv og eksplisitt strategi (pdf) for å møte de store globale utfordringene og sikre fremtidens livsgrunnlag gjennom sin forskning. De siste 10 år har de kun hatt én avtale med Statoil, og dette dreide seg om småoppdrag.

Ved UiB sammenfaller offentliggjøringen i tid med nytt strategiarbeid for universitetet. Det betyr at rektor Olsen samme dag som NENT kom med sin uttalelse kunne annonsere at UiB allerede er i gang med omprioriteringer i tråd med anbefalingene fra NENT. Skal de leve opp til utfordringene, må slike spørsmål gjennomsyre prioriteringene ved hele universitetet, ikke bare ett strategiområde. Det samme må bli tilfelle ved Universitetet i Oslo og NTNU, der ledelsen har vist seg betydelig mindre mottakelig for debatt.

NENTs uttalelse løfter debatten om petroleumsforskning til et nytt nivå med klare krav til at universitetene går i front for omstilling og bærekraft. Vurderingen legger en ny ramme rundt universitetenes ansvar og nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn, og inviterer til videre debatt som fremmer denne omstillingsprosessen. Nå er det opp til universitetene, fra ledelse til forskere og studenter, å ta ballen videre på sin hjemmebane og på nasjonalt plan.