Biogass – del av landbrukspolitikken?

Stortinget vedtok i 2009-10 Landbrukets klimamelding (Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, St.meld. nr. 39). Meldingen som Stortinget inkludert Frp vedtok enstemmig fastslo et mål om at 30 prosent av all husdyrgjødsel skulle gå til biogassproduksjon innen 2020.

Som kjent er 2020 rett rundt hjørnet, og omtrent ingenting har skjedd. Enkelte pilotanlegg er bygd (fire for husdyrgjødsel), og en god del midler er gitt til forskning og utvikling. Men 900 anlegg skulle vært bygd hvert år om målet skulle vært nådd, ifølge Zero.

Klimameldingen i 2012 snakket mye om biogass, men var sparsom med virkemidler og tiltak. Så kom Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i forrige uke med sitt utkast til biogasstrategi som opposisjon og regjering ble enige om i etterkant av Klimameldingen, og som avfallsbransjen har etterlyst. Utkast til strategi er oversendt Miljøverndepartementet.

Strategiutkastet omtaler husdyrgjødsel som området med størst potensial, sammen med husholdnings- og næringsavfall. På tross av det mener vi landbrukets muligheter og behov er lite representert. Man ser på landbruket som leverandør av gjødsel, ikke som mulige anleggseiere og aktører i en ny biogassbransje.

Det legges opp til noen få gigantanlegg for husdyrgjødsel, 38 industrianlegg og 55 store fellesanlegg. Dette mener vi er fullstendig urealistisk gitt landbrukets struktur i Norge. Det vil medføre enorme utfordringer med logistikk og transport på et allerede belastet veinett.

Vi mener at landbruket må komme mye mer på banen i debatten om denne strategien, og vi etterlyser en langt større satsing fra landbrukets aktører i å etablere virkemidler som faktisk gir resultater.

Vi for vår del er ikke i tvil om hva som vil fungere for å få realisert mer utbygging: Gi driftsstøtte til bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg. Vi er flere bønder som er klare til å bygge hvis vi får 50 kroner per tonn. Teknologien er kjent og det finnes flere aktører i bransjen med erfaring som er klare.

Et mindre anlegg med 5.000 tonn per år vil da få 250.000 kroner i driftsstøtte. Vi vil relativt raskt kunne se 10 nye anlegg bli bygd med en slik ekstrakostnad på 2,5 millioner kroner. Ordningen vil fungere med etablerte støtteordninger uten problemer med ESA. Den vil være nøytral i forhold til anleggsstørrelse og valgt teknologi. Med 14 anlegg ville vi i hvert fall kunne si at vi var på vei.

I stedet har staten foreslått 15 kroner per tonn i siste jordbruksforhandling. Det blir påfallende lett å se avstanden mellom de fagre politiske løfter og mål og klimapolitikk i praksis.