De store pengene har for alvor begynt å rulle til omstillingen fra fossil energi til et samfunn basert på lav- og nullutslippsteknologi.

De samlede globale investeringene i teknologier for det grønne skiftet summerte seg i 2023 til 1800 milliarder dollar, ifølge tall samlet inn av analysebyrået BloombergNEF (se figur). Det er ny rekord og en oppgang på 17 prosent fra 2022.

Investeringene i de grønne teknologiene er nå langt høyere enn i fossil energi. I 2023 ble det investert 1100 milliarder dollar i kull, olje, gass og kraft uten karbonfangst.

Under klimatoppmøtet COP28 i Dubai ble landene enige om å innlede en omstilling vekk fra fossil energi. Stadig økende investeringer til tross, betydelig mer kapital må stilles til rådighet for energiomstillingen hvis verden skal bevege seg mot netto nullutslipp og dermed innfri klimamålene i Paris-avtalen, viser BloombergNEFs beregninger. Verden må investere i gjennomsnitt 4840 milliarder dollar årlig i resten av 2020-årene, nesten tre ganger nivået i 2023.

Det ble investert mest i sektorene elektrisk transport og fornybar energi i 2023.

Slik utviklet sektorene seg i 2023

Hovedpunkter i utviklingen på de ulike teknologiområdene:

• Fornybar energi: 623 milliarder dollar (opp 8 prosent) gikk til fornybar energi i 2023, hovedsakelig sol- og vindkraft. Les mer om fornybar energi nedenfor.
• Elektrisk transport: Passerte fornybar energi og ble størst av teknologiområdene for første gang. I 2023 gikk 634 milliarder dollar til sektoren, en økning på 36 prosent. Dekker elektriske biler, varebiler og busser samt lade-infrastruktur. Les mer om elektrifiseringen av transport i en egen faktaartikkel.
• Kraftnett: Her ble det investert 310 milliarder dollar i 2023. USA investerte 87 milliarder, Kina 79 og EU 60 milliarder dollar. Tall for denne sektoren er inkludert i figuren over fra 2020.
• Elektrifisert varme (varmepumper): Det ble investert 63 milliarder dollar i varmepumper til boliger globalt i 2023, en liten nedgang fra året før.
• Grønn industri: Grønt stål, sirkulærøkonomi, bioplast og grønn ammoniakk. Her ble det investert 49 milliarder dollar, opp fra 45 i 2022.
• Karbonfangst og -lagring: Investeringer på 11 milliarder dollar, nær en dobling fra nivået i 2022.
• Energilagring: Investeringer i energilagring, dominert av batterier, var på 36 milliarder dollar, også en stor økning på 77 prosent.
• Hydrogen: I 2023 ble det investert 10,4 milliarder dollar, nær tre ganger så mye som i 2022. Medvind fra politikk og marked gjør at det er ventet økte investeringer de kommende årene. Hydrogen kan spille en viktig rolle på flere områder i omstillingen, både i industrien, energilagring og transport.
• Kjernekraft: Her ble det investert 32,7 milliarder dollar i 2023, omtrent det samme som i 2022.

Tallene inkluderer både store infrastrukturprosjekter (som havvind, hydrogen og kjernekraft og produksjonsanlegg) og forbrukerrettede produkter (som elbiler, varmepumper og småskala solenergi). Summene gjelder hovedsakelig investeringer i konkrete prosjekter, ikke kapital investert i selskaper.

Kostnadsutvkling i fornybar

I 2023 ble det installert rundt 510 GW med ny fornybar kraft i verden, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det var ny rekord og hele 50 prosent mer enn i 2022. Solceller sto alene for tre firedeler av den nye kapasiteten. Kina installerte i 2023 like mye solceller som hele verden klarte i 2022.

Kostnadsfall i sol- og vindkraft har over tid gjort at man får stadig mer kraft for investeringene. Strøm fra solceller (store anlegg) ble hele 89 prosent billigere i løpet av perioden 2010–21, ifølge rapporten Renewables Global Status Report 2022. Landbasert vindkraft ble 64 prosent billigere , og prisen på havvind falt med 58 prosent. Dette er globale referansepriser der kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering er inkludert (LCOE).

Fra 2020 observerte analytikere et trendbrudd: Prisstigning på mange råmaterialer som stål til vindkraftanlegg og polykrystallinsk silisium til solceller bidro til prisøkning på sol- og vindkraft.

For solceller var prisøkningen kortvarig: Hurtig utbygging av produksjonskapasitet, særlig i Kina, førte til et prisfall på moduler på hele 50 prosent i 2023, ifølge IEA. Overkapasiteten er stor: Økningen i produksjonskapasitet har vært så stor at det ifølge BloombergNEF ikke vil være behov for nye produksjonsanlegg for å dekke forventet etterspørsel før 2030.

Innen vind, og særlig havvind, har imidlertid prisøkningene fortsatt, og renteøkninger har også rammet lønnsomheten. Flere prosjekter ble stoppet eller utsatt i 2023 og auksjoner avsluttet uten bud. IEA har derfor justert ned sine forventninger til utbygging av vind utenfor Kina.

Sol og vind størst

Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Det meste av økningen kommer fra installasjon av ny sol- og vindkraft.

• Les også: Kull, fornybar og atom – slik er den globale kraftmiksen

I 2020 gikk den totale kapasiteten av sol- og vindkraft på verdensbasis for første gang forbi vannkraft, ifølge statistikk fra organisasjonen IRENA (tallene i figuren under avviker noe fra tallene for øvrig i artikkelen pga. metodeforskjeller).

Alle skal med?

Et mål for investeringene i fornybar energi må være en større regional bredde. Men dette har ikke gått riktig vei de siste par årene. Over 90 prosent av økningene i investeringer siden 2021 har skjedd i rike land og Kina, skriver IEA i rapporten World Energy Investment 2023.

I BloombergNEFs oversikt for 2023 sto Kina, USA, EU, Storbritannia og Japan for drøyt 80 prosent av investeringene i teknologier for det grønne skiftet. Kina var landet som investerte klart mest i 2023 med 676 milliarder dollar, 38 prosent av de globale investeringene. Deretter fulgte USA (303) og Tyskland (95). EU samlet investerte 341 milliarder dollar.

De resterende snaue 20 prosent gikk til resten av verdens land. Dette inkluderer Brasil med 34,8 milliarder dollar og India med 31,4 milliarder.

Det er lyspunkter i utviklingsland, som for solenergi i India og Brasil. Men høyere renter, uklare politiske rammevilkår og markedsløsninger, svekket økonomi i energiselskaper og høye kapitalkostnader holder investeringer nede i mange land.

I Afrika har investeringene i solenergi til og med falt de siste årene.