Er elektrifisering av sokkelen et godt klimatiltak? - Energi og Klima

Er elektrifisering av sokkelen et godt klimatiltak?

Verken fra et økonomisk eller teknologisk synspunkt er elektrifisering et godt klimatiltak.

14 kommentarer

Grunnen til at sokkelen ikke er elektrifisert allerede er manglende lønnsomhet. Kostnader ved klimagassutslipp er allerede innbakt ved at oljesektoren både må kjøpe kvoter og betale klimaavgifter. Denne sektoren er pålagt de største kostnadene ved klimagassutslipp av alle i norsk økonomi. Fortsatt er elektrifisering ulønnsomt. Da er elektrifisering heller ikke et godt klimatiltak i forhold til hva vi alternativt kan få igjen av reduksjon i klimagassutslipp ved andre tiltak. For eksempel kan en ved å kjøpe kvoter i det europeiske kvotemarkedet og la være å bruke disse oppnå betydelige utslippsreduksjoner for samme beløp. Økonomisk er dermed dette ikke et godt klimatiltak.

Men kan andre kriterier gi andre svar? På sokkelen benyttes gass for å produsere elektrisitet i dag, og med elektrisitet fra land ville vi dermed unngå klimagassutslipp fra kraftverkene på sokkelen. Flere motforestillinger er relevante:

Energiduellen: Elektrifisering av sokkelen

Les duellantens svar: Berit Tennbakk (Thema) mener at elektrifisering av sokkelen kan være et godt klimatiltak.

Les også: Alle energiduellene.

  1. Elektrisiteten fra land vil alternativt bli brukt i det europeiske kraftmarkedet i konkurranse med kull og gasskraft. Utslippene fra europeiske kraftverk går opp og den isolerte nettoeffekten på utslippene er tvilsom.
  2. Gassen som ikke blir brent i kraftverk på sokkelen brukes til andre formål:
    1. Pumpe tilbake til brønnen. Trykket øker og mer olje vil i neste omgang gi økte klimagassutslipp ved bruk
    2. Direkte brenning gir like store utslipp
    3. Eksport sammen med annen gass. Da kan den erstatte kull i Europa og isolert sett redusere utslippene, men…
  3. …siden kvotemarkedet regulerer totalutslippene, vil redusert utslipp i Norge øke utslippene i andre deler av kvoteområdet, altså får vi kun lavere kvotepris og ikke redusert utslipp totalt.
  4. Eksport utenfor kvoteområdet vil øke utslippene.

Heller ikke fra teknologiske synspunkter vil altså elektrifisering være et godt klimatiltak.

Hva med den langsiktige effekten på kvotemarkedet? Tiltak utenom kvotemarkedet for å redusere klimagassutslipp i Europa de siste 5 årene har kun bidratt til å redusere kvoteprisen, ikke tilstramming i kvotemarkedet. Dette argumentet holder dermed ikke for at elektrifisering skulle være et godt klimatiltak.

Hva så med lang sikt og overgang til fornybarsamfunnet? Slike enkelttiltak er ikke teknologidrivende da jo teknologien allerede er velkjent. Dessuten ødelegger det markedet for det som virkelig er teknologidrivende – kostnadene – det vil si prisen på kvoter.

Svaret er derfor – elektrifisering er ikke et godt klimatiltak.

Bli abonnent!

14 kommentarer

  1. Peter M Haugan

    Peter M Haugan

    Torstein Byes bombastiske konklusjon ser ut til å bygge på en forutsetning om at elektrifisering ville måtte skje ved å dirigere allerede utbygd elkraft på land bort fra nordiske/europeiske energimarkeder til dedikert bruk på sokkelen. Hvis ny elkraft derimot kommer fra utbygging av hav-vind, ville det være nettopp teknologi-drivende, og ha langsiktig effekt for overgangen til fornybarsamfunnet. Hav-vind er i det vanskelige stadiet der utbygging i liten skala ikke er lønnsomt for eier. Men potensialet for lønnsomhet vil være tilstede etter demonstrert storskala utbygging. I denne sammenhengen er skattemessig favorisering av investering i offshore gassturbiner fremfor hav-vind direkte omstillingsdempende. Ordninger som heller favoriserte havvvind ville gi klimavirkning.

    • Torstein Bye

      Nei Petter, det er ikke min forutsetning. Forutsetningen er at Norge deltar i kvotemarkedet slik jeg forklarte, og det gjør vi jo.

  2. Ivar Lotsberg

    All produsert elektrisk energi blir alt brukt. Blir meir brukt på sokkelen, blir det mindre til andre formål. Ingen netto klimafordel!

  3. Endre Tvinnereim

    Forfatteren sier at «…siden kvotemarkedet regulerer totalutslippene, vil redusert utslipp i Norge øke utslippene i andre deler av kvoteområdet». Dette er empirisk feil. Utslippene i EUs kvotehandelssystem har vært godt under kvotetaket hvert år siden 2009, og overskuddet på kvoter nærmer seg to milliarder tonn. Konklusjonen blir at reduserte utslipp i ETS-sektorer i Norge, f.eks. på sokkelen, neppe vil føre til økte utslipp noe annet sted i Europa.

    • Torstein Bye

      Som jeg forsøkte å spørre Point Carbon om i går og som det framgår av mitt innlegg over: Hvis vi har et overskudd i et slikt marked må prisen være null siden det da ikke er noen restriksjon. Vi har som innlegget sier et overskudd men samtidig en positiv pris. Det betyr at noen må ha trukket tilbake kvoter ellers ville ikke detet markedet funnet noen løsning på prisproblemet. Et svar kan være at bedrifter spekulerer i at kvotepris skal øke og dermed holde tilbake til senere perioder. Men da vil det selges mer kvoter senere og resonnementet for Kyotoperioden holder. Jeg er i ferd med å sjekke opp hvordan disse kvotene er tatt ut av markedet, for det må de ha blitt ellers intet marked. Så vil jeg komme tilbake spørsmålet om hvordan dette påvirker mine konklusjoner. Men enhver som har lært om markeder vet at det må være både et tilbud og en etterspørsel for å finne en pris. Etterspørselen alene kan ikke finne en markedsløsning. Tilbudssiden er da de kvotene som er bestemt. derfor må noen her sannsynligvis ha grepet inn og fastsatt lavere kvoter for markedet. Følg med……..mer kommer. Kunne vørt interessant å høre hvordan Tvinnereim forklarer dette puslespillet, eller konkluderer han ut fra magefølelser. Det er en fordel å prøve å forstå mekanismene.

      • Endre Tvinnereim

        Bye har helt rett i teorien, og det er ganske komplisert arbeid å gjøre rede for alle mekanismene og strategiene som gjør at vi har både et overveldende overskudd på kvoter (ca. 100% av årlig tildeling så langt) og samtidig en kvotepris på rundt 5 euro per tonn. Jeg prøver å si noe om dette i artikkelen «The bears are right» her: http://rokkan.uni.no/rPub/files/338_wp_2_2014__tvinnereim.pdf

        Jeg støtter meg på følgende punkter når jeg hevder at redusert utslipp fra norsk sokkel sannsynligvis ikke vil øke utslipp i andre ETS-sektorer:
        1. Det at antallet kvoter over tid blir høyere enn totale utslipp er ikke bare noe som har skjedd i EU ETS, men også i alle andre systemer for handel med utslippsrettigheter, som RGGI og Acid Rain Program i USA, og det er ikke bare grunnet finanskrisen.
        2. Selv om man kan tjene penger på virksomhet som slipper ut CO2 (f.eks. kullkraftverk) betyr det ikke at utslipp automatisk øker når kostnaden ved utslipp faller: Man må likevel betale for kullet og gassen man bruker, og denne må være fordelaktig i f.eks. kraftmarkedet før man velger å produsere.

        Men hvis økende kvoteoverskudd er regelen heller enn unntaket, hvorfor faller så ikke prisen til null?
        1. Noe av svaret henger sammen med konservative og passive tilnærminger i større grad enn aktive beslutninger om å holde tilbake kvoter. Mitt inntrykk er at bedrifter, heller enn å selge kvoter i dag for en lav pris på 5 euro, velger å legge dem i skuffen. Da kan man i hvert fall ikke klandres hvis prisen neste år hopper til nye høyder. Hvis man har fått kvotene gratis, blir en beslutning om ikke å selge heller ikke noe problem i regnskapet eller noe man trenger å forklare overfor styret.
        2. På samme måte er det sannsynlig at bedrifter som velger å sitte på sine kvoter tillegger disse en viss opsjonsverdi. Erfaringen fra fase 1 i EU ETS var nettopp at prisen brukte uforholdsmessig (og uventet) lang tid på å reflektere forholdet mellom tilbud og etterspørsel, siden aktører ikke tok seg bryet med å selge, eller ikke turde å selge, siden de hadde begrenset tid til å sette seg inn i hvordan markedet fungerer.
        3. En slik opsjonsverdi kan understøttes av muligheten for at EU trekker ut flere kvoter av markedet, noe som ikke skjedde i fase 1 men som er blitt aktualisert av beslutningen om å utsette («backloade») auksjonering av 900 millioner kvoter i 2013-15.
        4. Hvis prisen er null, vil ingen gidde å handle. Markedspris er normalt definert som prisen i sist observerte transaksjon, og kvoter vil alltid ha en positiv verdi for dem som trenger å bruke dem. Ser vi på Acid Rain Program i USA, som startet i 1995 og har et enormt kumulativt kvoteoverskudd, så er prisen per kvote fremdeles 35 cent i siste auksjon.

        Ellers er jeg enig med Bye i at vi har bruk for mer innsikt i hvilke mekanismer som ligger under dette markedet. Kanskje vi kan foreslå at Point Carbon graver litt mer i dette i sin årlige spørreundersøkelse blant markedsaktørene.

        • Torstein Bye

          Jeg er av begrunnelsene dine at de hovedsakelig går på å utsette bruk av kvotene til senere peridoer fordi de tror at de er mer verdt senere. Jeg nevnte dette som en mulighet på seminaret men Schjølset i PoitCarbon avviste det. men om detet er grunnen så gjelder faktisk min påstand fortsatt – i løpet av perioden vil effekten være slik jeg sa om ikke på enkeltår.

          • Henrik Hasselknippe

            Hei Endre og Torstein,

            Takk begge for en interessant diskusjon, som jeg først leste i dag. Beklager at jeg kommer sent inn i taklingen her.

            Jeg er ikke så opptatt av elektrifisering eller ikke, men spm om «hvorfor kvoteprisen ikke er null» ligger mitt hjerte nært. En faktor som nesten aldri nevnes i offentlige/akademiske diskusjoner om kvotemarkedet er «cost of carry» eller kvoteprisens rentekurve. Etter mitt syn er dette en minst like viktig faktor som kvoteprisen selv, kanskje viktigere når det gjelder hvor mange kvoter som er i omløp til enhver tid. Så godt som alle tradere jeg snakker med bruker dette som en av de ledende indikatorene i sine handelsstrategier – jeg vil anslå at så mye som 50-60% av handelsvolumet har blitt styrt av dette.

            Kort fortalt, selv om dere sikkert begge vet dette, så er cost-of-carry bestemt av prisforskjellen mellom ulike kontraktterminer. Feks, gårsdagens sluttkurs på EUA Dec-14 var €5.57 og Dec-15 var €5.75, som gir en C-of-C for 2015/2014 på 3.2%. Med andre ord, dersom man kjøper X tonn Dec-14 og samtidig selger X tonn Dec-14, vil man ha en avkastning på 3.2%.

            Hvorfor er dette viktig for omsetningen i markedet? Avhengig av hvor mye man må betale for penger – og i mange banker har det vært veldig billige penger i mange år – vil dette være en enkel inntektskilde. Og for industriselskaper med kvoter på bok vil det være en enkel måte å ta opp et lån med sikkerhet I kvotene. Så når kvoterenten har ligget på over 5% som den stort sett har gjort frem til begynnelsen av 2013 (opp til 8-9% i perioder), vil det føre til stor omsetning i markedet. Bankene har da kunnet kjøpe kvoter med direkte leveranse (spot) fra industriselskaper og solgt de samme kvotene for fremtidig leveranse, enten tilbake til det samme selskapet eller i markedet. Banken har da en bokført inntekt på +5% mens industriselskapet «betaler» den samme prosenten for å få penger på bok – i en periode hvor de kanskje har hatt vanskelig for å få andre type lån. Det viktige er altså ikke kvoterenten i seg selv, men kvoterenten relativt til feks lånerenten for industriselskaper og bankens internkostnad for penger til handelsdesken.

            Kvoterenten har nå ligget på 3-4% siden juni 2013 og i samme periode har kvoteprisen ligget mer eller mindre stabilt rundt €5. En avkastning under 5% er ikke interessant for bankene, så mye av denne handelen har nå tørket opp. I et marked med overskudd av kvoter ville prisen garantert vært nærmere null så fremt det hadde vært penger å tjene på renten i dag. Men det er det altså ikke og dermed blir ikke kvotene solgt – som jo fører til at prisen holder seg der den er. Det jeg vel egentlig sier er at kvoteprisen i dagens marked er nesten irrelevant for omsetningen (men bare nesten) og at det er kvoterenten som er styrende. Går renten opp vil vi se mer salg og lavere priser – samtidig vil en økning av prisen ved feks backloading ha liten effekt på omsetningen så lenge renten holder seg lav.

            Hilsen Henrik

  4. Andreas T. Aasheim

    Andreas T. Aasheim

    Professor Bye,

    Ettersom Johan Sverdrup tidligst er oppe og går i 2019 (og med oljeselskapenes historiske evne til å holde såvel tidsplaner som budsjett i mente), har en levetid på 50 år, og fase 3 av EU ETS utløper i 2020 uten at vi vet hva det neste taket blir;

    Gjelder dine forutsetninger fortsatt? Jeg har nemlig to store ankepunkter:
    1) Ved å bygge feltene, som helt riktig er omfattet av ETS, med en løsning som ikke slipper ut Co2 (direkte!), vil fase 4, 5 og sikkert 6 kunne føres lettere med et lavere utslippstak enn om man hadde låst inn 50 år med utslipp. Er det virkelig sånn at man ikke hensyntar de faktiske utslippene i systemet før man setter kvotetaket for neste fase? Og i så fall: Hvorfor i all verden ikke?

    2) Når vi vet det endelige målet for ETS, som er å kutte 85-90 % av de omfattede utslippene innen 2050, vil ikke professoren være enig med meg i at det kun er dersom en elektrifisering av Utsira er blant de 10-15 % dyreste tiltakene elektrifisering ikke bør skje, all den tid utslipp fra Utsira vil fortsette ut over 2050 i tilfelle man ikke elektrifiserer? Hvis «nei», hvorfor ikke?

    • Torstein Bye

      Her er du inne på et veldig viktig punkt. Er det slik at lave kvotepriser vil tilsi en kraftigere tilstramming i neste runde? I littertauren har man studert dette og påvist at det kan være slike effekter. På den annen side har man ikke empirisk erfaring som viser dette – kanskje tvertimot – jfr de sterkt fallende karbonprisene i 2006 og påfølgende manglende innstramming i 2007. Dessuten har EU selv diskutert tilstramming i forbindelse med ny periode men ikke valgt å gjøre dette på tross av lave priser. Det er ulike grunner til dette. Videre har jo EU sagt at de vil, selv om det ikk er vedtatt, stramme til 2,1 prosent per år fram til 2030. De har også sagt at de vil redusere, som du sier med 80-95 % innen 2050. Enhver vettug investor må da ta det med i sine beregninger av lønnsomhet. Hvis ingenting gjøres vil jo karbonprisen bli høy og prosjektet bli mindre lønnsomt, altså gjøre det mer lønnsomt å velge andre løsninger. Alle fremtidige investeringer er selvsagt usikre men det er er en unnlatelsesfeil og ikke ta hensyn til mulige høye karbonkostnader fremover i lønnsomhetsbetraktninger.

      • Andreas T. Aasheim

        Andreas T. Aasheim

        Det er vel ingenting som tilsier at lave kvotepriser per se skal føre til lavere utslippstak, snarere er det vel det faktum at man har kuttet mer enn forespeilet som bør føre til et lavere kvotetak? Prisen er kun et utslag av kuttene.

        Forøvrig unnlater du galant å svare på det jeg faktisk spurte om, og da spesielt spørsmål nummer to. Tillat meg å stille det én gang til.

        Når vi vet det endelige målet for ETS, som er å kutte 85-90 % av de omfattede utslippene innen 2050, vil ikke professoren være enig med meg i at det kun er dersom en elektrifisering av Utsira er blant de 10-15 % dyreste tiltakene elektrifisering ikke bør skje, all den tid utslipp fra Utsira vil fortsette ut over 2050 i tilfelle man ikke elektrifiserer? Hvis «nei», hvorfor ikke?

  5. Torstein Bye

    Til ditt første avsnitt: Hvis du kutter utslipp innenfor kvotemarkedet så faller prisen. Spørsmålet er da om det har konsekvenser for evt kutt i kvotemarkedet i neste runde. Om det er prisfallet eller at du har kuttet mer som påvirker framtidige kutt i kvotemarkedet er spørsmål om høna og egget. De to tingene henger jo sammen.

    Så til ditt andre spørmål (sorry for at jeg ikke svarte på det i forrige runde. , men her kommer det. Politikerne sier at de skal kutte 85-90 prosent av utslippene fram mot 2050. Gitt dette så skal normalt kvoteprisen stige kraftig. Da skal de som skal investere i UH ta hensyn til dette. De må da lage anslag på en slik kvotepris i sine investeringskalkyler. Det er basic. Med 85-90 % kutt fram mot 2050 holder ditt prinsippielle resonnement om at det er de dyreste 10-15 prosent som ikke skal gjennomføres, det følger av at man samfunnsøkonomisk skal investere etter stigende kostnader. Det er også basic. Hvilke prosjekter det medfører finner man ved å regne nåverdi av alle slike investeringer og da betyr profil og levetid noe for konklusjonen på de konkrete prosjektene dette gir. Problemet nå er imidlertid følgende: Politikerne gjennomfører mange tiltak som bidrar til å holde kvoteprisen nede. En «privat» investor som Statoil skal jo i utgangspunktet forholde seg til den fremtidige kvoteprisen. Hadde politikerne konsentrert seg om å sette et lavt kvotetiltak, stramme til dette supplert av FOU-tiltak, og så la det bestemme prisen så ville man få samsvar mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nå roter man det til slik at det ikke blir slikt samsvar. Det er vel en hovedgrunn til de harde frontene i UH prosjektet.

    Nå har jo jeg aldri flagget noe syn om UH-investeringen, fordi jeg ikke kjenner de konkrete beregningene som er gjort godt nok. Jeg har registrert at det er svært divergerende synspunkter på kostnadsanslagene. Men jeg har påpekt at det på tross av kvotemarkedet kan være store forskjeller i privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, som det jo skal korrigeres for. Jeg har også vært tydelig på at det bør skje gjennom kvotemarkedet og ved at en ikke ødelegger dette markedet. Gitt at man har ødelagt kvotemarkedet bør man likevel korrigere for denne forskjellen.

  6. Torstein Bye

    Hei Henrik

    Takker for innlegg Henrik. Dette forteller oss noen interessante ting. For det første at kvotene er fullt konvertible instrumenter ved at de kan utnyttes til handel i rentemarkedene, og det er jo bra og en støtte til påstanden om at kvotemarkedene faktisk er effektive. For det andre er en viktig forutsetning, som følger av det første, at kvotene som kjøpes faktisk kan selges på et senere tidspunkt. Om de ikke kan selges på et senere tidspunkt er det jo et rent verditap (stor negativ avkastning av handelen). Du har altså handel mellom perioder og ikke overskudd, som jo er en tvilsom uttalelse i et fungerende marked med positiv pris. Et spørsmål som jo kan reises er om du kan sitte på dette objektet inn i all evighet (som du jo må hvis det skal ha inndragende effekt) og høste denne avkastningen – neppe. Altså må den trades på et tidspunkt for at avkastningen kan sikres. Mitt resonnementet om at ekstratiltak i Norge ikke påvirker totale utslipp så lenge totalforpliktelsen gjøres opp i kvotemarkedet synes fortsatt gyldig.

Kommentarfeltet er stengt.