Trumps Paris-exit: Vi hadde dårlig tid, nå senkes farten ytterligere

Verden var ikke på bane mot å nå togradersmålet før Donald Trump bestemte seg for å trekke USA ut av Paris-avtalen. Når du allerede er for sen, er ytterligere forsinkelser svært dårlige nyheter.

Den store skaden skjedde da Donald Trump ble valgt til president i fjor høst, ikke nå, skriver Kjetil Lund.

Det kryr av kommentarer om hva det betyr og ikke betyr at Donald Trump trekker USA ut av Paris-avtalen. Fra katastrofe til ingenting.

Realiteten er at ingen av oss vet hva konsekvensene blir, verken på kort eller på lang sikt.

Hiver meg på likevel:

Utslippene på vei ned

Den direkte effekten på de amerikanske utslippene vil trolig være null og niks. Utslippene har lenge vært på vei nedover. Hovedfortellingen er at gass utkonkurrerer kull. Denne markedsdrevne utviklingen vil holde fram en stund ennå. USA ligger faktisk godt an til å nå sine forpliktelser etter Paris-avtalen om 26-28 prosent kutt innen 2025 (målt mot nivået i 2005).

Skal de amerikanske utslippene presses enda lenger ned de neste 10-20 årene, trengs imidlertid politiske tiltak i tillegg. En nasjonal CO2-skatt for eksempel. Men noe slikt ville USA neppe innført under denne administrasjonen uansett.

I så måte skjedde den store skaden ved presidentvalget i fjor høst, ikke nå.

Beslutningen har trolig også en effekt som går motsatt vei: I USA har det de siste årene poppet opp en hel skog av klimatiltak på delstats- og bynivå. USA er et stort og mangslungent land, fullt av gode og initiativrike folk som ikke lar seg pasifisere av at ingenting skjer sentralt. Om noe, tror jeg at denne skogen av tiltak bare vil vokse av presidentens uforstandige beslutning. Se for eksempel reaksjonene fra guvernør Jerry Brown i California eller fra borgermesteren i Pittsburgh, byen som Trump så utaktisk viste til for å forsvare sin beslutning.

Liten effekt på investeringer

Den direkte effekten på investeringer i fornybar eller fossil energi, eller i elektrisk transport, blir trolig også liten. Den pågående og fundamentale endringen av verdens energisystemer (og de fleste andre bransjer) er i stor grad teknologidrevet. Den vil ikke stoppe med Trump. Dessuten vil Trump ikke vare evig. Er du konsernsjef i Volkswagen, i Statkraft, i Statoil eller i et stort investeringsfond, er din investeringshorisont mye lenger enn de neste fire årene.

Ta denne testen på deg selv: Tror du virkelig på en bølge av ny optimisme i kullindustrien etter Trumps beslutning? Neppe.

Tror du nå ikke lenger at elektriske biler vil bli konkurransedyktige om noen få år? Joda, du tror fremdeles det.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Vi går mot en verden med lavere utslipp. Med eller uten Trump. Med eller uten Paris-avtalen.

Farten senkes

Ok, men hva er da problemet, hvis denne beslutningen ikke endrer retningen vi går i?

Problemet er at den senker farten.

Verden var ikke på bane mot å nå togradersmålet fra før. Når du allerede er for sen, er ytterligere forsinkelser svært dårlige nyheter.

Hvordan vil Trumps beslutning senke farten? Forklaringen er at klimaavtaler ikke i seg selv kutter utslipp. Det de gjør, er å bidra med et rasjonale for de beslutningene som faktisk kutter utslippene.

«Vi må innføre dette tiltaket fordi vi har forpliktet oss i Paris-avtalen til å kutte utslippene våre.» Varianter av det argumentet høres ofte i norsk politisk debatt.

I Norge er klimapolitikken godt forankret. I de fleste land er den nasjonale klimapolitikken knapt forankret i det hele tatt. Den kom inn nylig i forbindelse med Paris-avtalen. Motstanden er mange steder stor.

Legg til at det viktigste med Paris-avtalen ikke er forpliktelsene som gjelder nå. Dagens forpliktelser er uansett ikke i nærheten av å bringe verden på bane mot togradersmålet. Det viktigste med Paris-avtalen er at den skal forsterkes hvert femte år. Vi skal alle strekke oss mot høyere og høyere ambisjoner i femårs-sykluser.

Men høyere nasjonale ambisjoner krever forutgående nasjonale prosesser. Disse settes nå i fare. Kortsiktige politikere som ikke er opptatt av klimapolitikk, er ikke unikt for USA.

Nå kan de alle vise til at presidenten i USA – verdens største og rikeste økonomi – ikke bryr seg om å følge opp Paris-avtalen. Hvorfor skal da vi, et langt fattigere land med så mange uløste oppgaver, prioritere denne avtalen?

Dette er den negative effekten av Trumps beslutning. Det er en indirekte effekt, men den kan bli sterk. Hvor sterk denne effekten blir, får vi svaret på i løpet av de neste to tre årene.

Nye fellesskap

En umiddelbar effekt spiller seg imidlertid ut allerede. Den går motsatt vei, og den gir håp: Land finner hverandre i nye fellesskap for å kontre Trumps budskap. Europa og Kina er samstemte om å holde fast ved Paris-avtalen. De europeiske landene knyttes tettere sammen igjen. Nylig hørte vi Indias statsminister Modi og Frankrikes nye president Macron bekrefte sin støtte til Paris-avtalen.

Dette er større enn klima. Det handler om at verden er i ferd med virkelig å ta inn over seg Donald Trumps presidentskap.

Det er bare dager siden president Trump nektet å forplikte USA på Artikkel 5 i Nato om at et angrep på ett land er et angrep på alle. Også det er historisk i sin uforstand.

Så kanskje vil Angela Merkels uttalelse etter G7-møtet om at vi ikke lenger fullt ut kan regne med Amerika, framstå som et like stort veiskille som Trumps nei til Paris-avtalen.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima