Knapper og glansbilder fra «Big Oil»

Ti av verdens største oljeselskaper vil sammen bruke 100 millioner dollar i året de neste ti årene for å fremme CCS og lavere metanutslipp fra gassproduksjon.

2 kommentarer
Sammen med ande internasjonale oljetopper lover Statoils toppsjef Eldar Sætre å bruke 1 milliard dollar over ti år på CCS.  (Foto: Harald Pettersen, Statoil)
Sammen med ande internasjonale oljetopper lover Statoils toppsjef Eldar Sætre å bruke 1 milliard dollar over ti år på CCS. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Ti store oljeselskaper, deriblant Statoil, Total, BP og Shell, har laget noe de kaller Oil and Gas Climate Initiative. Dette er de «progressive» blant oljeselskapene, Exxon og Chevron er ikke med.

Med en lekkasje hos Reuter tidligere i uken som «teaser», var det knyttet en viss forventning til lanseringen av et felles initiativ fra denne gruppen fredag – samme dag som Paris-avtalen trådte i kraft.

Til E24 forteller Statoils toppsjef Eldar Sætre om det nye initiativet. The Guardian har bredere dekning.

Men hva er det de kommer opp med? Penger som monner? Et felles fond med volum for skalering av nullutslipp og fornybar energi slik verden trenger?

Nei, det kommer et løfte om å bruke en lusen milliard dollar over ti år på karbonfangst og lagring og reduksjon av metanutslipp fra gassproduksjon. Altså 1 milliard dollar i året, fordelt på ti selskaper – 100 millioner dollar i året, eller 10 millioner dollar per selskap per år. 10 millioner dollar holder jo knapt til en rørstump på CCS-anlegget på Mongstad eller en årslønn for en toppsjef i et av de store internasjonale oljeselskapene.

Denne satsingen er marginal – hvis oljetoppene mener alvor med at selskapene skal gjøre en innsats mot klimaendringene. De samme selskapene skal samlet investere 90 milliarder dollar i olje og gass i år. Denne Bloomberg-saken har en illustrerende graf.

Jeg er blant dem som mener at det er viktig at de store oljeselskapene tar klima på alvor, og jeg tror det vil være en stor fordel for skalaen og hastigheten på energiomstillingen hvis «big oil» finner ut at det er fornuftig å sette store penger i fornybar energi og nullutslipp, heller enn å tviholde på gamle fossile forretningsmodeller. Derfor har jeg ved mange anledninger gitt «nye» Statoil – post Helge Lund – skryt for å gå i riktig retning.

Men slike saker som dette gjør meg i tvil: Oil and Gas Climate Initiative har nok en positiv virkning i den forstand at de deltakende selskapene retter mer oppmerksomhet mot egne utslipp og muligens gradvis gjør noen interne endringer. Det gamle jungelordet fra journalistikken – «Follow the Money» – er imidlertid en god rettesnor. En milliard dollar er ingenting i konteksten vi snakker om, hvis CCS skal skaleres opp med noe i nærheten av den takten som er nødvendig hvis teknologien skal spille en rolle, trengs det penger i en helt annen skala.

Konklusjonen blir derfor dyster: Big Oils bidrag til energiomstillingen verden sårt trenger – og som må akselereres hvis Paris-avtalen skal oppfylles – handler fortsatt mest om politisk pynt, ikke om investeringer i volumene som trengs.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Jørgen Randers

    Jørgen Randers

    Det er viktig å huske at 1 milliard dollar er nok til å bygge ett fullskala CCS anlegg, som demonstrert ved Boundary Dam i Canada. Så hvis oljeselskapene samarbeidet, burde de kunne bygge ett anlegg i året. Og det er i alle fall en start mot de anslagsvis 10.000 anleggene (for å fjerne 10 GtCO2 pr år) som vil trenges mot slutten av dette århundret for å dra ned CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

    Svar
  2. Frede Cappelen

    Jeg tolker utspillet slik at det skal brukes 1 mrd dollar til utvikling for å skape teknisk og kommersielt grunnlag for å bygge å drive CCS-anlegg. Oljeselskapenes kompetanse er av avgjørende betydning for å sikker lagring i geologiske formasjoner, og det ligger her et forretningspotensial for dem. Oljeselskapene har i lengre tid arbeidet for å redusere fakling fra egen produksjon, bl.a. i samarbeid med World Bank. Erklæringen bærer bud om å heve ambisjonene for dette arbeidet. Det er naturligvis fristende å pirke i oljeselskapenes erklæringer om økt innsats for å få ned sine utslipp av klimagasser, særlig dersom man mener at det beste bidraget vil være at de stoppet med å produsere og levere olje og gass, og heller satset på fornybar energi. Jeg synes det er grunn til å gi honnør til de 10 selskapene at de går så klart ut å markerer at de tar innover seg de globale klimamålene, og at de satser på å redusere egne utslipp og bidra til at CCS kan gjennomføres i global skala. Særlig dersom USAs klimapolitikk ved Trump går inn i et reaktiv fase, er det viktig at oljeselskaper utenfor USA engasjerer seg for å leve opp til de politiske rammebetingelser og markedsutviklingen på energisektoren som vi ser konturene av i etterkant av Parisavtalen. Flere av selskapene som deltar er også igang med å utvide sitt forretningskonsept og satser på produksjon og distribusjon av fornybar energi. Avgjørende for omfanget og tempoet i selskapenes utvidelse av sin forretnings og investeringsportefølje vil avhenge av at implementering av Parisavtalen gjennomføres konsekvent og skaper forutsigbarhet og tro på lønnsomhet for den massive re-allokering vi trenger for å nå klimamålene.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima