«Klimaendringene er kanskje den største langsiktige utfordringen nasjonen og verden står overfor», uttaler president Obama i et lengre intervju i siste episode av Showtimes TV-dokumentar “Years of Living Dangerously” som sendes for amerikanske TV-seere mandag 9. juni. Denne artikkelen bygger på høydepunktene som intervjueren Thomas Friedman publiserte i New York Times 8.juni.

I intervjuet gjør Obama det klart at store olje-, kull- og gassressurser vil måtte bli liggende urørt:

“Vitenskap er vitenskap,” sa han. “Og det er ingen tvil om at hvis vi brenner alt det fossile drivstoffet som er i bakken vil planeten komme til å bli for varm, og konsekvensene kan bli svært alvorlige… Vi kommer ikke til å plutselig slå av en bryter og ikke lenger bruke noe fossilt brensel, men vi må bruke denne tiden klokt, slik at vi får en nedtrapping av fossile brensler som erstattes av rene energikilder som ikke frigir karbon… Jeg har veldig mye tro på å holde fast ved 2 [grader] celsius-taket som et mål.”

På spørsmål om hvorfor han da fortsatt støtter en politikk som handler om å lete etter olje, kull og naturgass?

“Vi må møte folk der de er,” svarer Obama. “Vi har de siste fem årene gått gjennom en tøff økonomisk krise. … Jeg kan ikke alltid starte med klimaspørsmålet, fordi hvis du akkurat nå er bekymret for om du har en jobb eller om du kan betale dine regninger, er det første du ønsker å høre hvordan jeg vil møte disse umiddelbare problemene. En av de vanskeligste tingene i politikken er å få et demokrati til å forholde seg til noe i dag i saker hvor gevinsten eller prisen for ikke å gjøre noe er tiår unna. Det vi forsøker å  gjøre er stadig å finne måter å gjøre fremgang, samtidig som vi erkjenner at vi ikke umiddelbart vil få folk flest til å forlate den gamle bensinbilen «fordi de ikke har råd til en elektrisk bil.”

Presidenten opplyser videre at han daglig får briefing på miljøtrusler.

«Vitenskapsrådgiver John Holdrens presentasjoner viser at belastninger på miljøet nå påvirker både utenriks- og innenrikspolitikken. For eksempel er skogbranner nå en stor og voksende utgift på Innenriksdepartementets budsjett. Og hvis vi må fortsette å finansiere bekjempelse av branner på samme måte som vi har gjort i det siste, er det snart ikke mer penger til alt det andre: bevaring og vedlikehold av skog, blant annet».

Men området der han er mest bekymret, sa Obama, “er hvordan klimaendringer kan ende opp med å ha dyptgripende nasjonale sikkerhetsimplikasjoner i fattigere land. I USA er vi åpenbart bekymret for tørken i California eller orkaner og flom langs våre kyster og muligheten for kraftigere stormer eller mer alvorlige tørkeperioder. Alle disse tingene er saker som berører amerikanske familier. Men når du begynner å se hvordan disse skiftene kan tvinge frem store folkeforflytninger – hele land som kan bli ute av stand til å brødfø seg selv og konfliktene som kan oppstå som følge av det – så er det noe som får din oppmerksomhet. Det er en grunn til at den siste forsvarsplanen («quadrennial defense review”) fra forsvarsministeren og generalstaben identifiserte klimaendringer som en av våre største nasjonale sikkerhetsproblemer. Det gjelder ikke bare selve klimakatastrofene som kan oppstå, det er de samlede påkjenninger som en rekke land vil utsettes for, og faren for krig, konflikt, flyktninger, forskyvning som oppstår fra et klima i endring”, sier Obama, og fortsetter:

«Syria klarte ikke å håndtere en fire-års tørke da det hadde en regjering… Tenk deg hva som vil skje hvis landet får en ny langvarig tørke, etter at krigen har ødelagt halve landet?…. Når folk er sultne, er på flukt, når det er mange unge, særlig unge menn, som er drivende uten framtidsutsikter, da øker grobunnen for terrorisme.”

I intervjuet slår Obama et sterkt slag for å sette en pris på karbonutslipp:

«Hvis det er en ting jeg ønsker å se, vil det være for oss å være i stand til å prise kostnadene for karbonutslipp. … Vi har åpenbart sett motstand fra den republikanske siden på det. Også noen demokrater har vært bekymret for det, fordi regionen deres er svært avhengige av tungindustri og gamle kraftverk. … Men jeg tror fortsatt at jo mer vi kan vise prisen på passivitet – at milliarder og potensielt billioner av dollar kommer til å gå tapt fordi vi ikke gjør noe med det – så vil det til slutt gjøre oss i stand til å si, ‘La oss gå videre og hjelpe markedet til å motvirke klimaendringer.’ “

I dette bildet, sier Obama, er naturgassen både «en velsignelse og en forbannelse. Naturgass avgir bare halvparten så mye karbondioksid som kull ved forbrenning», understreket Obama, samtidig som han advarer mot metanlekkasjer i forbindelse med utvinning og transport av gass.

«Naturgass er et nyttig bro” mellom “hvor vi er akkurat nå, og hvor vi ønsker å være, med hele økonomien basert på helt ren energi.»

På spørsmål om hva han tenker om at det finnes klimafornektere i Kongressen, svarer presidenten:

“Det er frustrerende når vitenskapen er så klar. … Vitenskapen er overbevisende. Menneskeskapte klimaendringer er ikke noe vi har råd til å fornekte. Og hvis du bekjenner lederskap i dette landet på dette tidspunktet i vår historie, så er du nødt til å anerkjenne at dette kommer til å være en av de mest betydelige langsiktige utfordringene, hvis ikke den viktigste langsiktige utfordringen, som dette landet og jorden står overfor. Den gode nyheten er at velgerne kan komme til å reagere før mange politikere, – folk begynner å se kostnadene ved å rydde opp etter orkaner som Sandy eller tørke i California.”

Presidenten siterer Abraham Lincoln: «Med opinionen er det ingenting jeg kan gjøre, og uten opinionen er det ingenting jeg kan få gjort,», og fortsetter: «Det er en del av jobben min i løpet av de neste to og et halvt år og utover å prøve å endre opinionen. Og måten å skifte opinionen er å virkelig fokusere på det faktum at hvis vi ikke gjør noe, kommer våre barn kommer til å få det verre.»

“Det viktigste er å være på vakt mot kynisme,” avslutter presidenten, og advarer mot å tro at situasjonen er så alvorlig at intet kan bli gjort. «Det er mye vi kan gjøre med det. Det kommer ikke til å skje så fort eller så glatt eller så elegant som vi liker, men hvis vi er utholdende, vil vi gjøre fremskskritt”.